Av: Victor Josefsen Intervjuer 13. februar 2024

nonne: Heftig elektronisk rock

– Tromsø har en tradisjon for elektronisk med Röyksopp, Mental Overdrive, Bjørn Torske, Insomniafestivalen, Charlotte Bendiks osv. I tillegg til å være rockere har vi alltid hørt på elektronisk musikk, sier bandet nonne, som med albumet «Omf!» på Slog Records ga et frisk nordlig pust i det norske plateåret.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Brage Pedersen

Ikke minst har duoen nonne stått for henrivende konserter på Øyafestivalen, by: Larm og rundt om i landet som har skaffet dem mange fans. Deichman musikk ville lære den nye musikalske vinen bedre å kjenne og slengte av gårde noen spørsmål med elektronisk flaskepost.

I dette intervjuet bekrefter de både interessen for den dansbare rocken fra Manchester og den lokale elektroniske musikken i Nordens Paris. Tromsø-duoen forteller også om inspirasjon fra skating og snowboardkjøring, garasjerockerne The Monks og om voksende interesse og forståelse for det geistelige fenomenet som ga dem navn.

nonne. Foto: Brage Pedersen

Kan dere først fortelle hvem nonne er i norsk musikkflora og hvordan bandet ble til?

Vi er fra Tromsø som har en sterk tradisjon og et miljø for rock n roll. Byen har også en lang tradisjon for elektronisk musikk. Vi er så heldig å ha vokst opp med begge deler og musikken vår er derfor inspirert av disse to retningene. Gjennom å ha spilt bass og trommer sammen i flere band, bodd sammen og kjent hverandre siden ungdomsskolen har vi dannet et nært vennskap.

Av bandende fra ungdomstiden var det som stakk seg mest ut hardcore-bandet Feskekrok. Det første forsøket på å lage noe med kun oss to var i 2014. Da var vi 19-20 år og kalte oss selv for In Hero. Da ville vi spille Flying Lotus-aktig musikk med elektroniske trommer og heftig prosessert el-bass. Istedenfor endte vi opp med å fokusere på bandet Great People, hvor vi spilte «vanlig» bass og trommer sammen med Håvard Olsen (gitar) og Sindre Ramberg (gitar og vokal). Da Great People hadde en stille periode i 2018 kom ideen om å prøve på nytt med et band med kun oss to. Vi var gira på å lage musikk og spille konserter, og vi visste at vi hadde god kjemi. Det ble starten på nonne.

Hva er bakgrunnen for bandnavnet nonne og hva vil dere formidle med de?

Vi ville ha noe som var kort, enkelt og som vekker oppmerksomheten til folk. Vi hadde mange ideer, men ingen som vi følte satt 100 prosent. Det begynte også å haste siden vår første konsert var booket. Etter å ha kommet over bandet The Monks, og med et par pils innabords kom ideen akkurat tidsnok til at vi rakk å promotere konserten før vi spilte den.

Hvilket forhold har dere selv til nonner og andre geistlig?

Der og da betydde ikke navnet «nonne» noe spesielt for oss, men i ettertid har vi sett noen likheter mellom oss og nonner. Vi hengir oss til noe større og isolerer oss når vi lager og spiller inn musikken. Øvingsrommet vårt kaller vi for klosteret. Vi synes også musikken vår har noen feminine trekk som gjør at navnet passer bra. Vi har et kloster her i Tromsø hvor Karmelittnonnene holder til. De har gitt ut ei veldig bra plate! ()

nonne. Foto: Brage Pedersen

Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så fascinert av den?

I ungdomstiden var ungdomshuset Tvibit i Tromsø viktig for oss. Vi fikk se det som for oss var legendariske band som Pop My Cherry, Box of Mothers, Betablokk og Turdus Musicus. Det var da interessen for å spille i band virkelig meldte seg.

Når begynte dere selv å spille og synge og hva fascinerte med det?

Vi har begge holdt på med snowboard og skating siden barndommen som handler like mye om å være en fet kis eller ei fet skreppa som å gjøre heftige triks. Det å være musiker handler også mye om å være en kul kis, en knallis og en frikjører som kjører sitt eget løp. Friheten i musikken har alltid fascinert oss. Begge to begynte å spille som barn. Det var kult, morsomt og gjorde at vi fikk nye venner.

Kan dere si litt om hverandres musikalske styrker og roller i nonne?

Den ene er åpen, utforskende og utfordrer den andres satte rammer og ser helheten i ting. Den andre er tydelig, strukturert, har et øre for detaljer og utfordrer den andres åpenhet ved å sette tydelige rammer og sende han i en retning.

Fortell om valget å satse som en duo og om fordeler og ulemper med en sånn slank besetning.

Vi hadde spilt i mange band, visste at vi funket bra sammen og var nysgjerrig på hva som ville skje kun oss to. Vi skjønte også at det ville bli lettere økonomisk og lettere å planlegge. Gjennom å være to får vi tydelige rammer å være kreative innenfor, og det stiller høyere krav til at hver enkelt del i musikken fungerer som den skal. En utfordring med det er at vi må fylle større sko enn om vi hadde vært fire stykker.

Hvorfor valget av albumtittelen «Omf!»?

Vi ville ha noe kort med trøkk i. Omf! er et ord vi har brukt for å beskrive at musikk har trøkk i seg. F.eks. «Den basstromma der har mye Omf!» I perioden vi lagde plata dro vi det langt og pratet veldig mye om å finne Omfen, ikke bare i musikken, men også i livene våre. Omf er en livsgnist, det er stoke, det som får deg opp om mårran, det er når noe bare sitter! Det handler om at når noe er ektefølt så slår det ikke feil.

Hva er psykedelia for dere?

Psykedelisk musikk er for oss noe som kan tolkes på flere måter, noe som er både mørkt og lyst.

Fortell om forholdet til:

Krautrock

Vi har hørt mye på Kraftwerk, litt på Neu!, Faust og Popol Vuh. Vi er glad i musikk med repetisjon.

Psykedelisk rock

Vi har begge hørt mye på band fra denne «brede» sjangeren. Brian Jonestown Massacre var en viktig felles referanse for oss da vi startet nonne og begge to er vokst opp med Beatles og Rolling Stones. Dungen er også et band som er viktig for oss.

Madchester rave

Vi har hørt masse på Stone Roses, Primal Scream, Happy Mondays og de norske etterkommerne i Fjorden Baby!. Den ene av oss hadde også en periode hvor han hørte seriøst mye på Oasis.

Elektronisk musikk

Tromsø har en tradisjon for elektronisk med Röyksopp, Mental Overdrive, Bjørn Torske, Insomniafestivalen, Charlotte Bendiks osv. I tillegg til å være rockere har vi alltid hørt på elektronisk musikk. Det er noe vi tror kjennetegner vår generasjon, at det her med sjangere ikke er så farlig lengre, alt er lov. Vi vokste opp med å ha all musikk tilgjengelig. Nå om dagen hører vi mye på reggae.

Apropos sistnevnte – altså elektronisk musikk og «Omf! (Remixed)». Låtene deres har blitt remixet. Fortell om de ulike artistene og hva de har fått frem i den opprinnelige låtene.

Alle er venner av oss, vi er fans av dem og de har fått frem det mer dansbare og elektroniske i uttrykket vårt.

Hvordan påvirkes dere som band av slike intakes fra utenforstående?

Det vet vi ikke enda, det får de nye låtene vi skriver svare på.

Hvor viktig er det at musikken deres groover og er dansbar?

Vi synes det er jævlig kult å se folk danse til musikken vår. Når noe groover kjenner vi det i magen og Omfen sitter akkurat der!

nonne har slått seg frem som et liveband med sterke opptredener. Fortell om betydningen av å det å spille konserter for dere og om hva som skiller konsertutgaven og plateutgaven av nonne.

Konserter er viktig for oss. Vi er glad i å øve og jobber stadig for å utvikle oss som liveband. Det er kult å reise rundt og møte interessante folk. Jan Eggum var på vår seneste konsert som vi spilte i Bodø som var ganske sjukt. På «Omf!» finnes en referanse til en av hans låter. Konsertutgaven av nonne er pr. nå en mer dansbar, utadvendt, tightere og samtidig røffere enn på plate.

Fortell om plateselskapet deres Slog Records.

Selskapet har til nå gitt ut musikken vår og remiks-EP’n. Sloget er innmaten på fesken, kjernen av dyret eller Omfen om du vil.