Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 26. oktober 2023

Team Me og Elverum

– Jeg hadde bestemt meg for å lage noe som sa noe om det å komme tilbake til hjembyen etter alle disse årene, og se byen med nye øyne. Jeg hadde lyst til å fortelle noe om å komme tilbake med noen oppturer og nedturer i bagasjen, og si noe om de formative årene i elvebyen, forklarer Marius Drogsås Hagen som med Team Me er aktuell med albumet «Return to the Riverside» på Propeller Recordings.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Simen Skari

«Return to the Riverside» holder noe av det eurforiske, overstadige tilbake i forhold til tidligere album med Team Me, men er fortsatt fengende melodidrevet pop/rock; velarrangert og ganske så nitidig orkestrert. Denne gangen med mer fokus på de analoge instrumentene. Bandets leder Marius Drogsås Hagen tar oss i dette intervjuet med Deichman musikk med til noen viktige berøringspunkter for skiva og bandets musikalske univers.

Team Me. Foto: Simen Skari

Har dere hatt noen viktige forbilder, mentorer eller inspirasjonskilder som har påvirket dere? I så fall hvem og hva har dere lært av dem?

Her blir det jo fryktelig mange, dersom man skal ramse opp alt, men noen har nok påvirket soundet til Team Me i større grad enn andre. Patrick Wolf har hatt mye å si for det elektroniske som alltid har vært mikset med det akustiske, dette kalles vel electro acoustic eller noe sånt. Sufjan Stevens har hatt mye å si for at den første plata vår «To The Treetops!» ble så «orkestrert» som den ble. Steve Reich – «Music for 18 Musicians» – Her kommer mye av pling-plongen fra. Daniel Johns har hatt mye å si når det kommer til harmonier og «pustevokal». The Smashing Pumpkins var tidlig viktig ift det episke og storslotte. Arcade Fire banet vei for indierock med fotballkor i refrengene.

Hvor viktig er de spesifikke instrumentene for å få det til å låte som Team Me?

Det har vært mye flikking og eksperimentering i studio for å komme frem til soundet. Dette begynte jo allerede når Team Me var et laptop-prosjekt. Det var et studioprosjekt før det ble et liveband, så liveversjonen av sangene har alltid vært en slags «punkeversjon» av det som har blitt til i studio. Det er en slags forenkling egentlig, der man har skrapt sammen de mest essensielle ingrediensene for å prøve å gjenskape noe som var representativt. Det første albumet vårt hadde vel i gjennomsnitt 100 spor per låt, så det sier seg selv at det måtte bli en huleboerversjon i livesammenheng. Vi begynte jo ikke med datamaskiner og tracks i live-sammenheng før i 2019, så før det, gikk det mye på sjarm. haha.

Hva er den viktigste forskjellen mellom dagens Team Me og bandet som albumdebuterte med «To the Treetops!» i 2011, ga ut «Blind as Night» i 2014 og kom tilbake med «Something in The Making» i 2022?

Det begynner jo å bli så lenge siden vi startet nå, at utrolig mye har skjedd i livene våre fra vi begynte til i dag. Noe har blitt med på veien, noe har vært der fra starten. Det tok litt av for oss med «To the Treetops i 2011, så vi peaka der, for å si det sånn. Etter det ble det bare 1 plate til, før hele greia ble skrinlagt. Mellom der hadde vi jo nesten 7 år på å savne å spille Team Me-musikk, så det har vært fart på låtskriving, innspillinger og konserter de siste årene. Den viktigste forskjellen fra debutalbumet til nå er at vi ikke prøver å ta over verden lenger. Haha.

Hva er bakgrunnen for albumtittelen «Return to the Riverside» og hva vil dere uttrykke med den?

Det var samboeren min, Anna, som kom på den albumtittelen. Jeg hadde bestemt meg for å lage noe som sa noe om det å komme tilbake til hjembyen etter alle disse årene, og se byen med nye øyne. Jeg hadde lyst til å fortelle noe om å komme tilbake med noen oppturer og nedturer i bagasjen, og si noe om de formative årene i elvebyen.

Team Me har opp gjennom årene brukt utrolig lang tid på albumprosessen, og jeg ønsket å gjøre noe med det, så denne plata ble skrevet og spilt inn på 3 måneder. Ny rekord, for min del, by far. Jeg bestemte meg tidlig for at det ikke skulle være noe særlig synther eller computergenerte lyder på albumet, så jeg fokuserte på at alt skulle være spilt eller gjort av mennesker for å oppnå en mer intim og tydelig kommunikasjon. Det er også veldig lite harmonier og kor sammenlignet med tidligere Team Me-album.

Magnus Moriarty er med på ‘Black Rainbow Motion Picture’. Hva er hans bidrag til helheten?

Jeg ble kjent med Magnus i 2015, tror jeg. Han møtte opp på døra mi med en gammal casiosynth under armen og spurte om jeg ville bli med å skrive en julelåt for Metronomicon Audio sin årlige julesamler. Det ble en låt om å feire jula i sola og «circuitbende» leker i nissens hemmelige tekniske verksted. Magnus og jeg ble veldig gode venner, og jeg har så utrolig stor respekt for Magnus både som person og for hans musikalitet. Fyren spiller like bra fele som han spiller trommer, og skriver de nydeligste låter, og platene han gir ut som Magnus Moriarty er alltid så satans bra og gjennomførte. Jeg spiller også i bandet Insomniac Bears sammen med Magnus og hans makker Marius Ergo. (som også er en av de flinkeste menneskene jeg kjenner).

Tilknytningen til Metronomicon Audio går helt tilbake til starten faktisk. Thomas Meidell, som er en sentral skikkelse i Metro-gjengen (Now We’ve Got Members, Mt Mélodie etc.), var med i den første lineupen til Team Me, men ga seg når det tok av på konsertfronten. Thomas har hatt mye å si for min musikalske reise, spesielt når det kommer til instrumentering og lydestetikk. Han var en slags storebror-skikkelse for meg da jeg først traff han som en litt lost 15åring i Elverum.

Hvorfor indie?

Jeg liker å si orkestrert pop rock, jeg. Synes det er mer beskrivende.

Team Me. Foto: Simen Skari

Her er noen stikkord jeg vil at dere skal si noe om forholdet til.

Storslått – LOTR, ørn og borg, fantasy og alt som er fett.

Maksimalisme – 100 instrumenter per låt. Team Me!

Harmonier – 70tallet.

Melankoli – «Mellon Collie and the Infinite Sadness» – Verdens beste album.

Oppvekst – Skateboard, bading, Super Nintendo, smugrøyke, ungdommens hus i Elverum.

Miljøvern – Det finnes sikkert mange som meg, som har vokst opp med naturen tett på, men som ikke nødvendigvis har reflektert veldig mye rundt miljøvern før man ble litt eldre og klokere. Jeg blir veldig imponert og stolt av unge mennesker som brenner for å ta vare på kloden vår. Jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere å rettferdiggjøre alle timene i fly og bil, for å være helt ærlig. Samtidig har jeg veldig stor tru på at musikk er helt essensielt for at samfunnet skal utvikle seg i mer positiv retning.

 

Team Me – «Return to the Riverside» (Album, 2023)

Se resten av diskografien til Team Me på Discogs.

 

Team Me. Foto: Simen Skari

 

Sjekk også:

Team Me – «Green Crystal Rain on a Star» (Deichman: Årets album 2023, Victor Josefsen).

Team Me – «Into the Wild» (Deichman: Årets album 2020, Jan-Olav Glette )

 

Team Me – «The Apple of Mye Eye» (Ferske spor uke 24/2023).

Team Me – «Green Crystal Rain on a Star» (Ferske spor uke 9/2022).

 

Ludvig The Band – «Descendant« (laget av folk fra blant annet Team Me, Insomniac Bears og Anna of The North. Ferske spor uke 22/2018).

 

Sjekk også relaterte saker nederst, klikk «Last inn mer», og du må muligens klikke «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 48 andre abonnenter