Av: Victor Josefsen Intervjuer 13. november 2023

Mer moderne Ævestaden

– Kombinasjonen elektronikk og eldre folkemusikkinstrumenter er noe av det som gjør Ævestaden unikt. Sjangrene og sammensettingen av instrumentene gjør seg godt sammen og vi finner mange likheter mellom dem, forteller Ævestaden, som er aktuelle med albumet «Solen var bättre där»på Supertraditional Records og videoen til låta ‘Motorbåt’ fra samme album.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Lamia Karić

Med stor tematikk som virkelighetsflukt, nostalgi, lengsel, savn, liv og død, og ikke minst den enestående måten urgammel folkemusikk og tradisjonelle instrumenter de fleste knapt har hørt om smelter sammen med moderne elektronikk, fortryller Ævestadens album «Solen var bättre där».

Det er spesielt de fine harmoniene som bergtar, og drar oss inn i musikken. Her hos Deichman musikk kan du bli litt bedre kjent med de tre medlemmene, og få deres egen inngang til det flotte albumet.

Ævestaden. Foto: Lamia Karić

Hvordan har bandets utvikling vært fra debuten «Ingen Mere Gråter» til «Solen var bättre där»?

Hovedforskjellen mellom «Ingen Mere Gråter» og «Solen var bättre där» er at det sistnevnte albumet kun består av selvkomponerte låter, uten noe tradisjonelt materiale . På dette albumet bruker vi mer elektronikk enn tidligere, og temaene i tekstene varierer mer. Selv om tekstene har et bredere spekter, er det fortsatt en felles tråd som går gjennom hele albumet.

Vi lager fremdeles musikk basert på hva som kommer til oss uten mye tenking eller særlig planlegging. Mye av musikken blir til gjennom improviserte forslag i øvingsrommet, og det kommer gjerne til oss på intuisjon. Derfor kan det være vanskelig å peke på nøyaktige forskjeller, annet enn at sangene er mer varierte. Noen er tettpakket og tunge, mens andre er mer flytende og luftige. Vi ønsker først og fremst å formidle en atmosfære og skape verdener som lytteren kan trå inn i.

Låtenene på det nye albumet mer moderne.

Ja, det gör det nog. Särkert delvis på grund av att vi inte använt något traditionellt material och texterna därmed har ett mer nutida uttryck, men också för att vi har rört oss i en ännu mer elektronisk rikting på detta albumet.

Ja, elektroniske lyder har fått en enda viktigere plass i lydbildet. Hvordan er samspillet mellom folkemusikk og elektronika?

Kombinasjonen elektronikk og eldre folkemusikkinstrumenter er noe av det som gjør Ævestaden unikt. Sjangrene og sammensettingen av instrumentene gjør seg godt sammen og vi finner mange likheter mellom dem. Da noen eldre folkemusikkinstrumenter vi bruker, som for eksempel kraviklyre, er begrensende i blant annet toneart, hender det at vi må tenke annerledes enn i innspilte låter. I noen låter der både Kenneth og Eir har spilt lyre har Eir overført lyrespillet til synth for å enkelt kunne bytte raskt til neste låt, uten for mye stemming i instrumenter.

Dere har denne gangen valgt å bare ha med egne tekster. Hvorfor?

Vi hadde lenge ønsket å spille inn og gi ut sanger som ikke passet inn i vårt første album, «Ingen Mere Gråter», men som vi hadde spilt live en stund så det var naturlig for oss å inkludere dem i «Solen var bättre där». På grunn av alle de selvkomponerte sangene vi ønsket å inkludere i albumet, var det ingen plass til tradisjonelt materiale.

Hvilken påvirkning har de mange konsertene i inn- og utland hatt på det musikalske uttrykket deres?

Den mest konkrete innvirkningen det har hatt på musikken vår er at vi har måtte ta en del logistiske valg på hva vi bruker av utstyr og hva vi klarer å få med oss. Utover det så har vi lært mye om hvordan vi skal formidle innholdet i musikken gjennom mellomsnakk på konserter. I tillegg får vi jo også bekreftet at musikken treffer selv om teksten er uforståelig for de utenfor Skandinavia.

Ævestaden. Foto: Lamia Karić

Ved siden av deres musikk som Ævestaden er dere også aktive i andre band og prosjekter. Kenneth Lien slapp albumet «Snu hver stein» sammen med Center of the Universe i vår og Eir er aktuell med soloalbumet «Om jeg lar deg sove må du våkne». Hvilken innflytelse har disse sideprosjektene på Ævestaden?

Eir: Jeg vil absolutt si at soloprosjektet mitt har innflytelse på Ævestaden, spesielt gjennom det elektroniske. Vi opererer i relativt ulike verdener, men i Eir bruker jeg mye elektronikk – noe Ævestaden bruker mer og mer. Altså har det nok ikke innflytelse på de andre to i bandet, men på meg selv som musiker i Ævestaden.

Kenneth sitt prosjekt med Jørgen Skjulstad (Center of the universe) er mer en arena å få utløp for den rent tradisjonelle slåttemusikken på diverse instrumenter. Vi har ikke utgitt noen arrangerte tradslåtter enda i Ævestaden, men det kommer!

Fortell om forholdet deres til:

Sidsel Endresen

Vi har alla tre haft Sidsel Endresen som lärare i ett valämne i låtskrivning vid NMH. Och det är flera av låtarna på «Solen var bättre där» som blivit till under detta valämnet! Sidsel Endresen har varit oerhört viktig för oss! Eir och Levina har även Sidsel Endresen som vägledare genom sina pågående masterprojekt.

For meg er Sidsel den som har utfordret meg mest på skriving, og som har gjort at jeg har utviklet meg og fått meg til å innse hvor viktig det er med tekst. – Eir.

Sara Parkman

Levina lyssnade mycket på Sara Parkman under tiden då hon studrade folkmusik på gymnasiet och «Sara Parkmans skog» var en av de första albumen Levina köpte på vinyl när hon blev 18 år och gammal nog att köpa saker på internet. Sedan dess har Sara Parkman varit en inspirerande musiker, inte bara för Levina men senare även för alla tre i Ævestaden eftersom hon verkar i samma fält som oss – kombinerar traditionsmusik med ett mer modernt uttryck och har därmed fått folkmusiken att nå ut till många människor även utanför den så kallade folkmusik-miljön.

Hedningarna

Både Kenneth og Levina har hørt en del på Hedningarna. Det er spesielt dette med bruk av eldre folkemusikkinstrument blandet med elektronikk som appellerer ved dem. Vi har jo en lojal fan hos Anders Norudde som lager veldig kule eldre folkemusikkinstrumenter og holder liv i instrumentmakertradisjonen for disse.

Hvorfor valget av albumtittelen «Solen var bättre där»?

Låten ‘Torshov’ som vi hämtat albumtitel «Solen var bättre där» ut omhandlar när man har haft det så bra att man känner sig övertygad om att man upplevt sitt livs pik och aldrig kommer att ha det lika bra igen – från nu och ut kommer det bara att bli sämre. Om att alltid längta tillbaka till den tiden. En sorts verklighetsflykt och längtan finns närvarande genom hela albumet i olika former och därför tycker vi att denna titel ramar in albumet fint.

Konseptet for albumcoveret är också relatert till detta. Det föreställer oss tre nakne, solande och avslappnade i ett sorts fantasivärld, kanske paradiset. Vi har kanske aldrig varit där, men vi längtar tillbaka.

Fortell om forholdet til bydelen Torshov i Oslo og mer om låten med samme navn.

Jag, Levina, fick då Tuva Syvertsen var på turné låna/hyra megabilligt hennes lägenhet på Torshov under två månader. Det var under våren. Jag lajvade ett annat liv under den tiden, köpte latte, ostar och dyr apelcinjuice. Jag såg ned på den där branta slänten som finns på Torshov, där det finns ett våffelkafé och tänkte att ifall jag skulle göra kullerbyttor ned för den backen nu skulle det gå fint, för jag kände mig så stark på något vis. Det var tydligt för mig då att så bra kommer jag nog aldrig att ha det igen, och hittills har det stämt.:)

Hvilket forhold har dere selv til lengsel og savn – for eksempel lengsel og savn til andre steder og tider?

Jag, Levina, längtar hela tiden bort och vidare, klarar inte att skriva om något annat. Det har väl blivit ett sätt för mig att hantera nuet. Föt tiden försöker jag utmana detta mönster – skriva om något annat, men det är svårt.

Jeg, Eir, havner alltid i dødsfella. Det vil si at jeg som oftest ender med å skrive om tema død. Det er noe mystisk, vakkert og uvirkelig over det, og jeg liker å gi folk trøst gjennom låtene jeg skriver. Det er ikke snakk om å skremme noen med “Du skal dø”, men at det vil ordne seg om noe skulle skje, og at det finnes noe vakkert, også ved død og ulykkelig kjærlighet.

Fortell om maleriet til Kenneth Lien som pryder albumomslaget og forholdet mellom musikk og illustrasjoner.

Første albumet fikk et cover malt av bestefaren til Eir, Asbjørn Strøm. Det bildet hadde en mystisk atmosfære som vi følte passet med det mørke innholdet i låtene. Det ble naturlig å fortsette med maleri som cover på utgivelsene våre. Kenneth har en “side hustle” som er å male cover for andre band, så han gjør allerede dette profesjonelt.

Ideen om motivet på «Solen var bättre där» kom for lenge siden, mest som en underholdende idé. Men jo mer det nærmet seg, desto sikrere ble vi på at vi bare måtte gå for det. Det krevde møysommelig planlegging og det var krevende å gjennomføre. Det ble en lang dag i kjelleren på Riksscenen med scenelys og vifte for å ta hundrevis av referansebilder. Dermed var det å klippe sammen en collage av disse for å få det endelige referansebildet til maleriet. Dermed kom selve maleprossessen som tok ca. fem uker.

Motivet er stilmessig inspirert av renessansemaleri. Det er et forsøk på å fange noe luftig, eterisk og flyktig. Overjordisk og himmelsk. Det er en slags idealverden, det er nettopp det stedet hvor solen er bedre og et sted tiden står stille i en slags perfekt tilstand.

Hvilket forhold har dere selv til nakenhet og natur?

Nakenhet og natur har vi nok litt ulikt forhold til. Jeg, Eir, har ikke vokst opp med at nakenhet er noe spesielt naturlig eller komfortabelt, men det har så klart endret seg etter flere år i Ævestaden – som for eksempel gjennom utallige badstubesøk, og ikke minst gjennom vår fotoshoot i kjelleren på Riksscenen der vi tok nakne referansebilder til vårt albumcover som Kenneth senere fikk male. Vi har alle tre vært mye i ulik natur i løpet av livene våre, og vi har kanskje alle en forkjærlighet til skogen. Sopp er godt.

Ævestaden. Foto: Lamia Karić

TONO tildelte dere og Benedikt Edvard-prisen i kategorien “Tekst” til tekstforfatterne i bandene for deres utgivelse «Jag är sen igen» (EP, 2022). Hva betyr en slik pris for dere som utøvere?

Mycket! Eftersom text är viktigt för oss och har varit det helt sedan vi startade band, både när vi skriver egna texter, (men också i våra val av traditionellt material för den delen), känns det väldigt fint att få en sån här utmärkelse. Vi känner oss hörda och uppmuntrade att fortsätta ha ett stort fokus på det textliga.

Fortell om plateselskapene deres.

Supertraditional Records

Samarbeidet med Supertraditional er relativt nytt, men vi stortrives i deres selskap og setter pris på alt arbeidet de legger inn. Sara Parkman og gjengen i Supertraditional har tatt oss under vingene sine, og vi synes det er stas å ha større tilknytning til Sverige, som er Levinas hjemland. Gjennom dette samarbeidet har vi fått spille flere konserter i Sverige og vi har fått flere lyttere der. I september ga vi ut vårt andre fullengder album på Supertraditional, og vi sitter igjen med en god følelse av å ha frie tøyler, motta tips og et godt samarbeid.

Heilo

Vi ga ut vårt debutalbum, «Ingen Mere Gråter», på Heilo i 2021. Gjennom dette fikk vi god oppmerksomhet og vi ser tilbake på det som en stor tid og det som satte i gang Ævestadens karriere for alvor.

Kan dere til slutt velge fem favorittlåter hver fra 2023?

Eir: ‘I Have You’ og ‘To Renovate a House’ – Ragnhild 0g, ‘Ocean’ og ‘Goosebumps’ – Whammyboy, ‘Me&Youphoria” – Röyksopp, resten er fra tidligere år 🙂