Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 4. april 2023

Inger Nordvik: Folk med jazzgrener

– Det var både lærerikt og frustrerende for meg å være i et kunstnerisk utdanningsløp, men jeg fikk mange gode verktøy i løpet av de årene, og studiet har hatt stor betydning for meg som musiker. Det å oppdage og utvikle stemmen, utvide forståelsen for musikk, notelesning, arrangering, samspill, musikkanalyse osv. har vært et privilegium å få ta del i. For min del var det nok særlig da jeg klarte å frigjøre meg fra alle regler og tanker om perfeksjon at jeg oppdaget hvordan jeg virkelig kunne høste fra utdanningen min, på en intuitiv og fri måte, forklarer Inger Nordvik fra Harstad, som er aktuell med albumet «Hibernation» på Asta Records.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Charles Mignot

Inger Norviks «Hibernation» er en uttrykksfull skive med mange ulike modus og klanger. Refleksiv, ettertenksom og tidvis flyktig eller stormfull. Med basis i piano og hennes vakre vokal frembringes herlige toner, som mest er en slags folk med elementer av jazz, klassisk og folkemusikk.

Her kan du bli bedre kjent med den spennende musikeren og hennes tanker om klassisk musikerutdannelse, riktige musikalske samarbeidspartnere og verktøy, og det å finne sitt eget musikalske uttrykk.

Kan du først fortelle de som ikke kjenner deg så godt, hvem og hva er du i norsk og internasjonalt musikkliv?

Jeg er sanger og låtskriver som akkurat slapp mitt andre album «Hibernation». Jeg har egentlig bakgrunn i klassisk musikk, men nå komponerer og produserer jeg egne låter. Sjangermessig ganske åpen musikk, men innenfor landskapet alternativ pop med innslag av folk og jazz kan man kanskje si.

Når og hvordan oppdaget du musikk og hva fascinerte så sterkt?

Jeg oppdaget musikk tidlig og jeg elsket å synge som barn. Det er vanskelig å si hva som fascinerte meg mest der og da, men det var vel det umiddelbare og universelle ved musikk som språk og uttrykk, som appellerte til meg veldig sterkt.

Når begynte du selv å synge og spille og hva får du ut av å uttrykke deg på denne måten?

Jeg har sunget så lenge jeg kan huske. Vi hadde et piano stående hjemme og jeg ble tidlig nysgjerrig på det. Jeg likte å sitte der som liten og lage små melodier. Etter hvert fikk jeg ta pianotimer. Jeg tror det er gjennom musikk at kreativiteten min best finner en kanal utover. Det er en del av den jeg er, og noe jeg ikke tenker så mye over. Jeg tror nok at jeg bearbeider ting gjennom låtskrivingen. Det kan være følelser, noe jeg prøver å forstå, ting som skjer rundt meg eller historier. Det blir som en samtale med meg selv og omverdenen.

Har du hatt noen mentorer, forbilder eller inspirasjonskilder langs veien som har vært viktige for egen musikalsk dannelse? I så fall hvem og hva har du lært av dem?

Jeg har hatt mange sterke artister som forbilder fra jeg var barn og tenåring. Det som karakteriserer mange av dem er nok at de har funnet sin egen vei kunstnerisk. Joni Mitchell, Kate Bush, Nina Simone.. sterke damer som har brøytet vei for seg selv og andre. Ellers kan jeg nevne at jeg hadde en veldig viktig sanglærer de siste årene på studiet, Åshild Kyvik Bauge. Hun hjalp meg med å finne kjernen i min egen stemmenatur, videreutvikle og akseptere den. Jeg tror ikke jeg hadde følt på den samme friheten til å utrykke meg gjennom stemmen i dag om det ikke hadde vært for det arbeidet vi gjorde sammen under studiet.

Inger Nordvik. Foto: Charles Mignot

Du er utdannet ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo. Hvilket utbytte har du fått av læringen der og formell musikkutdannelse i ditt virke i dag?

Det var både lærerikt og frustrerende for meg å være i et kunstnerisk utdanningsløp, men jeg fikk mange gode verktøy i løpet av de årene, og studiet har hatt stor betydning for meg som musiker. Det å oppdage og utvikle stemmen, utvide forståelsen for musikk, notelesning, arrangering, samspill, musikkanalyse osv. har vært et privilegium å få ta del i. Det kan jo være en utfordring i seg selv å bevare sitt eget uttrykk i en kreativ utdanningsinstitusjon, for du skal jo på en måte åpne deg opp og kanskje til og med la deg selv bli litt formet de årene. For min del var det nok særlig da jeg klarte å frigjøre meg fra alle regler og tanker om perfeksjon at jeg oppdaget hvordan jeg virkelig kunne høste fra utdanningen min, på en intuitiv og fri måte.

Fortell om valget ditt av nettopp vokal og tangentinstrumenter og hva som appellerte med disse instrumentene.

Det falt seg naturlig for meg både å synge og spille piano fra tidlig av. I tillegg hadde det stor betydning at vi hadde piano hjemme. For meg har disse to blitt en enhet nå. Stemmen finner melodiene og tekstene, mens pianoet fungerer som en harmonisk skattekiste.

Du har valgt å artikulere deg på engelsk. Hvorfor det valget og hva det har hatt å si for kommunikasjonen med publikum?

Et ubevisst valg, helt ærlig. Så mye av den musikken jeg har blitt eksponert for gjennom livet har vært engelskspråklig, det har nok hatt mye å si. Da jeg begynte å jobbe som låtskriver hadde jeg også base i Berlin, og var i et internasjonalt miljø. Sånn sett gav det nok mening. Jeg føler det er ganske stort rom for å leke seg med det engelske språket, før det blir veldig feil eller kleint. En kanadisk musikerkollega av meg sa det slik, ‘Engelsk er et veldig tilgivende språk’, noe jeg har valgt å tro på.

Hvordan har den musikalske utviklingen fra du debuterte i 2020 med albumet «Time» til i dag vært?

«Time» var et learning by doing-album, det var mitt første ordentlige skritt mot å etablere meg som låtskriver. Det var noe magisk og regelløst over hele denne intuitive prosessen. Jeg gjorde akkurat det jeg følte hver låt trengte. Piano og vokal var grunnmuren, men jeg søkte frihet i andre uttrykk og jobbet en del med to frijazzmusikere. Halvparten av albumet ble tatt opp med disse to, hvor vi i stor grad improviserer fram mange av arrangementene. Den andre delen var mer gjennomkomponert, hvor jeg hadde arrangert for piano, vokal, korister, cello og bratsj. På «Hibernation» går jeg nok lengre i å forene de ulike delene av musikaliteten min til én enhet. Jeg føler selv at produksjonen er mer helstøpt og gjennomtenkt. Jeg tenkte tidligere i prosessen på hvilket lydbilde jeg ønsket og valgte musikere og instrumentering deretter.

Fortell om musikernes musikalske styrke og rolle i dette prosjektet.

Torstein Slåen (Damata), gitar

En utrolig kreativ musiker som har funnet sitt eget sound, spør du meg. Jeg hørte Torstein spille med trioen Damata og jeg falt for de atmosfæriske lydbildene han skaper. Torsteins åpne og eksperimentelle tilnærming ble en perfekt antagonist til det helstøpte og bunnsolide samspillet mellom Ola og Bárður, og jeg synes det er en veldig spennende dynamikk i bandsoundet.

Bárður Reinert Poulsen (Espen Berg Trio, Flukten) bass og moog

Jeg hørte han med Espen Berg Trio og ble umiddelbart engasjert av energien og musikaliteten hans. Han har en varme og et driv i måten han spiller på som jeg ble dratt mot musikalsk. Han er groovy og virtuos på samme tid, har en nydelig klang og er som de to andre veldig kreativ.

Ola Øverby (Fieh), trommer og perkusjon

Et naturtalent. Som kanskje er litt dumt å si om musikere som selvfølgelig har jobbet utrolig hardt for å bli så gode som de faktisk er. Men hos riktig gode musikere mener jeg det også ligger en latent begavelse eller intuisjon for musikk, som bringer det de gjør forbi det tekniske. Ola får det mest komplekse til å låte lett. Han har en sound som minner meg om 70-talls estetikken, samtidig som den er tidløs.

Jeg jobbet tett kreativt med alle disse tre om bandarrangementene, og albumet er i stor grad et resultat av dette. Jeg er veldig glad for at jeg fant dem.

Hvorfor valgte du låt- og albumtittelen «Hibernation» og hva du ønsker du å uttrykke med det?

«Hibernation» er tittelsporet på albumet. Jeg synger om mange ulike temaer på plata, men føler vel at «Hibernation» legger seg litt som et teppe over alle låtene. Noen låter er politiske, og andre mer personlige. Men ett av spørsmålene jeg kanskje stiller er; ‘blir vi lokket lengre og lengre inn i en slags dvaletilstand, når vi mer enn noensinne bør holde oss våkne?’

Hvilket forhold har du selv til dvale?

På albumet bruker jeg den som en metafor, men helt konkret er jo dvalen en del av livets syklus. Den kan være nødvendig og fruktbar, så lenge man greier å våkne opp igjen når våren kaster sitt avslørende lys over tilværelsen vår.

Fortell om ditt forhold til kvinnekamp.

Kvinnekamp er fortsatt viktig. All kamp mot undertrykkelse er viktig. Jeg kan ta meg selv i å tenke at nå får det vel holde, for jeg tror vi alle er lei av å måtte snakke om de samme tingene om og om igjen. Men så lenge vi ikke er der vi skal være må vi fortsette. I noen deler av verden får kvinner det verre nå, og kvinnekamp handler rett og slett om overlevelse for altfor mange mennesker.

Fortell om forholdet ditt til:

Klassisk musikk

Jeg elsker organisk og akustisk musikk og er fascinert av nerdete ting som overtoner og resonans, vibrasjon og romklang. Jeg er opptatt av dramaturgi i musikk, og tanken om at musikk kan være historiefortelling i seg selv. Dette føler jeg står sterkt i den klassiske musikktradisjonen, og er noe jeg har tatt med meg derfra.

Jazz

Jeg hørte en god del på jazz i tenårene, men har aldri hatt noen skolering innen sjangeren. Dette med sjangere blir jo mer og mer vanskelig i alle fall for meg å definere. Hva er jazz nå? Det er vel noe med lekenheten, en søken mot å bryte regler, utfordre, som appellerer til meg. Og ikke minst improvisasjon.

Folk

Jeg er veldig glad i de amerikanske folk-legendene som nevnt, og 70-tallet er min favorittepoke. Jeg er særlig inspirert av de som tok sjangeren et steg videre, som for eksempel Joni Mitchell, og gjorde det til en enda mer kompleks sjanger.

Folkemusikk

Jeg har alltid hatt en fascinasjon for folkemusikk, og vi har jo en fantastisk musikalsk arv i Norge, som jo i grunn er allemannseie. Uten at jeg har vært aktiv i folkemusikkmiljøet, tror jeg eksponeringen for nordnorske og religiøse folketoner og folkesang som barn har satt sitt preg på min musikalitet.

Inger Nordvik. Foto: Charles Mignot

Hva liker du ved musikken til Judee Sill, Linda Perhacs og Kate Bush?

Jeg synes det er noe nyskapende og uortodokst ved måten alle disse skriver låter på. I tillegg treffer musikken mange lag i meg følelsesmessig. Det er noe tidløst over låtene og utrykket, jeg blir ikke lei.

Albumet er spilt inn i Studio Paradiso. Fortell om det valget og om hvordan atmosfæren og rom har påvirket «Hibernation».

Jeg var på utkikk etter et Oslo-studio og ble anbefalt Paradiso av bandkollegaene mine. Jeg ønsket et organisk studiosound. Jeg ville at det skulle låte kvalitetsmessig veldig bra, uten at det ble for polert. Studio Paradiso og tekniker Christian Engfelt ble helt riktig for dette albumet. De har masse bra utstyr, analoge synther, hammondorgel osv. Christian og jeg var i tillegg veldig på nett med hvilken estetikk opptak og miks skulle ha. Han har gjort en kjempejobb, og hadde masse gode innspill underveis. Det ble en gøy og veldig lærerik prosess.

Hva betyr konserter og det å spille live for deg?

Det er i den direkte kommunikasjonen med publikum live at musikken gir størst mening for meg. I det øyeblikket jeg gir fra meg låtene skjer det noe, og dette ordløse som oppstår i mellomrommet mellom meg/oss og publikum er jo det som gjør musikk og kunst så subtilt og nesten litt mystisk.

Hva kan publikum som kommer for å høre deg forvente seg?

En dynamisk konsert som aldri er helt lik den forrige.

Kan du til slutt velge til sammen ti låter/album som på en eller annen måte har inspirert deg og si hva du har fått ut av disse?

«Moving» – Kate Bush

Åpningslåta på «The Kick Inside». Da jeg hørte denne plata for første gang i oppveksten åpnet det seg et univers ulikt noe annet jeg hadde hørt. Jeg tenkte, wow, så dette går også an? Utrolig inspirerende.

«A Case of You» – Joni Mitchell

En helt nydelig låt, både tekst og melodi. Musikken til Joni er så melodisk, samtidig får jeg igjen denne følelse av at alt kan skje og at melodiene kan gå i alle retninger. En følelse av frihet og flow.

«Requiem» – Mozart

Mozart står for meg som et perfekt eksempel på genialitet med sjel. Jeg var veldig fascinert av Mozart spesielt i tenårene.

«Selva morale e spirituale» (innspillling av William Christie og Les Arts Florrissants) – Monteverdi

Utrolig vakker og tidløs musikk. Jeg har en forkjærlighet for tidlig barokkmusikk og ville egentlig gå videre med dette før jeg bestemte meg for å bli låtskriver. Det er igjen dynamikken og fleksibiliteten i musikken som appellerer til meg.

«Love Me Or Leave Me» – Nina Simone

En nyskapende artist som turte å skille seg ut. Man hører at hun forener sin klassiske bakgrunn og spesielt kjærligheten for Bach med jazzuttrykket, uten at det blir forsert. Det blir bare en naturlig del av hennes sterke utrykk og gjør det veldig interessant.

«Grace» – Jeff Buckley

Dette albumet var viktig for meg i tenårene, en utrolig bra vokalist som jeg ble inspirert av.

«Bremen Concerts» – Keith Jarrett

Veldig langt fra det jeg driver med, men her er det igjen det teknisk geniale som strekker seg over i noe oppriktig, intuitivt og universelt. Inspirerende. Og motiverer meg også til å øve mer på piano.. hehe.

«Voui Voui Me» – Mari Boine

En artist som har inspirert meg. Spesielt ved å høre henne live. Det er noe med joik som går helt inn i kjernen hos meg. Som om det blir sagt noe om meg som menneske, noe jeg både vet og ikke vet på samme tid. Vanskelig å sette ord på.

«Voice of the Xtabay» – Yma Sumac

Helt overlegen sanger teknisk. Samtidig høres hun nesten litt skamløs ut når hun synger, som om hun bare gjør akkurat det hun vil. Veldig kult.

«Karma Police» – Radiohead

Ah, 90-tallet. Hvor de uvaskede, grensesprengende raringene ble mainstream og slapp unna metadata som konstant skulle/kunne måle hvor godt likt de var.

 

Inger Nordvik – «Hibernation» (album, 2023)

 

 

Inger Nordvik – «Time» (album, 2020)

 

Sjekk også:

Inger Nordvik – «Echo» (Ferske spor uke 11/2023).

 

Sjekk også relaterte saker under.

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 72 andre abonnenter