Å være en oversetter er å være en leser

Torstein Bugge Høverstad er en av våre mest kjente oversettere. I løpet av sitt drøyt 50 år lange virke har han blant annet gitt oss J. K. Rowling, Charles Dickens og J.R.R. Tolkien på norsk.

Tekst og foto: Nora Nordskar Hoel / Portrett: Sunniva Lind Høverstad

Oversetter Torstein Bugge Høverstad fyller i disse dager 75 år, og Litteraturbloggen møtte den fremdeles aktive mannen på litteraturfestivalen på Lillehammer for å prate om språklige utfordringer, yrkesstolthet og om å jobbe med noen av våre aller største fortelleres tekster.

Høverstad har oversatt nærmere 200 tekster av ulikt slag. Felles for mange av dem er det eventyrlige de har ved seg, som Philip Pullman og Tolkien. Synes han det er viktig, også for oss voksne, å ha eventyrfortellinger?
– Ja, på samme måte som det er viktig for unger å vokse opp med eventyr trenger vi voksne det, svarer han. – Det er ikke uten grunn at de fleste eventyr har overlevd ganske mange århundrer og går igjen fra kultur til kultur i litt forskjellige former. Det er fordi de snakker om viktige ting.

– Jeg synes eventyr er et mye bedre ord enn fabelprosa, fantasy og alt det andre, tilføyer han. – Fortellingene har eventyrkarakter, og jo lenger unna det realistiske du kommer jo tydeligere trer særtrekket ved det allmenne frem. Den pekepinn-effekten er like viktig nå som da folk begynte å fortelle rundt leirbålet.

«Harry Potter kommer høyt på lista, men Tolkien er jeg på en måte enda stoltere av!»

Oversetteres viktigste ferdigheter

Selv var Høverstad formann i Norsk Oversetterforening i fire år, tidlig på 90-tallet. Han har lenge engasjert seg i oversetterpolitikk og for å løfte den faglige bevisstheten blant oversettere. Statusen har endret seg, det samme har nøyaktigheten.
– I hele min tid har vi drevet en aktiv skolering i faget, forteller han. – Om du ser på en del oversettelser av klassiske mellomkrigstidsforfatterskap, som Hemingway, er det mange som aldri ville passert i dag. Ikke fordi folk var mindre flinke, men fordi det var mindre nøyaktighet og krav til det. Plutselig kunne man få beskjed fra forlaget, eller finne på selv, at enkelte kapitler var så kjedelige at man droppet dem. Det ville ikke vært tenkelig i dag.

I dag er nåløyet langt trangere og det stilles mange faglige krav til dem som ønsker å prøve seg. Hva er så det viktigste for en oversetter å mestre, ifølge Høverstad?
– Det aller første er å være en god leser, at du leser og skjønner det som står det, sier han. – Du skal helst ikke bomme på for mange begrep og sånt. Det er mange referanser, og hver forfatter har sitt materiale han eller hun bearbeider med særegenhet. Du skal ha et veldig godt øre for det og hvordan dette er uttrykt. Så kommer vi til hvilket herredømme du har over eget språk.

– Det finnes dessverre eksempler på folk som er gode lesere som ikke er trygge nok i sin behandling av det norske språket, utdyper Høverstad. – Da får du ikke flere oppdrag. Da har du oversatt, men er ingen oversetter.

Øyne tindrer fremdeles for Harry Potter

Rett før jeg møter mannen bak ordet rumpeldunk og navn som Albus Humlesnurr har han sittet på scenen sammen med Kirsti Vogt som har oversatt Ingenlund, boka som er spådd å bli den nye Harry Potter. Nok en gang har han pratet om Rowlings magiske univers og hvordan han kom på alle de lekne navnene. Blir han ikke lei?
– Nei, jeg blir aldri lei, men det blir ofte standardiserte svar, svarer ham med et smil om munnen. – Det er jo veldig ofte de samme tingene folk spør om.

Jeg vil selvsagt forsøke å prøve å unngå det, og ikke bare snakke om Høverstad som Harry Potter-oversetteren, men heller ikke jeg klarer å unngå det helt. Det er umulig å komme utenom det som tok verden med storm for 20 år siden, ble mer enn 10 år med arbeid for ham og som siden ikke har sluppet taket i hverken lesere eller oversetteren.

– Jeg oppfattet det etter hvert som mitt prosjekt, og jeg vil stå for flest mulige sider av det prosjektet, forteller han. – Jeg har reist mye på skolebesøk, men det har også vært noen ganger, som hos studentersamfunnene i Bergen og Trondheim for eksempel, hvor publikummet har vært førstegenerasjonens Harry Potter-lesere. De sitter der og tindrer med øynene fremdeles, midt i 30-årene og i gang med å omplante det til sine barn.

Kreative kompromisser

I tillegg til Harry Potter, som alle kjenner og noen knytter hele sin oppvekst til, har også Høverstad oversatt andre ikoniske tekster. Den siste er Oliver Twist av Charles Dickens. Det er ikke første gang den oversettes til norsk, men det er første gang for Høverstad. Hvorfor er det nødvendig å utgi en gammel, kjent bok på ny?
– Alle tror de har lest den, men de færreste har det, svarer han. – Som jeg skriver i etterordet til boka kjenner de fleste den fra illustrerte klassikere eller filmatiseringer. Mange kjenner historien, men de kjenner ikke Dickens’ fortellermåte for denne historien.

Til tross for å ha jobbet med flere av Dickens’ tekster tidligere var ikke dette en enkel jobb for oversetteren. Det tok ham tre år å komme i gang med arbeidet. Det som sinket ham var Dickens’ historiske sluskespråk. Et kreativt kompromiss ble løsningen; en blanding av historisk forståelse og hensyn til leseren.
– Det hadde vært helt håpløst å oversette det til hvordan skurker snakket i Kristiania på samme tid: en blanding av svensk og taterspråk som ville vært totalt ugjennomtrengelig, forklarer Høverstad. – Det er valg man må ta, ikke bare om hva teksten sier om hvordan den har oppstått, men også om hvem som skal lese den i dag. Man må gjøre et slags kompromiss, og det vil alltid være mulig å plukke på det eller løse det annerledes.

Godt arbeid smitter

Noen av bøkene han har oversatt har blitt lest av og betydd mye for mange. Men er det noen av bøkene han har jobbet med som har vært spesielle for ham?
– Harry Potter kommer høyt på lista, men Tolkien er jeg på en måte enda stoltere av, svarer han. – Jeg synes det er et enda større diktverk.
Nå har han fått smaken på Dickens, tekster han selv er veldig glad i og håper å kunne fortsette og jobbe med.

Igjen trekker han frem de aller største historiefortellerne fra arbeidet sitt. Blir Torstein Bugge Høverstad selv en bedre oversetter av å jobbe med de beste forfatternes tekster?
– Ja, bekrefter han kjapt. – Men jeg håper at alt arbeidet jeg har gjort, fra de aller første oppdragene, klinger med et sted i bakgrunnen.