Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anmeldelser 10. september 2023

Politisk korrekt teaterfestival 2023: Karawane – Labyrint

Teater Innlandet arrangerte teaterfestivalen Politisk korrekt teaterfestival 2023 fra 31. august til 3. september. På agendaen sto forskjellige teateroppsetninger fra både inn- og utland. Det var også samtalemøter, tegneverksted og podkast i liveformat.

Tekst: Ådne Evjen / Foto: Hans Petter Eliassen

Vi overvar forestillingen «Labyrint», laget og framført av teatergruppa Karawane (i co-produksjon med Grenland Friteater).

Karawane ble dannet av Anette Röde Hagnell og Chris Erichsen våren 2019. Musikkinteresserte vil dra kjensel på Chris Erichsen fra band som The Aller Værste! , Løver og Tigre og Ratataboo!. Han har også gitt ut solomateriale.

Anette Röde Hagnell. Foto: Hans Petter Eliassen

Anette Röde Hagnell er svensk-italiensk og har teaterutdanning fra Institutet for scenkonst. Hun resiterer, synger og spiller trekkspill og er det visuelle fokuspunktet i forestillingen.

Bak seg har hun nevnte Chris Erichsen på gitar og andre instrumenter, samt Snorre Sjønøst Henriksen på musikk og lydarbeid/lydkulisser.

Rent fysisk befinner oss i en av salene i Hamar kulturhus, men visuelt, følelsesmessig og metaforisk er vi inne i en mørk labyrint som er effektfullt dekorert av Sigvei Ringvold. Ned fra taket henger det installasjoner som jeg tenker kan være kroppsdeler. Jeg får også assosiasjoner til slanger eller tentakler som truer med å gripe fatt i deg. Installasjonene er laget av materialer som har blitt til overs eller kastet. Jeg sitter rett ved siden av en sånn hengende installasjon. Den svinger innom meg titt og ofte, jeg får gåsehud hver gang den berører meg i mørket.

I tillegg til det visuelle blir stemningen satt av industrielle lydlandskaper manet fram av Chris Erichsen og Snorre Sjønøst Henriksen. Den lille salen er full av tilskuere, vi sitter tett og suger inn kollektive, individuelle og mørke inntrykk.

Chris Erichsen og Snorre Sjønøst Henriksent. Foto: Hans Petter Eliassen

For det er mye mørke i teaterstykket Labyrint, det er ikke et lystspill gruppen har laget. Hagnell messer på inderlig og overbevisende vis fram monologer som inneholder dystopiske skildringer av menneskehetens skrøpelige natur. Det gjør hun ved å blant annet legge inn bibelske bilder og svartmalte profetier. Labyrinten som metafor for det å gå seg vill og ikke finne ut igjen til lyset, er underliggende.

Vi dras innover i labyrinten, hvor vi finner svik, begjær, død og ondskap. Et bilde på den verden vi lever i, og også et bilde på det mørket vi har inni oss. «Vi druknar», roper Hagnell og snakker om en «elak clown» som truer med å ta over verden. Klovnen er et bilde på de onde sidene i hver enkelt av oss, men sikkert også et bilde på helt konkrete politiske bevegelser og retninger som truer med å invadere og forgifte samfunnsånden.

Men det er lysglimt her og: «Inntill motsatsen är bevisad, är det viktigt att leva». Og takk for det, for det ville blitt nærmest uutholdelig om alt var like nattsvart og dystopisk. Stemningen letter opp når Hagnell tar trekkspillet sitt og setter seg ned og spiller og synger.

Musikken og lydkulissene er svært effektfulle med sine elektroniske og forvridde lyder ispedd elgitar, leirgjøk og plystring. Mot slutten av forestillingen kommer Chris Erichsen fram på scenen. Stående spiller han gitar og synger. Med hette over hodet framstår han som en mørk, senete og skummel munk.

Chris Erichsen Foto: Hans Petter Eliassen

De 45 minuttene forestillingen varer, går fort. Vi blir sugd inn i universet, vi blir skremt og vi føler innimellom på små lysglimt. Kanskje står vi litt spørrende igjen: «Hva var det som traff oss?». Det er på ingen måte lettfordøyelig det som blir servert fra scenen, men det skal godt teater – eller god kunst – heller ikke være. Det skal få oss til å tenke, få oss til å nærme oss erkjennelser i oss selv, få oss til å skjelve i grunnvollene. Akkurat det lykkes Karawane særdeles godt med i sin labyrint av mørke og lys.

Anette Röde Hagnell: Tekst, musikk, vokal, trekkspill
Chris Erichsen: Musikk, diverse instrumenter
Snorre Sjønøst Henriksen: Musikk og lydarbeid
Sigvei Ringvold: Rom, scenografi, kostyme
Yasin Gyltepe: Lysdesign og teknikk
Truls Hannemyr: Lyd
Tekstkonsulent: Kjersti Wold
Regikonsulent: Tor Arne Ursin

Coprodusert av Grenland Friteater
Støttet av Norsk Kulturråd

Foto: Hans Petter Eliassen

 

Sjekk også relaterte saker nederst
Inkludert: Karawane – alt vi gjør er forgjeves (eller ikke…).

Chris Erickson. Foto: Kristin von Hirsch

 

Sjekk også:

The Aller Værste! ‎– «Materialtretthet» (Platecover: Art imitating art).

TAV – «Materialtretthet» (5 plater som har inspirert The Colors Turned Red).

‘The Aller Værste! sitt sound på «Materialtretthet» har en stor innvirkning på Norsk Råkk’. (Norsk Råkk: Balansekunstnere i punk, rock og ska).

 

Vi, her Deichmans-ansatt Brage Tuflåt Bjerke, gjør klart til Classic Album Sundays Oslo som presenterer The Aller Værste!s klassiker «Materialtretthet».
The Aller Værste! – Materialtretthet: CAS m/Geir Rakvaag og TAV

Foto: Victor Josefsen

 


The Aller Værste! – «Du sklei meg så nær inn på livet» (Sommerspor).

På plata er det en kul versjon av The Aller Værste!-klassikeren «Du sklei meg så nært innpå livet» (Plateanmeldelse: Norsk Råkk – «Helgardert»).

 


The Aller Værste! – «Disniland I De Tusen Hjem» (Ferske spor uke 45/2019).

 

Vi får servert ulike anekdoter om hvordan de møttes, hva slags musikk de var inspirert av, hvordan de fikk tak i produsent John Leckie, hvordan de gikk frem når de laget låter, turné med Kjøtt og The Aller Værste! i Polen etc. (Classic Album Sundays på Deichman – De Press «Block To Block»).

Ellers er det mer velkjente låter fra Kjøtt, De Press, Wannskrækk, Liliedugg, The Aller Værste!… (Punx! Nå også på vinyl).

Kippers ga ellers ut ting som The Aller Værste!, Rub A Dubs, Stavanger Energi, The Tables, Skanksters, Mind Over MIDI (Plateanmeldelse: The Chairs – «Gary’s Philosophy»).

 

‘Det med å synge på norsk lå i tiden, band som Kjøtt og The Aller Værste!, selvsagt, men også De Press, som tidvis også sang på polsk, gjorde at andre språk enn engelsk var legitimt. (Lars Lillo-Stenberg, fra intervjuet deLillos: Finurlig og enkel pop som treffer en nerve).

‘Det er klart at Kjøtt og TAV! har hatt langt større innflytelse på mitt tekstunivers enn noen rapper har hatt. (Jørgen Nordeng, fra intervjuet Polardegos: – Vi snakker nesten festival!!!).

‘The Aller Værste! er vel den største inspirasjonen for Blomst. I den grad de defineres som ska? Vi var så heldige å få covre et par låter «framfor» dem i Trondheim for noen år tilbake. Det var veldig stort’. (Blomst: Rose eller løvetann i norsk rock?).

 

The Aller Værste! er et av bandene som har inspirert Gisle Mathisen som musiker (Nikkeby Lufthavn: Sprudlende astrorock fra Middagskjelleren i Tromsø).

Stavanger Rockeklubb hadde konserter med The Aller Værste!, med Kjøtt og bandet til Henning Kvitnes Saturday Cowboys. (Punk i Stavanger – det glemte kapitlet).

Stavanger Energi var bl.a. inspirert av The Aller Værste! og XTC. (Intervju: Tore Renberg solodebuterer med albumet «Ingen nåde»).

Stavanger Energi covret «Må ha deg» av The Aller Værste! på samleplaten «Dans til musikken»: En musikalsk hyllest til Lasse Myrvold. (Stavanger Energi: Ukas tips!).

 

Sverre Knudsen.

 

Her kan du ellers søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 74 andre abonnenter