by:Larm 2014: Línt kan nå utover støymenigheten

Tekst: Victor Josefsen
Foto: Stian Schløsser Møller

Støy-influert rock er i skuddet som aldri før i Norge. Og har vært mer eller mindre i skuddet helt siden Serena Maneesh slapp Ep’en «Fixxtation» i 2002. Andre band er Twigs, Pilate, Popface, Ichabo, The Unmist, The Lionheart Brothers, samt nyere band som Le Corbeau, Izakaya Heartbeat, Snøskred, Dråpe, LoveLoveLove, og sist men ikke minst Línt fra Bergen.

Post/støyrockkvintetten henter inspirasjon fra storheter som Godspeed You! Black Emperor, Mogwai og Sigur Rós. Et av varemerkene til sistnevnte er englesangen til Jónsi Birgisson, som er alltid nærværende i uttrykket deres. Det samme med de sfæriske låtene som ofte bygger seg opp mot klimaks. Omtrent samme karakteristikk kan man gi Línt. Riktignok var vokalen mikset altfor lavt helt i begynnelsen av konserten, men det ble heldigvis kjapt fikset.

Fordelen med å utforske støyuniverset er at mulighetene til å kreere noe eget er store, så til tross for inpirasjonskildene har Línt (og de andre forannevnte) egenart. I vår by:Larm-anmeldelse av LoveLoveLove skriver vi: Melodiene virker nesten konstruert for å ikke ha noen spesiell harmonisk tyngdekraft. De bare svever der ute og kan lande hvor som helst. Línt har motsatt tilnærming. De er melodiøse, selv når de tøyer uttrykket i forskjellige retninger – for det meste i allefall.

Hypnotiserende er karakteristikken Klangkollektivet gir dem, et beskrivende ord for hvordan Línt framsto på Gamla fredag. I likhet med LoveLoveLove legger heller ikke Línt for dagen noen spesiell sjarmoffensiv overfor publikum. De lar musikken snakke for seg. Konserten var vel gjennomført, med peak i avslutningslåta, en duvende sak med samme hypnotiserende groove som tidlig My Bloody Valentines «Slow». Og kanskje nettopp det melodiøse aspektet til Línt kan føre til at de når utover støymenigheten. Uansett, sjekk ut Línt på konsert.

Du kan låne musikk av utøvere som er nevnt i anmeldelsen, bare søk her.