Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anmeldelser 10. november 2023

Konsertanmeldelse: The Sadies viderefører bandarven

Det kanadiske country & western rock n roll bandet The Sadies fortsetter som trio og dediserte alle sine sanger til avdøde Dallas Good. På John Dee i Oslo torsdag 2. november viste de briljant håndverk og overbeviste den halvfulle salen med fans om at det er liv laga også i dette formatet – tross savnet av broren til Travis Good og hans kraftige stemme, og det er tydelig at de i lengden må gjøre noe for å kompensere for det harmoniske samspillet mellom brødrene Good.

Tekst og fot: Jan-Olav Glette

Fremtiden til Torontos stolthet var usikker da Dallas Good døde av hjerteproblemer bare 48 år gammel for snart to år siden i februar 2022. Skjønt vi vel aldri var i tvil om at de resterende bandmedlemmene kom til å fortsette med musikk i en eller annen form. Turnékrigere og eminente musikere som de er.

Sean Dean, Mike Belitsky har valgt å føre den 25 år gamle bandarven til The Sadies videre, og er i gang med høstens Europaturné. De spilte med finfine The Hanging Stars som support i Storbritannia. Dessverre var ikke de med over havet, men trioen tok turen på egen hånd.

31 .oktober var de på Vaktbua i Kristiansand, 1. november på Kulturhuset i Bergen før de tok turen videre til Bar Brooklyn i Stockholm, Pustervik i Göteborg og Folk å Rock i Malmö, så til Zentralcafé Kaya e.V. i Nürnberg Laboratorium Stuttgart i Stuttgart nå lørdag. Det skal vi nok være glade for. Så får fremtiden vise om det blir albumutgivelser uten Dallas Good eller om det blir med turneen i forbindelse med det flotte albumet «Colder Streams» –  som er nominert til Polarisprisen og vant Juno Award for Adult Alternative Album of the Year.

Når trioen drar i gang en halv time forsinket demonstrerer de slike instrumentale ferdigheter, kraft og energi at det er en sann glede å være til stede. Travis Good spiller med en slik voldsom intensitet og fingerferdighet at han veier ganske godt opp for mangelen av broren. Det harmoniske dobbelgitar-samspillet til brødrene Good lever videre i minnet. På ‘Through Strange Eyes» lykkes han faktisk å spille begge gitarpartene, sin egen og brorens.

Felespillet hans får vi dessverre ikke denne gangen, og det er lagte noe mer vekt på låter med lange instrumentalpartier. Han har også overtatt vokalansvaret. Stemmen er ikke like kraftfull som brorens, men det fungerer. Jo lengre ut i de fem kvarterene bandet holder på jo mer brer smilene om seg i lokalet, og ivrigere blir nevehyttingen og tilløpene til dans.

Stilfulle, dresskledde drar de i gang kvelden med modrockeren ‘Stop and Start’ om å starte på ny. ‘Move Alone’ tidlig i settet er både passende og rørende. I paid my respect to a close friend I lost yesterday. Det er en sann glede å høre ‘Another Season Again’ fra «Northern Passages». Ellers er ‘No One’s Listening’ den som gjør mest inntrykk på meg akkurat denne kvelden med sin kombinasjon av oppgitt melankoli og katarsisk frihetstrang. En låt om å slippe fortiden og gå videre. Mange av låtene omhandler dødens ugjenkallelighet og å akseptere dette.

Det rytmiske samspillet mellom Dean og Belitsky er vanvittig tight. Og Good får gitarnerder til å måpe med sine fingerferdigheter. The Sadies spiller en salig blanding av tradisjonell country, roots rock, rockabilly, spagettiwestern filmmusikk, surf, psykedelia og garasjerock, og får vår redaktør til å tenke på en blanding av 13th Floor Elevators, The Byrds og Uncle Tupelo.

Og ja, det klangfulle lydbildet får en til å tenke på Roger McGuinn og hans kamerater. Eller tenker jeg  på artister som The Jayhawks, Richmond Fontaine, Beachwood Sparks, som de har turnert med, Wilco og Giant Sand. Det er alternativ country rock n roll med Ennio Morricone-aktige partier, Bo Diddley stomp, og plutselig drar de en Django Reinhardt-cover. Andre ganger er det gotisk alternativ country vi får høre. Tradisjonsbundne og eklektiske på en og samme tid.

The Sadies har vært backing bandet til størrelser som Neko Case, Andre Williams, Jon Langford, Blue Rodeo, Neil Young (på The Band-hyllesten) med flere, og er også i seg selv meget velrespektert som bandenes band/favoritt. Likevel var det ikke fullt denne kvelden. Nordicana-publikummet og de gamle Beat-skribentene må alle ha dratt for å støtte Louien og det nye svenske fenomenet Vilma Flood som spilte på Kampen Bistro samme kveld – og mange andre vi hadde forventet å se uteble også, så det var skammelig nok bare halvfullt lokale denne gangen.

De som var der var strålende fornøyde. Respektfullt klapper og synger de ivrig  med. En sidemann snur seg stadig vekk mot oss for å fortelle meg om hvor overveldinge bra dette er og hvor begeistret han er for låtene. Fem kvarter føltes litt snaut – og vi hadde gjerne sett samspill med gjester, men fint var det. Silhuetten av en mann som spiller gitar er festet til veggen som et stort kanvas bak batterist Mike Belitskys trommesett. Det er lett å se hva backdroppen skal illustrere. Det er et bilde av Dallas Good. Hans ånd er med i låtene.

Travis’ bror som var med å stifte bandet får først dedisert låten ‘Better Yet’ til seg – før han korrigerer seg selv og forteller at hver eneste låt The Sadies nå spiller, og vil spille i fremtiden, er dedisert til ære for Dallas. Og ånden hans virker å samle de tre gjenværende medlemmene. De raser igjennom et tjuetalls låter i forrykkende tempo. Uten så mye som en pustepause hiver de seg inn i neste låt i et heseblesende tempo.

De har gjerne hatt det med å hente opp gjester på scenen. I Hackney i London kom Robyn Hitchcock opp. I byen Oslo fant vi de bare i salen. Eivind Staxrud, Signor Havn.

Det var hyggelig å se dem igjen, selv om savnet av harmoniene brødrene Good i mellom var noe av det vi tok med oss, men også gode minner fra tidligere konserter.

 

Sjekk også:

The Sadies – «Colder Stream» (Deichman: Årets album 2022, Stian Bjørnsson Hope, Just høy, Jan-Olav Glette).

The Sadies – «Stop and Start» (Deichman: Årets album 2021, Jan-Olav Glette).

 

The Sadies – «Message to Belial» (Ferske spor uke 4/2022).

Kurt Vile & The Sadies – Baby’s Arms (Ferske spor uke 40/2019).

 

Neko Case – «Fox Confessor Brings The Flood» (The Sadies bidrar også med sin taktfaste twang i lydbildet, fra 15 lys på bursdagskaken – Et sonisk nedslag i 2006).

 

Sjekk også relaterte saker under.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 48 andre abonnenter