Årets forfattarar: Eline Lund Fjæren

Årets forfattarar er ein serie intervju med eit knippe forfattarar som alle kjem med bok i år. Andre røyst ut er Eline Lund Fjæren. Neste intervju, med Kjersti Annesdotter Skomsvold, kjem søndag 13. oktober. Dei andre perlene på snora er Merethe Lindstrøm, Jon Fosse, Nils-Øivind Haagensen og Herbjørg Wassmo.

ELINE LUND FJÆREN

«Da jeg begynte å skrive på romanen skjønte jeg fort at dette var et forhold som trengte et eget språk.»

Du debuterer i haust 19 år gammal med romanen Ung jente, voksen mann. Når byrja du å skrive og kor lenge har det teke deg å jobbe fram debutboka?

– Jeg begynte å skrive på ungdomsskolen, men selve boken startet jeg på i mai/april 2012. Det tok meg ett år å skrive den, jeg ble ferdig midt i russetiden i år.

Ein stad i boka skriv du: «Det er natt og jeg kjenner det, at jeg ikke kjenner noe», litt lenger ut «Et vindkast bar med seg den siste snøen fra bakken, håret hennes kastet seg etter, hang igjen ved røttene.». Kvar kjem orda dine frå og korleis set du dei saman til dine unike tekstuttrykk?

– Hvor ordene kommer fra er jeg litt usikker på, men det er nok et resultat av alt jeg har lest og hvilke opplevelser med språk det har gitt meg. Så tar man innover seg det man liker og luker ut resten. Når det kommer til setninger er jeg opptatt av vendinger, paradokser og så videre. Det første sitatet er et eksempel på hvordan jeg bruker paradokser. Det å skrive gode setninger er min eneste jobb når jeg skriver, men oppfatningen av hva som er en god setning forandrer seg hele tiden, nesten hver dag.

I romanen din vekslar du på å la dei to hovudkarakterane kome til orde. Dette må seiast å vere eit effektfullt forteljegrep. Korleis og når kom du fram til at dette var vinkelen å skrive romanen frå?

– Da jeg begynte å skrive på romanen skjønte jeg fort at dette var et forhold som trengte et eget språk. Det var noe med hemmelighetstilstanden, tosomheten, som gjorde at den ikke kunne ha vært skrevet fra ett perspektiv. Det lå en interessant utfordring i det også, å skulle skrive fra to vidt forskjellige menneskers ståsted. De er på veldig ulike stadier i livene sine.

Du er forfattar, men du les sikkert også andre forfattar. Kva bøker og forfattarar har betydd og betyr mykje for deg?

– Det er selvfølgelig mange, og til ulike perioder i livet. Jeg startet nok med å lese mannlige forfattere, der var stort sett dem man kunne lese om i avisene. Senere, kanskje de tre siste årene, har jeg oppdaget flere kvinnelige forfattere jeg leser og strekker meg etter. Helle Helle, Trude Marstein, Josefine Klougart, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Hanne Ørstavik, Sara Stridsberg, Miranda July, Marguerite Duras, Tove Ditlevsen for å nevne noen. Dessuten leste jeg mye Sylvia Plath på ungdomsskolen, slik det er meningen at man skal gjøre. Alle disse kvinnene betyr mye for meg.

Kva er det som inspirerer deg aller mest til å skrive? Når og korleis skjer dette?

– Det er lenge siden jeg sluttet å vente på inspirasjon. Jeg setter meg ned for å skrive hver dag, og som oftest gleder jeg meg ikke. Men jeg har lært at det handler om disiplin, og at det å skrive bøker er en jobb som alt annet. De gangene jeg blir inspirert, er det ofte av en setning jeg har lest i en annen bok. Da tenker jeg at sånn vil jeg også skrive. Men det blir lenger og lenger mellom hver gang det skjer. Inspirasjon er uansett forferdelig når man skriver. Jeg kan lese én setning av en annen forfatter, og plutselig føle meg overbevist om at jeg må skrive om hele romanen i tonen og stilen fra den ene setningen jeg har lest.

Det har vore stort fokus på deg, boka og temaet i Ung jente, voksen mann denne hausten. Trur du det påverkar din framtidige skriveprosess på nokon måte?

– Det tror jeg nok ikke, det å gi ut bok og det å skrive er to ganske forskjellige opplevelser. Men jeg har merket at noen av anmeldelsene sitter i bakhodet når jeg skriver. Som oftest ignorerer jeg det, jeg prøver å bruke minst mulig tid på å reflektere over om jeg er god eller ikke. Det er tross alt ikke så lønnsomt.

Og i forlenginga av det: Kva vert neste bok ut?
– Det vet jeg ikke før den er ferdig. Men jeg jobber med saken.