Plateanmeldelse: Snøskred – «Whiteout»

SNØSKRED

WHITEOUT (2012)

RIOT FACTORY / EMI

5

Ingen vil vel påstå at Snøskred har blitt hypa herfra til evigheten av tabloidene her hjemme, men andre, både små og store medier, ikke minst utenlandske blogger, har oppdaget dem, bra, bra. Og sjekk Rune Aas (driver også musikkbloggen Brilleslange Brilleslange) sin anmeldelse av Snøskreds debutalbum Whiteout i den nye utgaven av Spirit som er ute 15. november. Snøskred, tidligere The Avalanche, viste mer enn lovende takter under årets by:Larm, en konsert som på mystisk vis klarte å unngå de store medienes søkelys under bransjearrangementet. I Norge, vel å merke, f.eks. Brooklyn Vega utropte konserten til et av årets by:Larm-høydepunkt.

På begynnelsen av 2000-tallet og utover tok flere norske utøvere den gang da glemte arven fra shoegaze-gudfedrene opp igjen. Etter det har det været en revival, helt til nå, selv om ingen av bandene  som er nevnt i denne anmeldelsen rendyrker shoegaze-sjangeren. Men, når man anvender grunnrissene i My Bloody Valentine, og Sonic Youth, eller rettere sagt henter inspirasjon fra disse storhetene, pluss tidvis Slowdive, og tøyer uttrykket i alle retninger, ja, da kan magi oppstå. Se på Serena Maneesh, se på Maribel, se på Le Corbeau og se på Snøskred. Fordelen med utforske shoegaze/støyrock/støypop-universet er at mulighetene til å kreere noe eget er store. My Bloody Valentines Loveless er kroneksemplet på nettopp dét. Da band som My Bloody Valentine dukket opp var de tuftet på skurrende støygitarer og stor eksperimenteringsvilje.

Til tross for inspirasjonskildene har alle de  forannevnte bandene, inkludert Snøskred, egenidentitet, med vilje til å overstige rigide sjangerkonvensjoner og unngå de mest enkle og kjente indie-shoegaze-grepene hørt en million ganger tidligere. «Støyende, til dels Sonic Youth-lignende gitarer, og kontant-jagende trommer i samklang/kamp med forvrengte (stemnings)vokaler. Rastløshet konfronterer episke drømmer. Effektfull kontrast. En lovende teaser til Snøskreds debutalbum», skrev jeg da videoen/singelen «We Are» ble sluppet tidligere i år. Et av høydepunktene på Whiteout, sammen med «Come Closer», der Snøskred smelter sammen symbiosen av støyrock/pop med lekre melodilinjer og rytmer så det er en nytelse.

Snøskreds Whiteout er mye mer variert enn det man kan få inntrykk av i første omgang, for her er flere vokalspor, finfine melodier, fikse detaljer og flust av av ideer «begravd» i et slør av mystikk. De finstemte detaljene flakker fram og tilbake i lydbildet, samtidig som Snøskred drar det samla uttykket vel i havn. Utrykket er dynamisk med stemninger som øker og avtar i intensitet (Sjekk f.eks. den post-rock-aktige nedtrappingen på «Driving Straight»). Snøskreds Whiteout er et av årets norske album, i hvert fall årets norske debutalbum.

Les mer om Snøskred her, her og her. Sjekk også anmeldelsen av by:Larm konserten til The Avalanche/Snøskred på Mono og sjekk ut intervjuet med samme band.

Sjekk også:

Cinemateket og Maribel presenter: Kiss me Deadly
Maribel: Ny video, nytt album og by:Larm / Albumanbefaling
Violet Dream sin fine remiks av Maribel
Maribel – The Thief (Torkelsen remix)
Ny musikkvideo fra Le Corbeau / Albumanbefaling
(Pil)Emil aller største liveopplevelse er Le Corbeau, her og her.
Vi har også nevnt Emil Nikolaisen og Serena Maneesh flere ganger, bare søk på siden.
Du kan låne CD’er og bøker av andre utøvere som er nevnt i saka, bare klikk på lenkene.