Bruce Springsteens «Nebraska» ble fremført på Litteratursymposiet i Odda

Tekst: Marie Hustad Jørgensen

En helt fantastisk konsert oppsummerer min torsdag (10. oktober, red. anm.) på Litteratur-symposiet i Odda.

Tidligere har Pedro Carmona-Alvarez og Frode Grytten fremført en norsk versjon av The Smiths-albumet «The Queen Is Dead».

Konsert: Nebraska/Norge
Litteratursymposiet har mange tradisjoner, og kanskje den aller fineste tradisjonen er Pedro Carmona-Alvarez og Frode Gryttens musikalske innslag. Tidligere har de fremført en norsk versjon av The Smiths-albumet «The Queen Is Dead», og årets utvalgte album var Bruce Springsteens mørke, melankolske «Nebraska». Litteratursymposiets storsal, Lindehuset, tar imot oss med sitt industri-høye tak, betonggulv og dunkel belysning. Scenen er pyntet med orkideer og lyslenker, og salen er stappet av forventingsfulle festivaldeltakere som sipper forsiktig av vinglasset. Over scenen henger det et lerrett, og før Frode Grytten, Pedro Carmona-Alvarez og de to musikerne kommer opp på scenen, ruller bilder av 1920-, 30- og 40-tallets amerikanere igang. Noen av bildene ser nesten ut som de er tatt fra Gudfaren-filmene. Det klimprer i en fele og stillheten senker seg.

Sårt, hardt og vakkert
Allerede fra første låt har Carmona-Alvarez, musikerne og Grytten fanget sitt publikum. «Nebraska»er et mørkt album, som henter frem alle de som har havnet på feil side av loven og på feil side av livet. Tittelsporet er løst basert på seriemorder Charles Starkweather, som myrdet 11 personer på reise gjennom Nebraska og Wyoming. Det er sårt. Det er hardt. Og det er vakkert. Bildene av fattigfolk, gangstere og folk som historien har glemt, griper oss sammen med musikken. Låtene er ikke oversatt til norsk, de står som de er. Men Frode Grytten bryter inn i hver låt med en egenprodusert tekst. Tekster som også tar for seg livet på godt og vondt, men mest vondt. Særlig teksten om han som opplever at faren dør på smelteverket uten at de har fått snakket ut. Bildet Grytten maler frem av gutten som tar på seg farens klær og trekker inn farens lukt får meg nesten på gråten. Da de 10 låtene er spilt ferdig og siste tonen fra fela har fadet ut, har de heldigvis forberedt et ekstranummer.

For en strålende avslutning på en fantastisk dag!

Les mer om Litteratursymposiet: Dag 1/Torsdag i Deichmans litteraturblogg

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

Sjekk også:
Frode Grytten har skrevet en roman om The Clash