13 gode grunner til å lese 13 gode grunner

For kort tid siden dukket serien 13 gode grunner opp på Netflix. Vi gir deg 13 gode grunner til å lese boka før du ser serien.

Tekst: Siri Johnsrød Traneid/Bokomslag: Vigmostad & Bjørke

13 gode grunner av Jay Asher handler om 17 år gamle Clay Jensen som finner en mystisk eske med hans navn på liggende utenfor huset sitt. Inni ligger en rekke kassetter som er lest inn av Hannah Baker, en jente som gikk i klassen hans frem til hun tok livet sitt for to uker siden. På kassettene forklarer Hannah detaljert de tretten grunnene til at hun tok selvmord, og legger skylden over på tretten personer som hadde innflytelse på hennes selvmord ved å mobbe henne, presse henne og spre rykter om henne.

Boken kom ut i 2007, og nå har den blitt filmatisert til en 13 episoders tv-serie på Netflix. Under gir vi deg 13 gode grunner til å lese boken før du kaster deg over serien.

1. Ulik handling
Grunnhistorien i boken og i tv-serien er den samme, men det finnes et par endringer. Serien har tatt seg noen kunstneriske friheter. For eksempel oppstår det ikke søksmål mellom skolen og foreldrene til Hannah i boken. Dette kan ha blitt til som et rent spenningsmoment for seeren. Et annet eksempel er Hannahs selvmord som skjer på ulike måter i boken og i serien.

2. Få et dypere forhold til Clay
Siden historien i 13 gode grunner fortelles av Clay i første person får man størst innblikk i hans tanker, følelser og intensjoner når man leser boken. Som leser utvikler man et dypt forhold til Clay, og får muligheten til å forestille seg ham på egen hånd. I serien er derimot deler av handlingen flyttet bort fra Clay.

3. Ti år mellom bok og serie
Boken har ti års jubileum, men er like aktuell for ungdom nå som i 2007 fordi den tar opp viktige temaer som selvmord og mobbing. Serien er tilpasset ungdommene som lever i 2017 ved at sosiale medier spiller en større rolle enn i boken og det er verdt å lese boken for å se denne forskjellen.

4. Troverdige skildringer av ungdom
Både boken og serien viser hvordan det er å være ung i dag. Kjønnsroller, rykter og dobbeltmoral blir tatt opp, og viser hvordan unge jenter blir fanget mellom merkelappene «hore» og «madonna». Begge merkelapper blir sett på som negative i miljøet som skildres og det finnes ingen mellomting. Et eksempel på dette er ryktet om at Hannah er «billig» etter hennes første kyss. Gutten som hun kysser sprer et rykte om at de gjorde noe helt annet enn å bare kysse, og hele skolen tror på dette ryktet. Historien viser også hvordan usikre ungdommer heller velger å følge strømmen enn å gå sine egne veier. Boken reiser også spørsmål om gruppementalitet, og Hannah mener at det å velge å være passiv kan være like ille som å være en aktiv mobber. Budskapet er at ungdommer skal tenke selv, og forstå hvordan handlinger og valg kan ha negative innvirkninger på andre mennesker. Dette budskapet blir ekstra tydelig når man leser boka.

5. Visste du at det er sunt å lese?
Forskning viser at å lese bøker er bra for hjernen. Det reduserer stress, stimulerer hjerneaktivitet og gir et større vokabular. Skjønnlitteratur kan påvirke leseren til å tenke på nye måter, gi større forståelse av verden og sette ord på følelser som leseren selv har hatt. I dette tilfellet får litteraturen leseren til å tenke over hvilke handlinger som kan føre til at noen ønsker å ta livet sitt.

6. Forfatterens «stemme»
Forfatterens særegne «stemme» forsvinner gjerne litt når bøker blir filmatisert, og ved å lese boken kan du få innblikk i akkurat det forfatteren ønsket å formidle med sin bok.

7. Flere detaljer i boka
Når en bok filmatiseres er det ikke alltid mulighet for å vise alle nyansene fortalt i boken. Ved å lese boken får du med deg alle detaljene som forfatteren ønsker at du skal få med deg.

8. Få bedre forståelse for Hannahs valg
Ved å lese får vi større forståelse av hvorfor karakterene gjør som de gjør og får sympati for dem. Selv om serien gir et godt innblikk i hvorfor Hannah tar livet sitt, gir boken en dypere forståelse for dette. Kassettene hun har lest inn blir vist i sin helhet i boken, mens i serien er det ikke alt som har fått plass til å bli med.

9. Bruk fantasien
Fordi man danner seg egne bilder når man leser, får man mulighet til å skape personer, steder og handling som en indre film i eget hode. Ved å lese boken får man større mulighet til å tolke forfatterens univers og kan bruke kreativiteten på andre måter enn når man ser på serien. En film eller serie er som oftest begrenset av tid og økonomi, mens fantasien setter ingen grenser.

10. Kjenn deg igjen
13 gode grunner er en rørende historie som handler om hvordan mobbing kan føre til selvmord, men den viser like mye hvordan det er å være ung. Ved å lese boken er det store sjanser for at du kommer over et avsnitt som minner deg om noe, eller får deg til å tenke tilbake på din egen ungdomstid.

11. Stemning
Bokens detaljer og beskrivelser hjelper til med å danne en stemning og får frem følelser når man leser. Det er ikke alltid at denne stemningen lar seg overføre når en bok blir filmatisert. Allikevel kan seeren føle seg på akkurat samme måte som karakterene på skjermen ved hjelp av forskjellige virkemidler som for eksempel lys og lyd. Men ved å lese danner man seg en indre stemning, mens en filmatisering bestemmer denne for deg.

12. Skrytegrunn
Når du og vennene dine diskuterer Netflix-serien, kan du dra frem at du faktisk har lest boken og formidle forskjellene mellom boken og serien.

13. Alltid gratis tilgjengelig
Får du lyst til å lese boken kan du låne den både på norsk og på engelsk på biblioteket, mens for å se serien er du nødt til å ha abonnement på Netflix.

Les Litteraturbloggens omtale av 13 gode grunner her.
Hør Hannahs 13 gode grunner her.