Drømmen mellom ord og bilde

Hvor mye husker du av det du drømmer? Nina Due gjenskaper sine nattlige opplevelser i tekst og akvarell.

 Tekst: Stine Laukvik/Foto: ninadue.no

Fra i morgen tirsdag av kan du oppleve Nina Dues akvareller på biblioteket. Kanskje ser du dine egne drømmer? Deichmanske bibliotek i Nydalen presenterer nemlig Nina Dues utstilling av drømmebilder. Et utvalg verk med tekst og bilder som viser oss biter av drømmer kunstneren selv har hatt. Dette er et så spennende tema for en kunstutstilling at vi måtte snakke litt med Due om det.

«-Drømmer er noe rart. Vi har dem alle, men de er vanskelige å få tak på, så for det meste sklir de unna.»

– Det som presenteres er bilder fra drømmer jeg har hatt og en liten tekst til hvert bilde. Teksten er en bit av en drøm i ord, forteller Due.

– Drømmer er noe rart. Vi har dem alle, men de er vanskelige å få tak på, så for det meste sklir de unna. Jeg har skrevet ned drømmer i mange år og når jeg ser på dem nå, tenker jeg at mye av dette kommer fra det felles ubevisste. Det er bilder på fødsel, på frykt, på glede, på død og på forvandling. Bildene er laget i akvarell, en rask og spontan teknikk, som ofte har vært ganske overraskende for meg selv å se når de er ferdige.

Husker du hva som var spesielt med den første drømmen du skrev ned? Hvorfor ble akkurat den drømmen starten på dette prosjektet?

– Det begynte egentlig med at jeg hadde tegnet en masse portrett av folk jeg så på trikken. Når jeg så på tegningene, lurte jeg på hva alle disse menneskene tenkte på der de satt. Jeg laget en bok med portrettene, og jeg kom på at alle folk hadde drømt noe, så jeg lette i mine egne drømmenedtegnelser og gav en drøm til hvert portrett. Dette fungerte ikke så bra, så jeg kom på at det kunne fungere å lage en illustrasjon til hver drøm, og så tok dette prosjektet form.

Jeg kan ikke huske første drøm jeg skrev ned, men den første drømmen jeg bruker i boka er drømmen om at det kommer et underlig dyr over oss der vi følger veien gjennom skogen. Jeg synes det viser til alle de underlige bildene som dukker opp videre og alt det rare man kan møte på.

Ok, la oss se nærmere på ett av bildene dine. Her ser vi to personer som vandrer gjennom en løvskog. Ingen av trærne har blader. Og, som du sier, over hodene til de to kommer det svevende et grønt, spøkelseslignende, fiske- eller amfibieaktig vesen på størrelse med en spekkhogger. Vesenet har en blå fugl i kjeften. Det ser nesten mer trist enn skummelt ut. Det kan oppleves som et lett ubehagelig, men absurd øyeblikk, og det er flere av bildene dine som har dette litt ubehagelige, men absurde trekket ved seg. Hva legger du i at mye av dette er hentet fra vårt felles ubevisste?

– Ja, det er et både trist og absurd bilde. Veien går inn i skogen. Det kan jo forstås som en vei inn i det ubevisste. En vei inn til en parallell virkelighet som vi alle deler. Alle mennesker drømmer, så vi deler denne drømmevirkeligheten selv om vi ikke vet det. Jeg har valgt ut drømmer som jeg ikke opplever som knyttet til meg selv. De kunne vært drømt av hvem som helst. Og hvis de skal tolkes eller forståes, må de forståes ut ifra den tiden vi lever i og det vi alle opplever. Det er det jeg mener når jeg snakker om det kollektivt ubevisste.

 «-Alle mennesker drømmer, så vi deler denne drømmevirkeligheten selv om vi ikke vet det.»

Dyr, enten det er små uskyldige fugler eller fisk, mytiske versjoner, eller mer truende rovdyr, dukker ofte opp i verkene dine. Hva er det disse representerer, og hvorfor tror du det er akkurat dyr som representerer dette?

– Jeg vet ikke mer enn noen andre hva disse dyrene representerer. Jeg har ikke funnet det på. Det er bilder som er dukket opp i drømme, så de er gitt fra underbevisstheten. Jeg tror at mye av vår bevissthet er felles og at vi deler mange bilder fra underbevisstheten, jeg synes det er spennende hvis folk gjenkjenner sine egne drømmer i bildene mine.

Du har både studert hos Gert Jynge og Chrix Dahl på Statens håndverk og kunstindustriskole, og hos Per Palle Storm på Statens kunstakademi. Dette er personer som har vært betydningsfulle skikkelser i både sine kunstner- og lærergjerninger. Hva er de viktigste lærdommene som følger med deg fra studietiden?

– Gert Jynge lærte oss å se slik at vi kunne tegne det vi så. Han var en fantastisk god pedagog. Han sa at først måtte vi lære å tegne, og så glemme det – da først kunne det bli kunst. Det var ikke så lett å forstå da, men nå forstår jeg at det stemmer. Chrix Dahl lærte meg om grafikk og var entusiastisk og gav oss troen på oss selv. Per Palle Storm mente at man aldri kunne lære å bli kunstner, men man kunne lære et håndverk. Han var mer opptatt av prosessen enn det ferdige verket, at man hele tiden kunne gjøre noe bedre. Så vi lærte at man alltid kunne begynne på nytt.

 «-Jeg liker intimiteten i de små tingene. Det upretensiøse og det lette.»

Du jobber med flere ulike type kunstarter eller teknikker. Både skulptur, grafikk, akvarell og tegning. Når velger du de ulike kunstuttrykkene? Hva er det som avgjør hvilket format du velger?

– Tegning og akvarell er det mest umiddelbare, som jeg kan arbeide med når som helst og hvor som helst. Det egner seg fint til illustrasjon, som her. Det er lettere og mer upretensiøst enn å lage en radering. En radering blir jeg ikke kvitt så fort, den må trykkes opp på nytt og på nytt og må legges mer arbeid i. Selve prosessen med grafikk er morsom i seg selv og må gjøres på verkstedet. Skulptur er også en lang prosess som jeg liker. Jeg får uttrykt noe annet med en skulptur. Det er en unik ting. En skulptur er ett med sin egen form. Den er fysisk som kroppen er fysisk og tredimensjonal. Jeg har som regel alle ballene i lufta på en gang. Jeg tar ofte opp de samme temaene i de forskjellige teknikkene.

Selv om du benytter ganske forskjellige format, arbeider du så vidt jeg kan se stort sett med små format – hva er årsaken til det?

– Jeg liker intimiteten i de små tingene. Det upretensiøse og det lette. Jeg synes det gir en nærhet som større formater lett mister.

Hva ønsker du å fortelle oss med dette prosjektet?

– At den virkeligheten vi lever i er dobbelt så omfattende som det vi vanligvis tror. Alt det vi opplever med vår våkne dagbevissthet er bare halvparten. Den andre halvparten oppleves med drømmebevisstheten. Jeg håper at jeg kan åpne en dør inn til disse opplevelsene som vi alle har når vi drømmer. Hver person må selv gå inn i sin egen drømmevirkelighet, og det finnes mange forskjellige teknikker for å gjøre dette og for å huske hva man har sett og opplevd der. Jeg vil fortelle om hvor stor og rik og spennende «den andre verdenen» er.

«Jeg håper at jeg kan åpne en dør inn til disse opplevelsene som vi alle har når vi drømmer.»

Kanskje møter man bilder eller historier som kan fortelle en noe mer om en selv eller om tiden vi lever i. Eller kanskje man opplever morsomme ting som ikke forteller oss noe som helst og som ikke gjør oss klokere, men som gjør rommet vi lever i større.