Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Nora Nordskar Hoel Intervjuer 5. mars 2019

Hvordan blir et bokomslag til?

Å lage bokomslag krever både kreativitet, tekniske ferdigheter og en hel del lesing. Møt en av designerne bak Exil Design, Ellen Lindeberg, for en prat om bokas ytre.

Tekst: Nora Nordskar Hoel / Foto: Exil Design og Nora Nordskar Hoel

Exil Design er et av Norges mest profilerte designbyråer som jobber nesten utelukkende med bokdesign og består av Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg. I deres lyse, luftige lokaler i Oslo tar Lindeberg i mot meg. Haraldsen er i deres andre kontor i Antwerpen, Belgia. Jeg har invitert meg selv til dem for å høre om hvordan de jobber fra idé til ferdig bok og hvilke valg og hensyn de tar underveis.

– Jeg synes ofte det ikke helt åpenbare og overtydelige er mest interessant, sier Ellen Lindeberg når jeg spør henne om hva som kjennetegner en bok designet av Exil. Hun nøler litt, og synes det er vanskelig å sette ord på eget arbeid.  – Jeg ønsker at det vekker nysgjerrighet og har noe tvetydig i seg. Det må være noe man vil se på flere ganger.

En dreven leser

Når man møter en bokdesigner forventer jeg å treffe noen med stor visuell kompetanse, noe Lindeberg bekrefter. Både hun og Haraldsen har utdannelse i grafisk design og kommunikasjon, og jobber i tillegg til digitalt med frihåndstegning, maling, foto og andre uttrykk. Allikevel er det en annen ferdighet som nesten like raskt trekkes frem som essensiell for arbeidet: å være en leser.

– Vi leser alltid, forteller hun. – Det er ikke alltid vi leser alt, det har vi ikke tid til, men vi leser nok til at vi får en følelse av å ha fanget bokas stil, form og tone, innholdet og temperaturen. Nok til å vite hva slags tekst det er.

Hvordan hun, eller hennes makker, oppfatter teksten danner dermed utgangspunktet for uttrykket boka får. Lindeberg understreker at vi alle gjør våre egne lesninger, også de i sitt arbeid.
– En bok kan ha veldig mange omslag, og det blir derfor opp til fortolkning, understreker hun. – Jeg skal forsøke å fange en iboende form i boka og det kan gi mange mulige svar. Jeg spør meg selv: Hvordan kan historien se ut, hvordan skal jeg illustrere den?  Derfra har vi mange måter å angripe arbeidet på.

Og det er akkurat der arbeidet begynner, i møte med teksten. På samme måte er det like frustrerende om hun ikke får lese det hun skal presentere.
– Da har jeg ingen kontakt med litteraturen, forklarer hun. – Jeg vil kjenne på temperaturen i den spesifikke teksten. Det betyr alt.

Hvor begynner en idé?

Men hvor går så veien videre, fra en diffus følelse av tekstens tone og stil? Hvordan velge mellom ulike uttrykk, om boka skal være illustrert med et grafisk uttrykk, fotografi, tegning eller kollasj? Det finnes ingen fasitsvar, og ofte springer det ut fra intuisjon og hva som trigger lysten akkurat der og da.
– Kanskje har jeg laget veldig mange omslag med foto de siste ukene og har lyst til å gjøre noe annet, utdyper designeren.

Et annet element som kan forme bokas utseende er bokas tittel. I møte med riktig font kan den alene bli en slående innpakning.
– Vi ser alltid på tittelen, om den er lang eller kort, og tenker på hva slags font den kan kle, sier Lindeberg. – Er det et kort ord kan det kanskje blåses stort opp og fylle hele omslaget. Det kan være nok i seg selv.

Og nettopp dette med fonter er noe som kjennetegner Exils uttrykk. Både Ellen Lindeberg og Egil Haraldsen er usedvanlig opptatt av typografi og hva en font alene kan uttrykke.
– Jeg synes det er en viktig del av omslaget, understreker hun. – Det kan uttrykke så mye. De ulike fontene sier forskjellige ting, og vi vil at det skal være bevissthet i hver minste detalj.
Og slik kan et bokcover vekkes til live.
– Det trenger ikke å være vanskelig, fortsetter hun. – Det kan være så enkelt som at vi har kjøpt en ny font vi vil bruke. Sammen med en riktig tittel og farge kan det funke.

Ulike uttrykk

Mulighetene er med andre ord mange, og noen ganger er utgangspunktet tydeligere enn andre. Noen ganger har forlaget tydelige ønsker, andre ganger kommer forfatteren med noe han vil ha med – som med Rune Christiansens siste bok, Jeg uttaler meg feilaktig om årstidene eller De små epistlene som fikk den storslagne tittelen Det gylne skinnet.
– Forfatteren kom med en kul kollasj han gjerne ville bruke, og det ble vår oppgave å gi det en form, forteller Lindeberg. – Han kom også med en uvanlig lang tittel, så hvordan kunne vi plassere den oppå alle bildene?
Boken endte med å få et hvitt smussomslag med utskjæringer i, så du aner den fargerike kollasjen under, og med god plass til den lange tittelen.

Andre ganger er det helt andre prioriteringer som former arbeidet, som hvilket publikum boka skal nå. Å arbeide med smale diktutgivelser og kommersielle satsninger gir ulike føringer for bokdesignerne, og med det følger ulike utfordringer. En oppgave Lindeberg synes er spesielt utfordrende er serier. Hva ønsker man å formidle og hvordan skal bøkene knyttes sammen?
– Det er veldig gøy, sier hun. – Men det er også veldig utfordrende. Å lage seks bøker i en serie er vanskeligere enn å lage seks enkeltstående titler. Å komme frem til et konsept som fungerer, som formidler det man ønsker, som henger sammen og som kan stå seg over tid krever mye arbeid.

Et eksempel på det er hvordan de jobbet med Elena Ferrantes bøker. Det hele startet med et bilde fra forlagsredaktøren til den aller første boka, og så gjensto det å skape et helt konsept.
– Vi ønsket å lage en slags logo ut av forfatterens navn, forteller designeren. – Den kunne bli med videre til senere bøker, som også er viktig, for å vekke gjenkjennelse og fange oppmerksomheten.
Logoen ble til slutt forfatterens navn i en elegant font som alternerer mellom to ulike farger.

Om pene ting på internett

Vi omgir oss alle med kunst, mote og Instagram og får ny inspirasjon hele tiden. Vår tid er en visuell tid, og jeg lurer på om all den visuelle kommunikasjonen har påvirket arbeidet til Exil.
– Ja, det tror jeg, svarer hun raskt. – Design har blitt mye viktigere for folk, og folk har blitt mye mer bevisste, på godt og vondt. Mange tenker dessverre at de har en visuell kompetanse fordi de har en Instagramkonto, men det har de ikke. Det er jo et fag. Da kan det komme innblandinger som ikke bringer så mye til bordet.

Det er viktig å skille mellom designarbeid og evnen til å gjenkjenne «pene ting på internett». Å designe bøker krever en bred faglig forståelse, evnen til å veksle mellom en stor variasjon av uttrykk og interesse for litteratur.

– Å kunne bevege seg mellom ulike uttrykk er noe vi stadig må utfordre oss selv på, avslutter Ellen Lindeberg. – Det er lett å bli flink til å være seg selv.

Alle bildene av bøkene i dette intervjuet er hentet fra Exil Design sin egen Instagram-konto.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.