Essays

Essays er en sjanger som får lite oppmerksomhet. Det er synd. Essays er blant mine favoritter, litt ubestemmelig som den er. Litt fagrelatert og litt skjønnlitterær og poetisk.

Hva jeg liker med essayet? Det er nok knytta til nettopp dette at den er så vanskelig å sette i bås, samtidig som jeg stadig opplever å ha fått både gode og overraskende leseropplevelser når jeg har gitt meg i kast med en bok.

Essays har gitt meg både ny kunnskap men aller viktigst er nok likevel opplevelsen. Temaene kan være utrolig smale med tanke på hvert enkelt essay, samtidig som samlingen kan favne veldig bredt. Dette gjelder iallefall for en av mine absolutte favoritter, nemlig Peter Englunds: Stillhetens historie og andre essays. Hvor kan du ellers lese både om stillhet og om MacDonalds opprinnelse? Englunds samling var en av de første møtene jeg hadde med sjangeren, men ikke det aller første. Det ga meg inspirasjon til å gå videre og orientere meg rundt i hva som er skrevet innenfor nettopp dette begrepet Essays.

En annen favoritt er De Bottons: Kunsten å reise. Refleksjon rundt dette med reising; hva reiser man til og ikke minst hva reiser man fra, samt hvordan dette har endra seg gjennom historien. Mange skjønnlitterære forfattere har forsøkt seg som essayister, med litt vekslende hell kanskje.

Samlingen Å være alene av den amrikanske forfatteren Jonathan Franzen er absolutt blant de gode essaysamlingene. Den har blitt plassert som en litterær essaysamling og det er ikke helt uten grunn. Likevel har også denne samlingen stor bredde og ikke alt er like «litterært», om noen skulle holde seg unna av den grunn.

Essays er vel verdt å prøve seg på!

Astrid