Olves metode
Av: K Linnea Backe / Foto: K Linnea Backe
På konservatoriet hadde vi en lærer i fagene som ble kalt musikkorientering. Han het Olve. Dette var en mann som ikke eide en telefon, men likevel, til sin relativt store skrekk, tror jeg, ble offer for å ha en egen fanside på Facebook laget av takknemlige og beundrende studenter.
Olve var en ren fagperson, pedagog extraordinaire – med vakker håndskrift på tavlen (han sa en gang at han hadde øvd og øvd – gått bak i rommet for å se at det var tydelig nok og øvd igjen for å få til dette!), musiker – selv om han holdt dette meget hemmelig – og en tolerant person med alle oss forvirra musikerspirer som han underviste. Og – så elsket Olve virkelig musikk, noe man merket på alle måter, inkludert hvordan han fininnstilte platespilleren for å gi oss den aller vakreste lyden fra de elskede Suphraphone-platene han hadde så mange av. Det å elske musikk behøver ikke nødvendigvis å være helt selvsagt etter et langt liv i bransjen, tro det eller ei.
Og Olve elsket især musikken til Johannes Brahms.
St. Anthony Variasjoner – lenke
Lenken over, er til Brahms drømmende, fortettede og dypt klassisistiske variasjoner til St. Anthony fremført av The Philadelphia Orchestra ledet av R. Muti.
Olve snakket mye og ofte om det han kalte komponistens fingeravtrykk – en karakteristikk av hva som gjorde komponisten til den vedkommende var/er. En mystisk kvalitet som jeg tror man som både lytter og utøver kan ha glede av å definere for seg selv som et hjelpemiddel til å spille og forstå musikken komponisten laget. Man stiller seg altså spørsmålet: Hva gjør Brahms til Brahms for meg? Så enkelt – og så fryktelig vanskelig.
Brahms var en såkalt klassisistisk romantiker, en komponist som opprettholdt formtypene, altså de tradisjonelle rammene man kan gi til et musikkstykke og den dype tilknytningen til komponistens håndverk, men han hadde en romantisk harmonikk; akkorder som inneholder mer dissonanser (dissonanser kan føles/høres ut som et slags auditivt krydder) i mye større grad enn det man finner noen år tidligere i den såkalte wienerklassisismen. Nå har komponistene alle en personlig harmonikk – sitt eget sett med akkorder de bruker som del av sitt særpreg, men de er selvsagt også preget av tiden de lever i.
Brahms var også en elsker av polyrytmikk. Polyrytmikk er hvordan man deler opp en grunnpuls i tilsynelatende uforenelige deler, f.eks. tre og den ene hånden og to i den andre hånden (hemioler), da fordelt utover f.eks. ett slag, noe som skaper bevegelse og en slags uro som bidrar bl.a. til å drive musikken framover.
Denne vakre sangen i lenken over, er fremført av Jessye Norman, Daniel Barenboim og Wolfram Christ. Hør især på den fortettede b-delen, altså midtdelen av stykket, i denne trioen for kontra-alt, bratsj og klaver Op. 91. Denne delen er full av bevegelse, fremdrift og uro laget nettopp av hemioler.
Hvis vi kom ekstra tidlig på Barratt Due musikkinstitutt om morgenene, kunne vi ofte høre fantastisk pianospilling, da gjerne Rapsodier av Brahms. Dette var Olve, men dessverre sluttet han alltid å spille hvis han hørte at noen kom inn i bygget. Mannen som ville være en hemmelighet ble det motsatte – han ble en medkomponist, gode utøvere er nettopp dette, til sin favorittkomponist, definert en gang som komponisten med rygg foran og bak og en vulkan i midten.
Brahms – 2 Rhapsodies, Op. 79 spilt av M. Perahia
Olve var en moderat mann dog. Han var opptatt av at ingenting er helt sikkert og at forandring fra gang til gang når man spiller et stykke viser utvikling hos utøveren og noe om øyeblikket som er. Han sa ofte til oss: «Dette må dere ta med en liten tønne med salt», samtidig som det er umulig å ta noe det han lært oss lett – han viste oss hva et liv i musikken kunne være, ikke når det kom til ære og applaus, men via dedikasjon og kjærlighet til faget.
Brahms Symfoni nr. 1 med Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks ledet av Mariss Jansons
Visste du at Deichman har et bra el-piano på 3M i Bjørvika? Der kan du øve og vurdere om noten du fant, er den rette for deg;)
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
