Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Ingela Nøding Intervjuer 1. februar 2016

Reformatoren

Vanja Øyrås vil at norske bibliotek skal slutte å anbefale deg bøker. Og begynne å foreslå dem i stedet.

Tekst: Ingela Nøding/Foto: Frank Michaelsen

Bibliotek anbefaler lånere bøker hver dag over hele verden. Likevel kan det skje at du kommer inn i et bibliotek og møter et flakkende blikk eller et unnskyldende smil når du ber om en anbefaling. Hvorfor er det slik? Er det fordi vi bibliotekansatte ikke alltid kan jobben vår skikkelig? Eller er det fordi det finnes for mange bøker og for mange preferanser til at vi klarer å holde oversikten?

vanjalesersørvis_2

Vanja Øyrås er litteraturformidler ved Telemark fylkesbibliotek og leder arbeidet med å innføre konseptet Lesersørvis i norske bibliotek. Foto: Privat.

Uansett årsak, dette er en problemstilling Vanja Øyrås og hennes kolleger ved Telemark fylkesbibliotek har bestemt seg for å gjøre noe med. De lærer bibliotekarer kunsten å foreslå bøker, ved hjelp av konseptet «Lesersørvis».

Hva er Lesersørvis?

-Lesersørvis er den sørvisen vi gir leserne våre i biblioteket. Det er et helhetlig litteraturformidlingstilbud, som tar for seg hvordan vi snakker om bøker, hvordan vi skriver om bøker, og ikke minst: hvordan vi hjelper leserne våre med å finne den neste gode leseopplevelsen.

 

Hvem er dere som jobber med dette?

-Jeg er prosjektleder og med meg har jeg min kollega Målfrid Lille når vi holder workshops. Vi er ellers et lite team på fylkesbiblioteket, så alle blir litt involvert i alt.

 

Hvordan kom dette prosjektet i gang?

JoyceLesersørvis

Joyce Serick er en av hjernene bak konseptet Lesesørvis, som startet på 80-tallet i Illinois, USA. Foto: lesersorvis.no

-Det begynte med at min sjef på Telemark fylkesbibliotek, Tove Fjerdingstad, tok etterutdanning i form av et masteremne ved bibliotekutdanningen i København (IVA). På pensum stod boka til Joyce Saricks “Readers’ Advisory Service in the Public Library”. Boka gir en god innføring i den formidlingsmetodikken vi bruker i Lesersørvis, og gir et bilde av hvor stort Lesersørvis har blitt for flere amerikanske folkebibliotek. Tove ble umiddelbart interessert, og lurte på hvorfor vi ikke har plukket opp dette i Skandinavia.

-Hun bestemte seg for å ta saken i egne hender og tok kontakt med Joyce Saricks for å høre om hun kunne tenke seg å veilede oss i prosessen med å skape en norsk versjon av Readers´ Advisory, dersom vi fikk midler til dette. Joyce var ikke sen om å svare, og prosjektsøknad ble det!

-Jeg har vært så heldig at jeg startet i jobben etter at prosjektmidlene var innvilget, og boka til Saricks lå og ventet på pulten første arbeidsdag. Det skal nok legges til at jeg ble i overkant gira på dette prosjektet, for jeg har brukt så å si hele stillingen min på å jobbe frem en norsk utgave av Lesersørvis siden jeg begynte i september 2014.

-Starten var som begynnelsen på en god historie: «Vi satte oss på et fly til Chicago».

 

Hvordan har dere gått fram for å frakte Lesersørvis fra USA til Norge?

-Starten var som begynnelsen på en god historie: «Vi satte oss på et fly til Chicago». Jeg hadde akkurat lest boka til Joyce, og det var på tide å dra til Illinois som er hovedsetet til Lesersørvis i USA. Her bugner det med spennende lesersørvisbiblioteker, og dedikerte lesersørvisbibliotekarer. Joyce hadde på forhånd satt oss i kontakt med mange av de viktigste aktørene.

-Jeg har et spesielt godt minne fra da jeg snakket med en litt yngre bibliotekar som nettopp hadde begynt i lesersørvisavdelingen ved St. Louis Public Library. Jeg fortalte henne hvor vi hadde vært og hvem vi hadde truffet, og hun grep meg brått i armen og så på meg med store øyne: «Oh my god, you met the rockstars!».

-Her passer det forresten å skyte inn at alle rockestjernene vil være foredragsholdere på Lesersørviskonferansen i Skien 1.og 2. juni.

-Hun grep meg brått i armen og så på meg med store øyne: «Oh my god, you met the rockstars!».

-Vel hjemme igjen begynte arbeidet med å utvikle en kursrekke for bibliotekarene i Telemark. Vi har hatt syv heldagsseminarer, hvor vi har kurset i metodikk og sjangerlære. Samtidig er arbeidet med nettsidene påbegynt, og det skrives også for harde livet en bok om Lesersørvis som jeg håper vil være klar til konferansen i juni.

rsz_img_8552 (1)

På Deichmanske bibliotek har vi mange bøker å formidle ut av hyllene.

-Kursrekken er ferdig i Telemark, og vi har begynt å holde to-dagers workshops i andre fylker. Vi var nettopp i Akershus, og det er så utrolig morsomt å se hvordan kursdeltagerne tar til seg metodikken og bare setter i gang å lage koblinger mellom litteratur og leser på kryss og tvers av samlingen med det samme.

-Fremover blir tiden fylt med å planlegge Lesersørviskonferansen, og vi skriver på en prosjektsøknad for å utvikle Lesersørvis til å bli nettkurs. Vi vil gjerne dele metodikken og formidlingsverktøyene med så mange som mulig, og da tenker vi -godt inspirert av USA- at nettkurs bør bli neste steg.

-Det er så utrolig morsomt å se hvordan kursdeltagerne tar til seg metodikken og bare setter i gang å lage koblinger mellom litteratur og leser på kryss og tvers av samlingen med det samme.

-I USA har de jo også kommet så langt at de har utviklet et digitalt Lesersørvis-verktøy som heter Novelist (Les her hvordan du kan logge deg på Novelist hjemmefra, red.anm.). Verktøyet tar i bruk Lesersørvis sin metodikk for å koble bok og leser, og kan derfor generere presise leseforslag skreddersydd til låneren. Det er jo aldri godt å si hva fremtiden vil bringe, men det er jo utvilsomt lov å håpe at vi kanskje kunne ha utviklet noe tilsvarende her i Norge en dag. Noen som melder seg frivillig til å være med forresten?

-Både Joyce Saricks og Duncan Smith (leder av Novelist) kan du treffe på Lesersørviskonferansen, så her er det bare gode grunner til å møte opp!

 

Hva håper dere å ha fått til når prosjektet er ferdigstilt?

-Vi håper å ha gitt flere bibliotekarer et verktøy de kan bruke for å formidle bredden i samlingen. Lesersørvismetoden gjør det mulig for bibliotekaren å koble leser og bok, uansett hva slags type leser man har med å gjøre.

-Vi er opptatt av at breddeformidling ikke kan ta utgangspunkt i den enkeltes fritidslesing, og jobber derfor med å innføre verktøy som bibliotekarene kan ta i bruk for å hurtig ekspandere kjennskapen til samlingen.

-Vi er opptatt av at breddeformidling ikke kan ta utgangspunkt i den enkeltes fritidslesing.

-Det jeg synes er morsomst med prosjektet er at det gjennom metodikken blir mulig å koble bøker på tvers av sjangre, på tvers av skjønn og fag, og på tvers av høy og lav litterær kvalitet. Jeg håper derfor at vi gjennom å kurse i Lesersørvis kan få til skikkelig breddeformidling i bibliotekene med utgangspunkt i lånerne våre.

 

Forfatter Lars Petter Sveen etterlyste nylig mer engasjement fra NB for å heve formidlingskompetansen i bibliotekene. Og dere lager både nettside, seminar og sjangerstudier for bibliotekene. Er vi bibliotekansatte for dårlige til å anbefale bøker?

IMG_0721

Forfatter Lars Petter Sveen.

-Det er utvilsomt litt morsomt at du stiller meg dette spørsmålet, for er det noe jeg utfordrer kursdeltagerne våre på, så er det dette med å anbefale bøker. Er det virkelig mest hensiktsmessig å gjøre litteraturformidlingen personlig gjennom å anbefale?

-Jeg forsøker å få bibliotekarene til å slippe det personlige utgangspunktet og heller gå inn i en profesjonalisert rolle som formidler av en bred samling, som tar høyde for at vi gjennom formidlingshverdagen møter alle slags type lesere. Hvis vi legger fra oss begrepet «anbefale» og heller går inn for å lage gode leseforslag basert på lånerens behov og ønsker, så tror jeg at vi har gjort både oss selv og låneren en stor tjeneste.

-Gjennom å foreslå bøker blir det lettere for meg som bibliotekar å komme med forslag til bøker som jeg ikke nødvendigvis liker selv. Her bruker jeg meg selv som eksempel: Jeg har aldri fått til dette med krimbøker, og synes tanken på å anbefale de mest sjangerkonforme krimbøkene er vanskelig. Men jeg kan saktens mer enn gjerne foreslå disse bøkene til en låner som skal på påskefjellet og vil ha med seg en «fengende krim» i bagasjen.

 -Jeg forsøker å få bibliotekarene til å slippe det personlige utgangspunktet og heller gå inn i en profesjonalisert rolle som formidler (…)

-Jeg tror også at det er veldig mye lettere for låneren å kommunisere til bibliotekaren hva de ønsker å lese, dersom de ikke får bøker anbefalt. Det blir lettere å si at «nei, det der høres ikke ut som det jeg leter etter», hvis de får et leseforslag, fremfor at en bok blir anbefalt. I en anbefaling ligger det noe personlig, og det blir vanskeligere å gi tilbakemelding til bibliotekaren om at: «Her treffer du bare ikke».

-Det til side, står du der med en låner du er hundre prosent sikker på at deler din smak innen litteratur, så kjør på! Bli personlig! Anbefal! Men vær oppmerksom på at de fleste lånerne dine gjør neppe det.

-Gjennom Lesersørvis-tilnærmingen jobber vi med å gjøre formidlingen fordomsfri. Vi har en bred samling, og vi har alle slags type lånere. På spørsmålet «kan du hjelpe meg å finne en god bok», skal vi ikke trekke frem noe vi selv har likt og lest, men jobbe for å finne frem til hva som er en god bok for akkurat denne låneren.

 

Lærer man å bli en god bokanbefaler på bibliotekutdanningen, eller bør Lesersørvis inn på HiOAs pensumlister?

-Lesersørvis bør så definitivt inn på HiOAs pensumlister. Readers’ Advisory er et eget fag ved flere amerikanske bibliotekutdanninger, og kursingen vår baserer seg på et læringsopplegg.

-Den tilbakemeldingen jeg får oftest, er at metodikken og verktøyene vi innfører er så lette å ta i bruk. Det er fordi de bygger på ting vi allerede gjør, men som vi mangler et reelt system på her i Norge. Hvordan svarer vi egentlig låneren som er på utkikk etter en god bok, men som har helt andre leseinteresser enn oss selv?

-Jeg er usikker på om de som uteksamineres fra HiOA i dag har et godt svar på det spørsmålet.

 

DSCF7354

Det er ikke alltid enkelt å matche riktig bok med riktig leser.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.