Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 20. januar 2024

Jon-Are Masternes om autisme-diagnose

– Jeg gikk til legen fordi jeg mente at forklaringene jeg var blitt tilbudt på min egen fungering, som kan veksle mellom høyt og lavt, ikke var tilstrekkelige. På den måten ville ikke en tradisjonell behandling av bare disse symptomene ha noen spesielt langsiktig god virkning. Jeg mente at jeg ved riktig diagnostisering ville være mer forberedt på å kunne tilrettelegge for meg selv. I tillegg til at jeg kunne jobbe med å være mer aksepterende ovenfor meg selv, sier Jon-Are Masternes, som er aktuell med boken «Det som spiser meg. Min historie om autisme og utenforskap» på Aschehoug.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Astrid Walle

«Det som spiser meg . Min historie om autisme og utenforskap» er ei bok om behovet for å kjenne seg selv, sine styrker og begrensninger og å finne sin måte  å forholde seg til detteJeg er rapper (prøver å bli mer sanger enn rapper nå da), tekstforfatter og forfatter. Det er også ei bok som gir eksempler på uroen og overskridelsene mangelen på slik selvforståelse og anerkjennelse utenfra kan lede til med mental ubalanse, rus selvskading og depresjon. En fortelling om å finne seg til rette med egen tilværelse og hvordan det å få diagnosen autismespekterforstyrrelser kan være til hjelp.

Deichman musikk slo av en prat med forfatteren Jon-Are Masternes om strenghet, kaos, psykiatri og alternativ virkelighetsoppfatning, og hiphop, skriving, rutiner og roboter.

Kan du først fortelle de som ikke kjenner deg allerede, hvem er Jon-Are Masternes?

Jeg er rapper (prøver å bli mer sanger enn rapper nå da), tekstforfatter og forfatter. Jeg er veldig interessert i autisme, læring, systemer, koder, og historier. Jeg ga ut mine første mixtapes i 2009 og senere min ordentlige debut «Bestandig» i 2013. Boken «Det som spiser meg» er min første bok, den handler om noen utfordringer ved å få en autisme-diagnose seint i livet. Ikke at det er noe forferdelig å få en sånn diagnose, mer at det har ballet på seg mange negative måter å tenke om meg selv på på veien hit.

Hvorfor valget av boktittelen «Det som spiser meg. Min historie om autisme og utenforskap»?

Det har handlet om å kunne innkapsle det der ubestemmelige, det jeg ikke vet hva er, men som kjennes ut som likevel er noe stort. Noe som driver og plager meg (i tillegg til meg selv da). Det føles liksom som om noe har spist på meg gjennom store deler av livet. Og med det mener jeg ikke at autisme er noe som vil spise deg opp, men at det er uvissheten rundt dette, det å konstant sammenligne meg med andre, og det å føle at det er noe jeg ikke får til å stemme som spiser meg.

Hva er det som gjør at du går og føler på utenforskap?

Det er vel ofte at jeg sammenligner meg med andre og tenker at jeg ikke passer inn. Etter en stund blir det gjerne sånn at alt man opplever funker som et bevis på at man faktisk ikke passer inn. Og at det kan være vanskelig å delta på samme måte som andre.

Er utenforskap noe vi egentlig alle føler i større eller mindre grad?

Det kan godt være, jeg tror lite av det jeg tar opp i boka er helt ASF-spesifikt, det er godt mulig folk vil kunne kjenne igjen de ulike delene der i stor eller mindre grad. Men jeg tror det er ganske vanlig å drive og sammenligne seg med andre, uansett hvor lite konstruktivt det kan være.

Hvordan kan vi få folk til å føle seg mer inkludert?

Vi kan legge til rette for at mennesker kan få delta på sine premisser. I tillegg brukes inkludering ofte på en måte som forutsetter at mennesket som skal bli inkludert burde/må få ha en påvirkningsrett i gruppen/samfunnet det skal bli inkludert i, altså at en ikke bare er der «på besøk», eller at man blir inkludert når det passer for majoriteten.

Fortell om ditt forhold til litteratur og lesning?

Jeg begynte å lese litteratur ganske sent, jeg var kanskje 25. Siden da har det svingt veldig mellom ulike interesser jeg har villet lese om, plutselige hangups jeg ville lese om, krim, romaner, biografier og litt av alt egentlig. Jeg leser kanskje ikke så mye poesi, men litt blir det da. Ja, og så liker jeg tegneserier i perioder. Da jeg var liten, likte jeg alt rundt Gateavisa og No Comprendo. Likte spesielt godt Waldemar Hepstein, Christopher Nilsen og Steffen Kverneland. Nå for tiden leser jeg mest faglitteratur, men også en del norsk litteratur. Jeg har noen klassikere jeg føler jeg må få med meg. Jeg skal reise litt mindre nå fremover, så da håper jeg å kunne få lest litt mer igjen.

Når begynte du selv å skrive og hva får du utløp for gjennom det?

Jeg skrev mitt første rap-vers da jeg var elleve, på den tiden var det nok et ønske om å være kul eller å få det til like bra som de jeg hørte på. Og så fikk jeg øvd litt på engelsken min. Noen år etter prøvde jeg å skrive på norsk, og det har jeg gjort siden. Nå får jeg utløp for en del ting jeg opplever, i tillegg til at jeg liker å lage koder og systemer i det jeg skriver.

Hvordan har du funnet din egen fortellerstemme?

I boka har jeg vel funnet en fortellerstemme i det å inkludere litt av måten jeg skriver musikk på, men også bare prøvd å skrive ned hvordan jeg tenker. Det er vanskelig å bedømme fra her jeg sitter hvorvidt det har fungert eller blitt som jeg tenkte, men jeg tror at jeg fant en slags fortellerstemme litt uti skrivinga. Og så har jeg fått mye gratis av å bare skrive kontinuerlig hele livet ☺

Fortell om forholdet mellom rapperen Klish og forfatteren Jon-Are Masternes, sangtekster og langfortelling?

Det er ikke så stor forskjell mellom dem, eller mellom oss da, det er vel bare at utviklingen til meg som artist har vært mer åpen for andre å se de årene jeg har holdt på, mens det jeg skriver under eget navn er ganske nytt. Når jeg skriver låter vil jeg noen ganger ha mere plass for å utbrodere, mens når jeg skrev bok så jeg etter måter å korte ting ned på. Som om det skulle kunne komme et refreng å redde meg ut av hjørnet jeg sto fast i. Men nå har jeg mest lyst til å ikke hete Klish lenger.

Hva er annerledes med de ulike måtene å fortelle på og hvilken vekselvirkning kan du se mellom de ulike fortellingene?

Kanskje ulike perspektiver på historiefortelling, og at disse perspektivendringene kan brukes i låter også.

Fortell om Erling Ramskjell og samarbeidet dere imellom?

Første gang vi jobbet sammen var i 2018 eller der omkring. Siden da har vi skrevet ganske mye sammen. Vi ga ut en plate i fjor, og til neste år kommer oppfølgeren.

Fortell om din egen prosess med å bli diagnostisert som autist og å komme til rette med dette – som på mange måter også utgjør noe av hovedplottet i fortellingen.

Ja, jeg vil si det er det som er selve plottet her. Jeg gikk til legen fordi jeg mente at forklaringene jeg var blitt tilbudt på min egen fungering, som kan veksle mellom høyt og lavt, ikke var tilstrekkelige. På den måten ville ikke en tradisjonell behandling av bare disse symptomene ha noen spesielt langsiktig god virkning. Jeg mente at jeg ved riktig diagnostisering ville være mer forberedt på å kunne tilrettelegge for meg selv. I tillegg til at jeg kunne jobbe med å være mer aksepterende ovenfor meg selv.

Hva var det som gjorde at du ville skrive en bok om dette?

Jeg hadde vært inne på tanken om å skrive bok tidligere, allerede fra da jeg skrev «HGDFM» i 2019, fordi mange av temaene jeg tok opp på den plata frem til da hadde vært noen store blind spots, og jeg tenkte at mye av den tematikken kunne utforskes videre og på flere nivåer.

Hva har vært vanskeligst med å åpne seg opp på denne måten?

Jeg måtte gå gjennom en del greier fra livet mitt og prøve å bedømme de tingene fra et utenfor meg selv-perspektiv, noe som er ironisk, siden hele boken som premiss har å fortelle noe innenfra, men det handler jo også om perspektiver, ikke sant. Så både det å gjenleve gamle greier og så prøve å beskrive disse på en måte som kan gi mening for andre, var nok det som var litt vrient. I tillegg er livene vi lever gjerne normalisert for oss selv, så det kan være vanskelig å skille hva som er gode historier og hva som bare er, vel, historier.

Hva har du lært om deg selv i denne skriveprosessen?

Jeg har lært at jeg kan skrive lengre ting når ting rundt meg ligger til rette for det, og at historiene jeg bærer på, er det mange andre som også bærer på. I tillegg til at historiene vi ofte bare vil holde for oss selv og skamme oss over, kan være viktige for andre.

Hvilken funksjon har det å skrive og å lese litteratur på egen mental helse og velvære?

Jeg vet ikke om jeg har noe godt svar på det, for når jeg opplever å ikke få ting helt til så er jeg ikke alltid i stand til å hverken skrive eller å lese. Men når ting er litt ordnet, og jeg klarer å fokusere, så er begge deler noe jeg liker å gjøre som ikke er usunt, så sånn sett kan det være en medvirkende faktor til noe som har med mental helse å gjøre. Jeg liker å se på lesing som å rydde, jeg rydder bort alt jeg har hatt lyst til å lese, og det gir jo en følelse av velvære.

Her er noen stikkord som jeg vil at du skal si litt om forholdet ditt til.

Angst: Et begrep som ofte fungerer som en oppsummerende merkelapp, men som ikke like ofte gir en klar forklaring på hvorfor en opplever det eller hva det er som utløser det.

Rus: Viktig å skille følelsen av rus som man kan finne i alt, og fellesbenevnelsen «alle midler som er på narkotika-listen» og som dermed er fy-fy.

Mental ubalanse: Virker som et hypotetisk konstrukt, noe billedlig som oppsummerer alle følelser av annerledeshet som finnes, men med en enorm negativ verdiladning.

Selvskading: Vi burde se etter funksjonen til denne typen handlinger, og hvorfor dette skjer fremfor noe som ville være bedre for individet det gjelder.

Rap: Jeg har glemt å høre på rap i det siste, men skal snart sette meg inn i det igjen.

Musikk: Det samme gjelder egentlig musikk ellers, jeg hører oftest på musikk hvis jeg drikker. Eller kanskje når jeg trener også. Men ikke så lenge av gangen.

Nærhet: Både en følelse og en form for mål av distanse, men likevel uten helt klare definisjoner av hva som er for lite nært eller hva som er for nært.

Isolasjon: Lett å ty til når ting er vanskelig, lett for å føle seg tryggere.

Ensomhet alene og med andre: Selvvalgt ensomhet kan være bra. Men det motsatte ikke så bra. Ensomhet man føler på i andre sitt selskap er det vanskeligste, og det er kanskje det som er forløperen til følelsen av utenforskap.

Individualitet og aksept av dette: Lang vei å gå, aksept av individualitet og etter det inkludering bygger på at vi har en relasjonell forståelse av de som er annerledes enn den store gruppen «alle de andre».

Strikt, strenghet: Kan være en styrke, men kan også jobbes med for å lettere kunne takle hverdagen.

Rutiner: Viktig for å rydde opp hvis ting føles rotete.

Robot: Veldig fine på film, spesielt i Alien-franchisen.

Søt robot: En artig variant av meg selv.

Arbeid: Evig nok av, men det er bra for alle må jo ha noe å gjøre.

Kreativitet: Morsomt å skulle analysere, men også utfordrende.

Kaos: Kan føles overveldende, men så er det viktig å tenke på at det finnes noe systemisk også i kaos.

Hva skjer videre nå da? Blir det flere selvbiografiske fortellinger eller har du også ambisjoner om å skrive andre former for litteratur?

Jeg håper jeg skal skrive skjønnlitteratur og kanskje noe for barn og unge også, jeg er litt i tenkeboksen der. Men først kom det en ny utgave av HGDFM 30.11, og så blir det nytt HEDSSMON-album i 2024.

Kan du til slutt velge fem favorittbøker og fem favorittlåter og si noe om hva du har likt ved disse?

Bøker:

«The Damage Done» av Warren Fellows

Veldig bra og skummel bok om fengsel i Thailand. Ganske mye om rotter og kakerlakker og sånt. Forferdelig brutal.

«Power of the Dog» av Don Winslow

En slags krim knyttet til CIA, kokain og kartellene ved kokainens gjennombrudd. Veldig fengslende.

«Innsirkling» av Carl Frode Tiller

Han er veldig god på å ha tydelige og rare formater når han skriver, i tillegg til at vi sjeldent finner noen tydelig helt i bøkene hans. Innsirkling var det første jeg leste av ham.

«En dåre fri «av Beate Grimsrud

Utrolig sterk historie om å fungere høyt på et nivå og samtidig trenge mye hjelp på et annet nivå.

Min kamp 6 av Karl Ove Knausgård

Var min favoritt av de Min Kamp-bøkene. Både på grunn av degnGIGANTISKE Hitler-delen, som bare var en kul avsporing og en liten sånn «jeg gjør hva jeg vil»-greie, men også fordi han begynte å snakke om hvordan mottakelsen på de forrige bøkene var og hvordan livet hans endret seg der.

Alle disse tingene er jo ting som byttes ut med jevne mellomrom, så topp fem-lista er aldri fullstendig.

Låter:

«Intl Playas Anthem» med Outkast og UGK

Hele låta er et mesterverk, hvert vers har ulike stiler og kvaliteter og beaten er rørende bra.

Kvelertak – «Bruane Brenn»

De synger om drømmen vår her. Å aldri gå på jobb igjen.

Kjell Höglund med «Generarets Sjö»

Det var Aslak i Ondt Blod som tipset meg om denne for ikke så lenge og det har blitt en favoritt. Alt i hele låten er fantastisk, men kanskje aller mest hvor lite innlevelse det er å spore i stemmen hans. Litt sånne ting liker jeg da.

Mike Jones – «Back Then»

Veldig bra sang om å være upopulær før, men så bli litt mer populær med en gang man får til noe.

Vazelina Bilopphøggers – «Duellen i LA»

Jeg gjenoppdaget denne for noen uker siden og jeg blir glad av å høre den.

Du er blitt kjøpt inn av Kulturrådet. Hva betyr det for deg og hva tenker du rundt den typen ordninger?

Jeg er veldig glad for- og stolt over at boken blir så tilgjengelig nå. Har ikke hatt så mye forhold til den typen ordninger før, men det er jo veldig bra at de sørger for mangfold i bøkene som er tilgjengelige på den måten.

 

Sjekk også:

Klish – «Edderkoppa» (Ferske spor uke 48/2023)

Klish – Filma med lykkelig slutt & Kult å være trist (Ferske spor uke 6/2022)

Klish – Leonardo & Ka feile det kompisen din? (Ferske spor uke 4/2022)

 

Klish HGDFM (Deichman: Årets album 2022, Victor Josefsen).

 

Erling Ramskjell & Klish feat. MiNensemblet – «All tid e merkelig» (Ferske spor uke 16/2021)

Erling Ramskjell & Klish feat. MiNensemblet – «All tid e merkelig» (Deichman: Årets album 2021, Victor Josefsen)

 

Hva er det som spiser meg om natten – Plottet (Ferske spor uke 35/2022)

Hva er det som spiser meg om natten – Sso (Sånne som oss) (Ferske spor uke 46/2022)

 

Sjekk også relaterte saker nederst, klikk «Last inn mer», og du må muligens klikke «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 48 andre abonnenter