Kong Richard + årets 10 beste skiver med Paal Nilssen-Love
Richard Thompson: Electric (Proper, 2013)
Mitt forhold til Richard Thompson går langt tilbake, til da jeg kjøpte «Across a crowded room» i 1985. Allerede da ble han regnet som en levende legende, først og fremst for tida i Fairport Convention (med Sandy Denny) på 60-tallet, og for 70-tallets klassiske skiver med kona Linda. På 80-tallet var platene hans ujevne, men fra 90-tallet og utover har det kommet en rekke solide utgivelser fra denne originale låtskriveren – moderne folkrock med personlig særpreg. Som gitarist har han status som en av de virkelig store.
I 2010 skuffet han imidlertid stort, med det slappe albumet «Dream attic». Og den siste konserten på Rockefeller i 2012 
var selvfølgelig solid, men føltes som en ren gjentakelse av de konsertene han gjorde noen år tidligere. Jeg husker jeg gikk hjem med følelsen av et langt kjærlighetsforhold i ferd med å ebbe ut.
Så, i år, kommer mannen med «Electric»!! Det er ikke noe her han ikke har gjort før, for å si det sånn, men nivået er så gjennomgående høyt, Buddy Millers produksjon så sparkende og frisk, og spesielt trommeslager Michael Jerome gjør en kjempejobb her. Funky folkrock ispedd de vakreste ballader. Kanskje en av de aller beste skivene han har gjort, og det står det respekt av, etter snart 50 år i bransjen. Alt er tilgitt, kong Richard, og jeg er lei for at jeg tvilte.
Men, godtfolk: Jula er som kjent en tid for tradisjoner, og i år som ifjor kårer vi de 10 beste skivene med vår kjære trommeguru Paal Nilssen-Love (og de som fortsatt ikke vet hvorfor vi egentlig feirer julaften den 24. desember, får bare slå det opp et sted …)!
1. The Thing: Boot! (The Thing/Trost, 2013) 
Kraftjazz!
Mats Gustafsson på sax. Ingebrigt Håker Flaten på bass. Paal.
Ingen over. Ingen ved siden.
2. James Plotkin/Paal Nilssen-Love: Death rattle (Rune grammofon, 2013)
James Plotkin bygger opp en massiv «wall of sound» med el-gitar, effekter og suggererende repetisjoner. Paals trommer som et energisk, rullende bakteppe.
Meditativ frijazz, med eksplosiv kraft.
Originalt.
Vakkert, faktisk.
3. Peter Brötzmann/Paal Nilssen-Love: A fish stinks from the head (BRÖ, 2013)
Sax- og frijazzlegenden Peter Brötzmann i full utblåsing sammen med Paal i et konsertopptak fra Café Oto i London våren 2013.
Say no more.
4. DVK Trio + Gustafsson, Nilssen-Love, Pupillo: Schl8hof
5. Paal Nilssen-Love/Terrie Ex: Gored gored
6. ADA: Live at Café Oto with Steve Noble
7. Atomic: There’s a hole in the mountain
8. Ballister: Mi casa es en fuego
9. Fire Room: Second breath
10. O’Rourke/Nilssen-Love/Marhaug: The love robots
Ha en riktig fri og god jul, alle sammen!
Paal Nilssen-Love (foto: Rune Mortensen)
Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog
Knallfin Nilssen-Love-liste, men vedr. Richard Thompson er jeg dypt uenig. Electric er blant hans dårligste album, synes nå jeg. Dream Attic var bedre, men egentlig har han ikke gitt ut en ordentlig god plate siden Mock Tudor.
Takk for kommentar – vi er ihvertfall enige om at Mock Tudor er bra!