Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anmeldelser 9. mai 2023

Konsertanmeldelse: The Bevis Frond: Herlig neopsykedelia på Last Train i Oslo

Engasjerende og inspirert tok London-kvartetten The Bevis Frond oss tilbake til 1980-talls neopsykedelia og en lang karriere med sterke tekster og god låtskriverkraft, da de invitert av Peter Tjølsen, spilte den første av to dager på rad på utestedet Last Train i Oslo torsdag 4. mai. De mange gamlisene: (100 stykk for å være nøyaktig) musikerne og musikknerdene som hadde funnet veien til den forhåndsutsolgte konserten koste seg storveis, selv om en del måtte løpe før de siste melodiene tonet ut av lokalet i Oslo sentrum.

Tekst: Jan-Olav Glette

«Hole Song#2», fra «North Circular» åpner ballet etter at Kosmik Boogie Tribe under coverbandaliaset Crow Killers dro i gang stemningen med et tight og coverlåtsterkt sett med boogierock. Blant annet: «My Pal» (GOD) og Hard-Ons «Think About You Everyday». Hva er det å ikke like?

Kosmik Boogie Tribe under coverbandaliaset Crow Killers varmet opp for The Bevis Frond på Last Train torsdag 4. mai. Foto: Jan-Olav Glette

Bevis Frond-låten starter med litt leken jamming før de sporer inn mot de selvoppløselige psykedeliske gitarriffene som gjenoppstår som powerpop-melodier. London-kvartetten er et destillat av gammel psykedelisk rock, punk og powerpop; The Byrds, Love, The Beatles, Syd Barrett, Nick Drake, og obskur psych og freakbeat tilsatt attitude og energi fra punk og melodisinnet til folk av en egensindig vittig erkeengelsk låtskriver. Musikalske likhetstrekk kan høres til så vel The Lemonheads, Teenage Fanclub som Thee Hypnotics, Dinosaur Jr., Built to Spill eller Mercury Rev.

The Bevis Frond på Last Train torsdag 4. mai. Foto: Jan-Olav Glette

Mer enn noe annet strømmer det igjennom en type personlighet og en karakter som blir stadig sjeldnere. The Bevis Frond er vintage psykedelia, skrudd popmusikk, utfreaka gitarer, ettertenksom folk og en stilistisk melodisk følsomhet. Men først og fremst er det umiskjennelig god låtskriverkunst. Når powerakkordene fra låten «Maybe» fra debuten «Miasma» (1987 ) – hvor man også finner låten «Wild Mind» som ga opphavet til en sagnomsust platebutikk og postordrehandel i Oslo – toner inn drar ihvertfall undertegnede på smilebåndet.

Det er også  trivelig med «Flood Warning» fra «Hit Squad» (2004), som med andre fine nyere låter som kommer utover i settet, men nå beveger de seg over i virkelige favoritter. Låter som har definert både ungdom og voksen alder for mang en rocker i Rockall- og Last Train-generasjonen.

For anledningen består The Bevis Frond av Nick Saloman (gitar og vokal) Paul Simmons (gitar), David Pearce (trommer) og Louis Wiggett (bass). Adrian «Ade» Shaw spiller vanligvis bass, men hadde ikke mulighet til å være med denne gangen. Louis Wiggett – også Bronco Bullfrog – fra Admiral Sir Cloudesley Shovell, som er aktuelle på Høstsabbath 2023, har steppet inn.

Vi får høre mange av de mest kjente sangene til kultbandet når de er tilbake på Last Train etter 11 år. I mellomtiden har de også vært en tur i Rypekroken i Lier hos Pål Erik Gulliksrud 10. juni 2017. (Der spilte også Paul Roland). Bandet har blitt covret av The Lemonheads, Mary Lou Lord, Teenage Fanclub, The Tables med flere.

Når de drar i gang sin største slager «Lights Are Changing» fra «Triptych» (1988) forteller Saloman en anekdote om hvor mye royalties han fikk hver gang BBC Radio spilte The Alice Bands versjon av denne; visstnok 70 britiske pund. Noe som skjedde ganske ofte ettersom Dj-en Terry Wogan hadde sansen. Mer ubetydelig ble beløpet for benyttelsen av en annen av hans låter i en TV-dokumentar. Der var det visst snakk om 4 pence hver gang… Saloman kommenterer også: «En av de tingene med å bli eldre er at man ser ingenting lenger», der han prøver å tyde hva som står på kveldens settliste.

Sammen med band som Television Personalities, Dead Moon, The Hellacopters, The Hives og The Soundtrack of Our Lives har Bevis Frond vært med å forme identiteten til det ikoniske spillestedet i Universitetsgata i Oslo. Ja, og selvfølgelig norske størrelser som Gluecifer, Turbonegro, Kåre & the Cavemen, The Tables og Astroburger med flere.

Det er også satt av plass til den lange raga-inspirerte jammen «Superseded», med lange instrumentale soloer fra «Superseeder» (1995). Versjonen er nærmere tjue minutter lang, og inkorporerer elementer fra både Wipers og Led Zeppelin. Låten viser noe av den store spennvidden i repertoaret. Selv må jeg nok oftest innrømme størst kjærlighet til de mer konsise rockerne tross at denne eksersisen virkelig ga mulighet for bandet til å vise hvilke briljante musikere de er; og noe av sjarmen med et suggererende omskiftelig groove.

«Coming Round» fra «London Stone» (1993) er fin harmonipop. Nick Saloman, som på mange måter utgjør bandet selv om de over lang tid har hatt en ganske stabil besetning, drev fanzinen Ptolemaic Terrascope med fokus på psych rock og psykedelisk musikk, og er, og har alltid vært, en pådriver for undergrunnsmusikk. Da Reckless Records – som de hadde samarbeidet med siden 1988 – ikke var fornøyd med låtskrivingen hans til «London Stone» startet de, Salomon og Shaw, sin egen label Wononzow. «En lykkelig omstendighet for begge parter», hevder Saloman fra scenen denne kvelden.

«And Away We Go» og «Everyone Rise» fra «Little Eden» (2021), «Pale Blue Blood» fra «Example 22» (2015), «Lead On» fra «Were Your Friends, Man» (2018) og «Johnny Kwango» fra «The Leaving of London» (2011) er alle bevis for hvilken eminent låtsnekker den aldrende engelskmannen fra Walthamstow, London fremdeles er, og at de er inne i en inspirert periode. Assosiasjonene går til Julian Cope og BMX Bandits.

En fornøyd brite kan berette at bandets nyeste album «Little Eden» er deres fremste salgssuksess med henholdsvis en 44. plass på de offisielle salgslistene i Storbritannia og en 11. plass på indielisten. «Tidligere har vi bare vært på en 173. plass», hevder han, før han retter seg selv: «Jeg vet egentlig ikke, kanskje det var en 54. plass». Mellomsnakket er engasjerende, vittig og fint.

Naturlig nok får vi «He’d Be a Diamond» til glede for ei i overkant ivrig (og ganske beruset) publikummer som gjentatte ganger har gått frem og mast på Saloman om å spille denne, først ble hun fortalt: «Joda, vi skal ta den også etter hvert». Så kom hun tilbake, pekte på klokka og hodet og nektet å gi seg uten favoritten sin. Saloman kunne ikke annet enn å bukke under for presset!

Ikke bare gikk bandet på så sent som 23.00, de spilte også bortimot to timer. Det gjorde at det tyntes ut noe i rekkene underveis ettersom de siste båtene, bussene og T-banene gikk. Selv måtte vi ta en alternativ rute hjem. Det var det imidlertid verdt også.

Ekstranumrene er coverlåter fra Salomans egen ungdom. Låtene ble øvd inn i anledning at bandet skulle gjøre en opptreden med en twist under årets Le Beat Bespoke Festival i London. Han introduserer ved å fortelle at han hadde kjøpt singelen for 99 pence. Så fikk vi «(I’m Not Your)Stepping Stone» av Paul Revere and the Raiders. Kanskje mest kjent i The Monkees‘-versjon, og gjort av blant andre The Flies, Sex Pistols, The Farm og State of Alert. Kvelden ble avsluttet med «Magic Potion» (1969) av freakbeat/psych-bandet The Open Mind fra Putney, South West London. (Låta er med på «Jon Savage’s 1969-1971 – Rock Dreams On 45», som du kan låne hos oss, red.anm.).

Hovedsettet ble rundet av med en energisk «Olde Worlde» fra «Any Gas Faster» (1990), som fikk en fan til å kaste seg ut i vill pogoing og nevehytting foran scenen. Og det var de ville gitarriffene nok også verdt. En rett ut sagt strålende låt er det. De som skal på konsert med The Bevis Frond kan bare glede seg!

 

Sjekk også.

The Bevis Frond – «We’re Your Friends, Man» (Deichman: Årets album 2018, Rolf Andersen).

The Bevis Frond – «Example 22» (Deichman: Årets album 2015, Rolf Andersen).

The Bevis Frond- «High in a Flat» (Deichman: Årets album 2014, Rolf Andersen).

 

The Bevis Frond – As I Lay Down To Die + There’s Always Love (Ferske spor uke 42/2021).

Jeg holder en knapp på The Bevis Fronds «Old Man Blank», en rufsete versjon i Dinosaur Jr.-stil. (Fra: The Lemonheads – «Old Man Blank» (Ferske spor uke 7/2019)).

 

Her kan du  ellers søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 67 andre abonnenter