Deichmanbruset

Deichman feirer! Boka, bokåret og biblioteket.

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Frank Michaelsen / Omslag: Forlagene / Illustrasjon: Lene Ask

Bokåret 2019 nærmer seg slutten, og vi skal feire med en ordentlig avslutningsfest her på Hovedbiblioteket førstkommende fredag. I år har Norge vært vertskapsland for den store bokmessen i Frankfurt, og det er hele 500 år siden de første bøkene ble trykket her hjemme. Deichman har dette året huset flere hundre litteraturarrangement, og vi avslutter med et litterært brak på Hammersborg.

Hva betyr biblioteket for deg? Vi var nysgjerrige på hvordan forfatterne selv omtalte Deichman, og har funnet en rekke sitater fra skjønnlitteraturen hvor biblioteket spiller en stor og liten birolle. Kall det gjerne en hyllest til oss selv, et Deichmanbrus. Du kan høre enda flere slike brus på festen, opplest av forfatteren selv. Her får du presentert et utvalg. Og bøkene, de kan du selvsagt låne her på Deichman.

Kjære av Linnéa Myhre

«Jeg kunne selvfølgelig ha sittet på biblioteket, men det er så mange åndssvake mennesker der. Mye bedre på Lorry.»

Buffy By er talenfull av Ingeborg Arvola

«Jeg spurter opp til biblioteket på Bjerke. jeg liker å løpe. Jeg er godt vant etter alle rundene i fysak. (…) Jeg krysser over til biblioteket, spretter opp steintrappa og stanser ikke springmarsjen før jeg legger hånda mot døra til biblioteket. Pulsen hamrer i ørene på grunn av løpingen. Når jeg begynner med slalåm, kommer jeg til å løpe enda lenger, enda fortere, tenker jeg fornøyd, og finner en ledig skjerm å slå meg ned ved. (…) Jeg vinker på Britt, en av de ansatte.

– Det er ikke noe gratis slalåmutstyr på finn, sier jeg spørrende.

– Nei? sier hun. – Trenger du slalåmutstyr, Buffy?

– Hva skal jeg gjøre? – Du kan jo låne en bok? sier hun nølende. – Eller en film?

Mener du at jeg skal dra på slalåmkurs med bøker festet til beina, fnyser jeg. – Skal jeg kanskje bruke dvd-er som hjelm?

– Jeg mente bare at du er på et bibliotek, det er ikke uvanlig å låne bøker her.

– Tenk jeg vet det, sier jeg høyt. – Vi låner alle bøkene våre her, vi har ikke kjøpt en eneste bok i hele mitt liv. Vi er grunner til at dere fins, og så kan du ikke si noe smartere enn at jeg kan låne bøker?»

Til Sibir av Per Petterson

«Det har begynt å blåse, den trange gata er som ei trakt der all luft suges inn og skal igjennom og ut i den andre enden. Vinden dytter meg i ryggen, og foran trappa til Deichman kommer den fra flere sider, opp alle gater fra fjorden, gjennom alle smug og slipper løs over plassen, en labyring av vind, og den eneste veien ut er å komme seg inn. Jeg forter meg opp trappa, men halvveis til toppen ser jeg at det er for seint. Det er stengt. Jeg stanser. De ansatte kommer ut den store døra, det er lørdag, og de ler og snakker, og midt i flokken er hun bak skranken som jeg alltid går til. Hun ser meg med en gang og smiler, jeg smiler ikke tilbake, men hun stopper likevel på trinnet mitt og sier:

– Så ille er det vel ikke, det er bare én dag, og så har vi åpent igjen. Har du ingenting å lese på?

– Joda, sier jeg. Jeg skjelver og liker ikke at hun ser det.»

Åleine i alpana av Ragnar Hovland

«Med løfta sinn kjører eg mot Deichman. Flaggskipet blant norske bibliotek held hus i eit stygt, grønaktig myrbygg i Henrik Ibsens gate. Raude, lysande bokstavar fortel ferdamannen at det er nett her det er. Sjølv om dei driv med ombygging inne, tyder alle teikn på at her er ingenting umuleg. Eg lét Orheim førebels sitje der bak sitt himmelske glasspel og spør etter Jakobsen og Larsen, etter å ha kikka i den fyldige lyrikkhylla og slått fast at dei nemnde bøkene godt kunne ha stått her. Det gjer dei ikkje, men den stillferdige gråhåra i informasjonen seier at ho skal gå i magasinet og hente dei, ikkje noko problem, ho gir eit klart inntrykk av at det er slikt ho gjer heile tida, hentar diktsamlingar av Rolf Larsen og Sigmund Jakobsen. Ikkje antydning til spørsmål i augene om kva eg skal bruke desse bøkene til. Ho er tilbake etter eit par minutt, gir meg bøkene utan eit ord, eg takkar som best eg kan og går til lånedisken, sidan eg no eingong har eit lånekort på dette etablissementet. No er det brått opp til meg kva eg skal bruke desse bøkene til.»

Oppdageren av Jan Kjærstad

«Snart sto vi inne i hovedutlånet, ved en tempelaktig svart søyle og med den digre hallen foran oss. Lyset falt ned gjennom glasset i taket og lokket fram en glød av matt gull i rekkene av brune skinnrygger oppe i de høye galleriene på hver side. «Carl Deichmans boksamling,» sa Karen Mohr andektig og pekte. Jeg var først litt redd. Eller jeg fikk en beklemt følelse av at alle hyllebåsene rundt meg vitnet om noe tragisk, noe kunstig oppstykket. Disse rekkene med bokrygger hadde like lite med livet å gjøre som en okse, partert og frosset ned, redusert til pakker i en boks med påskrifter som «indrefilet» og «mørbrad».»

Neste gang blir alt riktig av Lene Ask

*

Vil du høre Knut Nærum, Elin Hansson, Jan Erik Vold, Rebecca Viola Wexelsen, Tove Nilsen, Oddvar Rakeng og Anders Malm lese sine brus? Kom på avslutningskalaset for Bokåret på Deichman Hovedbiblioteket. Det blir også platesnurring, slam-poesi, musikk og samtale. Velkommen!

Vi feirer boka – og det finnes minst én til alle.