Natt på Frognerbadet av Sverre Henmo

«En dag så jeg en gammel film på tv og husket at det var den jeg så på kino med en jente jeg ikke turte å fortelle om til vennene mine da jeg var femten år. Det gjorde meg nysgjerrig. For hvordan kunne jeg være så interessert i en jente at jeg gikk på kino med henne, men likevel ikke tørre å snakke med vennene mine om henne i en alder da vi skrøt på oss hva det skulle være når det gjaldt jenter.»

Dette sier forfatter Sverre Henmo om hvordan han fikk inspirasjon til boka Natt på Frognerbadet.

Simon er en av gutta. Han har mange kompiser. Denne forsommeren, på slutten av tiende klasse, tilbringer gjengen mye tid på stranda. Og om  nettene hopper de over gjerdet på Frognerbadet og har stupekonkurranser. Flere av gutta er flinke til å stupe. De tøffeste tar tieren.

Ingen av gutta sier noe på at Simon ikke vil kle av seg på overkroppen. At han sitter med t-skjorta på og ser på.  De vet så godt hvorfor det er sånn.  Mens de andre forsøker å overgå hverandre i mot og akrobatikk, møter Simon Petra og blir forelska. Men hvordan skal han få sagt til vennene sine at han er interessert i den jenta som de flirer litt av? Den jenta som er barbert på hodet og ikke kler seg som alle de andre?

«Vi reiser oss og går litt bortover langs bredden. Jeg leter etter det forløsende spørsmålet som skal få henne til å fortelle meg noe mer om livet sitt, da hun plutselig bøyer seg fram og kysser meg. Et kjapt, fullstendig overrumplende kyss. Hendene på kinnene mine og varme lepper. Mykt og raskt. Så raskt at jeg ikke rekker å reagere. Bare tar imot.»

Hittil i livet har Simon flytt med strømmen, han har latt kompisene bestemme og tatt lite initiativ selv. Det er enkelt og  det er trygt. Men han vet at en dag må han ta styringen selv og våge å ta sine egne valg.  Kanskje den dagen er kommet? Kan han ta et skritt ut av tryggheten og likevel være innafor?

Sverre Henmo husker tydeligvis godt hvordan det var å være ung. Han skriver så fint om det! Her tror jeg nesten alle finner noe gjenkjennbart. Jeg synes forholdet mellom Simon og moren hans er spesielt godt skildret – det rørte ved meg.

Som Sverre Henmo selv har sagt, er dette «en historie om slutten av ungdomsskolen. En alder der det å stupe fra tieren kan være noe av det enkleste du må gjøre.»