Plateanmeldelse: The Presets – «Apocalypso»

THE PRESETS

«APOCALYPSO» (2008)

MODULAR / INDIE DISTRIBUTION

5

Australia opplevde virkelig en ny musikkboom for fem år siden, med masse musikk i skjæringspunktet elektronika, klubb, synth, rock og pop. Cut Copy (som har sluppet ny skive) er et eksempel, The Presets er et annet (de slapp også en fin skive i 2012).

The Presets består av de to studiekameratene Kim Moyes og Julian Hamilton, som toppet hitlistene i hjemlandet med sin kule dansemusikk (det samme har Cut Copy gjort). Oppskriften er dansbar klubbsynth fra det bekmørke åttitall med referanser til Depeche Mode, og til og med Joy Division. Resultatet er et hint av postpunk og industriell, elektronisk disko. Eller gotisk disko, om du vil. Kjært barn har mange navn.

Tekstmesssig kretset de rundt temaer som angst og depresjon, så det er absolutt ikke hverdagskost at slik musikk fyker til topps på hitlistene. Til norske PlanB kom de med følgende forklaring: ”Vår musikk er en reaksjon på cheesy dansemusikk. Dansemusikken har fått seg et godt rævspark de siste åra, og blitt mer solid og kunstnerisk».

I anmeldelsen min av Death By Unga Bungas «The Kids Are Up To No Good» skriver jeg: «Hvis du setter dette i spilleren og tenker deg at du er på en konsert med gruppa, er det lite som slår denne type musikk». The Presets musikk funker på samme måte, uten musikalsk sammenligning for øvrig. Klubbsynth-lydbildet til gutta kan bli litt vel statisk over et helt album, men hvis du setter dette i spilleren og tenker deg at du er på en kul nattklubb, er det lite som slår denne musikken.

Melodiøse og stemningsfulle låter som «This Boy’s in Love» funker dessuten svært så bra i heimen en søndag ettermiddag også (enda en setning rappet fra samme Death By Unga Bunga-anmeldelse). Statisk over et helt album eller ei, her er mange bra låter som fortjener at nettopp du tar en lytt. / VICTOR JOSEFSEN