Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anmeldelser 30. september 2023

Plateanmeldelse: Altın Gün – «Aşk»

 

Artist: Altın Gün

Album: «Aşk» (2023)

Plateselskap: Glitterbeat Records

 

Tekst: Julian Dario Gutierrez

 

Anatolsk kjærlighet

Den Amsterdam-baserte gruppa Altın Gün slapp i våres «Aşk» (som betyr ‘kjærlighet’ på tyrkisk) på plateselskapet Glitterbeat Records og med det fortsetter gjenopplivingen av den rike arven av tyrkisk folkemusikk – og kanskje enda bedre kjent; den distinkte lyden av anatolsk psykedelisk rock/funk som var så grensesprengende på 70-tallet. I slutten av september tok de turen til Oslo.

Den anatolske bølgen har kanskje truffet relativt seint utenfor Tyrkia, trolig siden svært få hadde prøvd en såpass eklektisk miks på den internasjonale scenen. Sjangerens fundament ble dannet flere tiår tilbake i tid, bl.a. av store navn som Barış Manço på 70-tallet. Men allerede ifjor (2022) var Derya Yıldırım & Grup Şimşek i gang med en albumutgivelse, der ‘Bal’ ble en perfekt smakebit på hva som skulle komme.

Altın Gün har heller ikke ligget på latsida, med flere utgivelser de siste årene. Det startet med debutalbumet «On» fra 2018. Derfra har det vært en reise å høre gjennom gamle utgivelser, og Altın Gün ser nå ut til å ha funnet sin særegne lyd med «Aşk» – ved å ta tilbake mer av det psykedeliske enn tidligere. Sterkere røtter gir gruppa mer vitalitet, men uten at synth’en har forsvunnet helt. For mye i «Aşk» er denne gangen pakket inn i en vidunderlig synthpop sfære med tilfredstillende riffs underveis.

 

 

Så hvis du savner lyden av en bağlama (typisk tyrkisk strengeinstrument, som også blir kalt saz), vil du få det behovet dekket gjennom sporene ‘Su Sızıyor’ og ‘Kalk Gidelim’. Og det er jo bağlamaen som gir det unike elementet i gruppas fengende fusion. Og det elementet blir et bindemiddel i puslespillet sammen med vokalene til Erdinç Ecevit og Merve Daşdemir i et hav av klassisk og til tider prog-psykedelisk poprock. Det er mange bølger på denne utgivelsen, men «Aşk» er for all del spiselig for de store masser, da skiva til tider oser av funk/new-wave. Og akkurat det bør ikke det skremme deg, for Altın Gün seiler i dag frem som en fanebærer for stolte anatolske musikktradisjoner. Det blir også tid til noe som kan minne om bevegelse på dansegulvet, siden albumet avsluttes med ‘Doktor Civanım ’ – det nærmeste vi kommer flørting med discosjangeren i Aşk.

 

 

Gruppa hadde konsert på en full Sentrum Scene 28. september, og de ga det folk kom for å se. De fengende sangene fra Aşk, der det til tider var allsang. Hvis du kan tyrkisk, vel å merke. Men «Aşk» bekrefter at du ikke trenger å forstå språket for å kjenne at det resonnerer musikalsk i sjela. Og takket være Altın Gün, har det anatolske eksperimentet funnet sin plass utenfor landets grenser.

 

Sjekk også:

Altın Gün – «Yol» (Deichman: Årets album 2021, Jørgen Wiig Salvesen).

Altın Gün – «Gece»(Deichman: Årets album 2019, Rolf Andersen).

Altın Gün – «On» (Deichman: Årets album 2018, Rolf Andersen).

 

Altın Gün – «Yolcu» (Ferske spor uke 17/2019).

Altın Gün – «Cemalim»(Ferske spor uke 40/2018).

 

Du kan låne musikk av Altın Gün hos oss.

 

Én kommentar til “Plateanmeldelse: Altın Gün – «Aşk»”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 67 andre abonnenter