Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 30. november 2023

Brutter: Usymmetriske rytmer og dubklang

– Vi har alltid (dvs. siden 2012) jobba ganske dogmatisk med usynkroniserte rytmiske mønstre og pulser, i en lydverden som i stort dreier seg om trommelyder og perkussive lyder, i vid forstand. At vi har bragt eksplisitt tonemateriale, strengelyd, dur- og moll-akkorder inn i denne puls-materien, er sannsynligvis det som skiller «Outta» tydeligst fra de foregående platene, forklarer brødrene Fredrik og Christian Wallumrød i Brutter, som er aktuelle med albumet «Outta» på SusannaSonata.

Tekst:Jan-Olav Glette / Foto: Alex Hammer

«Outta», det nye albumet til brødrene Fredrik  og Christian Wallumrød i Brutter, er en spennende plate som bryner både hjerne og føtter med uortodokse rytmemønstre. Eksperimentell musikk som langt fra er vanskelig eller utilgjengelig, bare litt mer dristig og utfordrende med tanke på tonefølgene og harmoniene.

Vi liker godt det vi hører og får assosiasjoner både til Pan Sonic og Pole, men lar opphaverne selv gi oss nøklene til å låse opp de spenstige instrumentalene for Deichman musikks lesere.

Kan dere først fortelle de som ikke kjenner til deres eminente duo fra før, hvem og hva er Brutter?

Brutter er brødrene Fredrik og Christian Wallumrød, som i tospann lager en slags eksperimentell beat-musikk. Fredrik spiller trommer, div. elektronikk og lap steel, Christian spiller trommemaskiner, div. elektronikk og autoharpe. Brutter satte i gang i 2012, og har tilbragt mange timer på øverommet, spilt mange konserter rundt i Norge og Europa, og laget 4 plater.

Brødrene Fredrik og Christian Wallumrød i Brutter. Foto Alex Hammer

Hvordan påvirker genetiske slektskapsbånd den musikalske kjemien? Er det annerledes å spille folk man deler biologi med?

Når man først spiller og lager musikk sammen, kjennes igrunnen den musikalske kjemien viktigere enn genetikk og biologi-deling. Når det er sagt, har vi ofte toveis-gjenkjennelige oppfatninger av beat og beat-relaterte greier.

Hva med det å ha vokst opp sammen. Skaper det en annerledes og tettere musikalsk forbindelse?

Tja, man hører jo musikk under samme tak i ganske mange formative år, så det skaper forbindelser av ulike slag. Det dreier seg vel, som i andre tilsvarende jobbrelasjoner, mest om hvordan man til enhver tid henter ut det beste av betingelsene, hva enten det er et ‘tett’ eller ‘fjernt’ utgangspunkt.

Har dere hatt noen musikalske mentorer, forbilder eller inspirasjonskilder som har vært viktige opp igjennom. I så fall hvem? Og hva har dere lært av dem?

Det har vært såpass mange og ulike forbilder og inspirasjonskilder opp igjennom, at den lista får vi ta en annen gang. Det er veldig mye inspirasjon å hente fra folk vi spiller med i ulike band og sammenhenger, alltid utrolig kult å jobbe og henge med andre som lager og spiller musikk, fra mange forskjellige deler av scenen.

Kan dere fortelle om hverandres musikalske styrker og roller i dette prosjektet?

Å drive et band, å spille i band og lage musikk sammen – over lang tid – slik vi gjør, handler om så mange ulike greier på en gang. For oss er det i grunnen en lang rekke overlappende styrker og roller som er i sving hele tiden.

Hvorfor valget av albumtittelen «Outta» og hva vil dere uttrykke med den?

Fint ord, særlig når det står for seg selv. Man kan liksom velge selv hva det skal romme eller antyde. Også er det mange uttalemuligheter 😉

Hvordan vil dere si at «Outta» skiller seg fra deres tidligere utgivelser «Brutter» og «Reveal and Rise»?

Vi har alltid (dvs. siden 2012) jobba ganske dogmatisk med usynkroniserte rytmiske mønstre og pulser, i en lydverden som i stort dreier seg om trommelyder og perkussive lyder, i vid forstand. At vi har bragt eksplisitt tonemateriale, strengelyd, dur- og moll-akkorder inn i denne puls-materien, er sannsynligvis det som skiller «Outta» tydeligst fra de foregående platene.

Her er noen stikkord som jeg vil at dere skal si noe om forholdet til og hva de kan si om Brutter og «Outta».

Glitch-elektronika
Har ingen anelse.. en av effektpedalene våre har en glitch-funksjon, men har aldri brukt den, så må melde pass.

Elektroakustisk musikk
Hm, ofte mange høyttalere og avansert programvare involvert. Mye fin musikk fra den kanten. Vil nødig fornærme noen i EA-miljøet, men fremføringsformen kan av og til føles litt stiv.. I «Brutter» er vi muligens litt mer entusiastiske i forhold til å være med å generere lyden som kommer ut (?).

Dub
En av svært få musikkretninger vi vet om som – ved insisterende bruk av ekko – lager rytmiske mønstre og pulserende greier som faktisk av og til er litt i utakt med resten av elementene i låta, dvs. plutselig kommer det ting som beveger seg bittelitt fortere eller saktere enn grunnrytmen, altså på litt usymmetrisk vis. Utrolig herlig, og skaper en slags familiær følelse til ting vi holder på med i Brutter-musikken.

Industrial
Eneste forhold vi har til det, er vel Nine Inch Nails, som jo er mer en rock- industrial sjanger. Liker godt.

Hiphop
Rikholdig sjanger, kan være så mangt; utrolig mye kul musikk, og er av og til en perifer referanse i vår musikk også. Det snakkes ofte om flow i hiphop. Det er en så viktig ting, at det sikkert kan snakkes om i flere sjangere enn hiphop.

Basic Channel
Aner ikke, men ja, vi er så gamle at vi vokste opp med kun en TV-kanal..;)

Pan Sonic og Mika Vainio
Fantastisk musikk, veldig egenrådig og tidvis drøy på måter som er sjeldent å høre i dag. Superinspirerende.

Rytme
Ja, det er jo selve livet.

Dans eller ikke-dans
Det må bli ikke-dans for vår del.. men vi er svært lykkelig for at dansen finnes.

Brutalitet
Er i det store og hele ikke tilhenger av brutalitet, men innenfor musikk kan det oppstå bra varianter. Kanskje så lenge det ikke blir for mye wannabe-brutalitet.

Eksperimentering
hele tiden. Ikke alle eksperimenter høres fryktelig eksperimentelt ut, men det meste av det vi holder på med er jo eksperimenter.

Melodi
Vi elsker melodi, det bare satt litt langt inne å inkorporere det i Brutter-musikken.

Kan dere til slutt velge fem låter hver som på en eller annen måte har vært til inspirasjon for denne musikken?

Jeg tillater meg å foreslå at det holder med 2 eksempler..;)

Christian:

Gyorgy Ligeti, strykekvartett # 2, 3. sats (?)

Det rytmiske innholdet i denne musikken er noe av det hippeste og vakreste jeg vet. En åpenbar inspirasjon i forhold til arbeid med divergerende pulser og tempo. Kan anbefale innspillingen med La Salle-kvartetten (som Ligeti skrev denne musikken for i sin tid).

Platen «Raising Sand» med Allison Krauss og Robert Plant

Inneholder veldig mye fin strengeleik (bl.a. autoharpe!), og – ikke minst – utstrakt bruk av tremolo, på en eksplisitt rytmisk måte.

 

Fredrik:

Albumet «Ingen mere gråter» av Ævestaden

Mye fint strengespill og nydelige, litt mørke stemninger i dette. Og ikke minst; for en vokaltrio!

Låta ‘I’m Better’ med Missy Elliot (Feat. Lamb)

En herlig oppvisning i minimalistisk og samtidig svært groovy hiphop!

 

Brutter – «Outta» (Album, 2023)

 

Brutter- «Reveal and Rise» (Album, 2017)

 

 

Brutter – «Brother» (Album, 2015)

 

 

Sjekk også:

Christian Wallumrød Ensemble – «A Year from Easter» (5 plater som har inspirert Kirsti Huke).

Sjekk også relaterte saker nederst.

 

Sjekk også relaterte saker nederst.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 68 andre abonnenter