Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anmeldelser 3. april 2024

Konsertanmeldelse: SLIFT: Gallisk rockesjokk på John Dee tirsdag 26. mars

Toulouse-trioen Slift leverte et reelt rockesjokk av dimensjoner på John Dee tirsdag 26. mars i de nitti uavbrutte minuttene de spilte. Så utrolig fortettet, mangfoldig og livgivende var deres form for acid metal at vi fikk bakoversveis mens det gikk ilinger nedover ryggen.

Tekst og foto: Jan-Olav Glette

Vi visste med utgangspunkt i deres andre og tredje album –  «Ummon» frå 2020 og «Illion fra tidligere i år – at vi kom til å få noe storslått og samspilt. Likefullt lyktes brødrene å overgå alle forventningene på deres første norgesbesøk, og levere en sterk kandidat til årets konsert.

SLIFT på John Dee. Foto: Jan-Olav Glette

Den lokale trioen Kanaan, som var support på flere jobber, hadde allerede dratt publikum så godt i gang at kun de aller beste kunne toppe og etterfølge deres sett med æren i behold. Franskmennene hadde imidlertid ingen problem med å overgå sine norske venner med sin utsøkte blanding av spacerock, stoner, acid rock og metal, formidlet upåklagelig tight.

SLIFT på John Dee. Foto: Jan-Olav Glette

Musikken er nedlesset i allverdens effektpedaler og andre ting å skru, vrenge å vri på. Neddynket i fuzz, og med blikket mot stjernene og utsvevende spacerock, alternerer de groove og stemninger med sikker presisjon og voldsom kraft. Om det er doom-garasje-krautrock eller acid metal er gløden og tilstedeværelsen total.

Det skiftende lydlandskapet veksler mellom det truende, brutale og det ettertenksomme eller metafysisk himmelskuende. Så herlig komplekst uten å bli fremmedgjort. Noen assosiasjoner er Elder, Can, The Mars Volta, Ash Ra Tempel, Pink Floyd.

SLIFT på John Dee. Foto: Jan-Olav Glette

Garasjerock og krautrock er altså også flettet inn, men det ble stadig mer sludge metal og progga acid metal. Slift har et slikt herlig motorisk driv, for så å snu helt om og ta det helt ned eller i en annen vesensforskjellig retning. Alterneringen i tempo, intensitet, modus og atmosfære er rikholdig og ufattelig besnærende.

Nærmest fullkomment var det publikum fikk levert av brødrene Jean (gitar, synth og hovedvokal) og Rémi Fossat (bass og backup vokal) og deres high school-venn Canek Flores på trommer. Heftige strobelys og flimrende bakgrunnsfilm, og en gitarist og bassist som bevegde seg som duracellkaniner på scenen.

SLIFT på John Dee. Foto: Jan-Olav Glette

Konserten innbefattet i tillegg mer transcendentale øyeblikk mellom den drivende gode utagerende rocken med røtter i prog, psykedelia, hardrock og støy. Det er teknisk og melodisk. Kosmisk utforskning og metallisk raseri i en og samme pakke. Når de kjører i gang fuzzen og angriper med full intensitet, er musikken og det drivende groovet uimotståelig.

‘I don’t speak French’, svarer Jean en publikummer som ytrer noe på fransk – som vi ikke lyktes med å høre hva var. Ellers er kommunikasjonen stort sett av musikalsk karakter, men de forteller at de er glade for å endelig være her.

SLIFT på John Dee. Foto: Jan-Olav Glette

Vi er overveldet av deres nærvær og håper de kommer snart tilbake.

Det får holde. Nå reiser vi opp i fjellheimen for å stå på ski og feire påske. Nyt stillhet, ro, Underworld og Inferno festival dere som blir igjen i Oslo (anmeldelsene ble skrevet før påske, red.anm.).

 

 

SLIFT på John Dee. Foto: Jan-Olav Glette

 

 

 

Sjekk også:

SLIFT – «Ilion» (Ferske spor uke 42/2023).

SLIFT – «Hyperion» (Ferske spor uke 23/2020).

SLIFT – «It’s Coming» (Ferske spor uke 14/2020).

 

Sjekk også flere relaterte saker under.

 

Her kan du søke etter og låne bl.a. musikk, noter, DVD’er og filmer i Deichmans katalog.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 66 andre abonnenter