Om noter – urtekst og sånn
Blant de som spiller klassisk musikk, er det masse nerding om utgaver. Vi diskuterer med tidvis liten konsensus (og litt for sportens skyld), men så er det referanseutgavene, utreksten, vi kan komme tilbake til. Disse notene er rett og slett viktige for overlevelsen til den klassiske musikken. De blir utgavene vi kommer tilbake til som spillende mennesker – for å treffe gode valg og lære enda mer.
Av: K Linnea Backe / Foto: K Linnea Backe
Visste du at du kan kjenne komponistens hånd når du spiller et pianostykke av ham? Og her bruker jeg ham, da jeg skriver om såkalt klassisk kunstmusikk som da gjerne er et par hundre år gammel og utdannelsen man trenger for å lage den typen musikk, være komponist på høyt nivå, da dessverre stort sett var forbeholdt menn. Man merker ellers komponisten hånd gjennom strekken ens egen hånd blir utsatt for, størrelsen på akkordene som brukes og hvordan de midlere fingrene må bevege seg i relasjon til de ytre. For eksempel merker man at Johannes Brahms hadde en stor hånd; digre akkorder for små hender å spille, oktavgrep etter oktavgrep og strekk inne i hånden når man spiller mellomstemmer. Hos J.S. Bach var hånden mindre, man kjenner det på omfanget på bevegelsene han forlanger av utøveren.
Komponistenes måte å skrive ned musikken på forteller også mye om både dem selv og hva som var vanlig da de levde. J.S. Bachs notebilde inneholder tilsynelatende lite informasjon når man bruker en såkalt urtekst. Mengden informasjon i notebildet utvikler seg mer og mer utover fra W.A. Mozarts tid og senere med enda mer tegn i notene. På J.S. Bachs tid, var det forventet at man kjente fremføringspraksis og tolket notebildet ut fra denne kunnskapen, var en slags medkomponist med andre ord. Finner man en Bach-note med mange tegn type buer, staccato-tegn, tempoangivelser og instruksjoner for styrkegrad, kan man med stor fordel være kritisk. Det kan være fint gjort, men det er liten sjanse for at det er slik J.S. Bach skrev ned musikken han lagde. Det har altså vært andre som har bearbeidet hans notebilde og spørsmålet er da; hvem er så de og hva har deres innspill betydd for hvordan musikken i noteheftet kommer til å bli spilt? Notasjon er virkelig full av interessante mysterier som må løses. I musikk fra det tyvende århundre, er det f.eks. en norsk komponist som gjerne setter tre forskjellige aksenter over en enkelt note og aldri lar deg glemme at han snakket italiensk – kjempefin musikk altså, men man kan få skuldrene oppunder ørene av mindre. Hva mente komponisten egentlig med alt dette?!?
Eksempel på urtekst; her en klaversonate av Beethoven.
En urtekst er altså en note som er en forskningsutgave – basert på grundig forskning av de mest troverdige, originale kildene man kan finne, kilder som altså stammer så direkte fra komponistens hånd som over hodet mulig. Noter i en urtekst er også ofte påkostet et vakkert trykk, god innbinding og godt papir, slik at de varer lenge og er gode å jobbe med. Anerkjente forlag med urtekst-utgaver er bl.a. Henle Verlag, Wiener Urtext Edition og Bärenreiter Verlag. Det finnes også opptrykk av tidligere urtekster, men forskningen går videre, også når det kommer til noter. Henle Verlag har for noen år siden fått pianisten András Schiff til å lage en del fingersetninger for seg, blant annet til J.S. Bachs Das Wohltemperierte Klaver, Dvoraks Klaverkonsert i g-moll og til noen av W.A. Mozarts Klaverkonserter. I disse er det masse gode- og nerde-underholdene løsninger på tekniske problemer.
Med lånekort/bruker hos Deichman får du også adgang til hele Naxos biblioteket med innspillinger av klassisk, jazz -og verdensmusikk. Bare søk her. Under kan du høre et eksempel på en av pianistene du finner hos Naxos; Ivan Moravec. Nyt hans subtile Claire de Lune fra Suite Bergamasque av Claude Debussy.
Trykk her for å høre Ivan Moravec.
Her kan du ellers søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
Deichman Bjørvika har et godt el-piano på 3M. Der kan du øve og du finner også massevis av noter.
