Sommersnakk med Hans Jørgen Sandnes

Litteraturbloggen snakker denne sommeren med et knippe illustratører og tegneserieskapere om sommerlesing og om å lage bøker.

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Atle Holtan / Illustrasjoner: Hans Jørgen Sandnes / Omslag: Gyldendal

Hver morgen ser vi på de animerte utgavene av Alf Prøysens barnesanger, sønnen min og jeg. Han får med andre ord en tidlig introduksjon til karakterene fra en av Norges mest kjente illustratører og animatører, Hans Jørgen Sandnes. Hvis du har barn eller jobber med bøker kjenner du nok mest sannsynlig igjen tegningene fra Detektivbyrå nr. 2 som er skrevet av Jørn Lier Horst. Hans Jørgen Sandnes er i tillegg kreativ leder av Sandnes Media AS og har denne våren gitt ut sin første tegneserie, Krypto.

Du er illustratør, animatør og tegnefilmskaper. Og i tillegg har du denne våren debutert som tegneserieskaper! Gratulerer! Hvordan kom ideen til serien Krypto? Hvorfor ville du lage tegneserie?

– Takk! Jeg liker å fortelle visuelle historier, og ble veldig glad da Gyldendal spurte om jeg ville gjøre en tegneserieroman. Tegneserier er et perfekt format som kombinerer layout og typografi med historiefortelling, karakterutvikling og illustrasjon.

– Idéen til Krypto kom da jeg så det nydelige, håndtegnede kartet «Carta Marina» fra 1539. Der er norskekysten krydret med fantatiske sjømonster. Jeg er oppvokst ved havet, og har hatt karakterene Bernard og Ophelia i hodet lenge: to naboer med dype hemmeligheter. Nå fikk jeg endelig en mulighet til å sende disse to ut på eventyr, ned i dypet på jakt etter monstrene under overflaten.

Hvordan jobber du med de to uttrykkene, tekst og bilde? Hva kommer først, selve fortellingen eller bildene?

– Det som er spennende med tegneserier, er at tekst og bilder er uadskillelige. Det smale rommet mellom rutene gir en egen rytme til lesingen. Derfor er det viktig å skrive og tegne samtidig. I manuset beskriver jeg plot og dialog, som et skjelett til historien. Og når jeg tegner det ut, forteller jeg liksom historien på nytt. Jeg har en slags kabal i hodet der jeg konstant flytter rundt på elementene for å få historien og rytmen til å gå opp.

I Bernards bod. Fra «Krypto» av Hans Jørgen Sandnes.

Mange kjenner nok til illustrasjonene dine i Detektivbyrå nr. 2, ført i pennen av Jørn Lier Horst, som jo må være en av de aller mest populære krimseriene for barn. Hvordan jobber du når du skal illustrere en ferdig skrevet tekst? Hvor tett jobber du med forfatteren?

– Jørn og jeg snakker ofte sammen, men jobber fritt med tekst og bilder. Når manuset er ferdig, tegner jeg ut hele boka – så ser vi over resultatet i fellesskap. Noen ganger må vi justere tegningene, andre ganger justerer vi teksten. Morsomt nok har Jørn og jeg speilvendt visjon om hvordan noe skal se ut … dersom han så for seg at bilen kom fra venstre, har jeg ofte tegnet den fra høyre. Men det er også dét som er selve verdien med et samarbeid – man forteller historien fra hver sin synsvinkel.

Og hvilke andre lesere skriver brev til forfatteren fordi de har funnet en kylling på side 14 som de kjenner igjen fra bok nummer tre?

Hva er viktig å tenke på når du illustrerer for barn?

– At du har verdens beste jobb! Og verdens beste lesere! Det må vi aldri glemme. Hvilke andre lesere flytter inn i bøkene de liker? Hvilke andre lesere fortsetter å leke boka når den er ferdig lest? Og hvilke andre lesere skriver brev til forfatteren fordi de har funnet en kylling på side 14 som de kjenner igjen fra bok nummer tre?

Hva jobber du med akkurat nå?

– Akkurat nå jobber jeg med to nye utgivelser om Detektivbyrå nr. 2, og den neste boka i serien Krypto: Orkanen. Også et annet prosjekt som foreløpig er ganske hemmelig.

Hva skal du lese i sommer?

– Jeg skal først og fremst skrive i sommer og gjøre resarch til noen nye bøker. Jeg gleder meg til å lese Will Eisner – a Dreamer’s Life in Comics, og Lars Myttings Søsterklokkene som jeg fortsatt ikke har lest. Også må jeg jo få med meg Slagside som Jørn har skrevet sammen med Thomas Enger. Den passer nok godt i sommersola.

Fra «Operasjon Sommerøya». Illustrasjon: Hans Jørgen Sandnes.