Av: Victor Josefsen Anmeldelser 2. oktober 2015

Singelanmeldelse: Shevils – «One Thousand Year» / Ny Shevils-låt: Om elendighet. Alltid elendighet.

3. oktober er det release på Shevils nye låt «One Thousand Year». Vi kjører release på låten i dag, pluss en mini-anmeldelse, og sist, men ikke minst, Anders Voldrønnings egen beskrivelse av låta.

Av: Victor Josefsen

Låta «One Thousand Year» er fet (i mangel av bedre ord), og lyder umiskjennelig som, ja, gjett, Shevils. På tross av inspirasjonskildene, som Anders Voldrønning i Shevils nevner under, har gruppa skapt sin helt egen Shevils-signatur, jada, en klisjé, men like full sant. Det tungt-bitende grunnrisset og «rett frem»-fengende-passasjene er mer i likevekt enn tidligere, og dynamikken som oppstår mellom de to polene gjør dette til en ny Shevils-favoritt, og pirrer nysgjerrigheten på det kommende albumet «The White Sea». Nok snikksnakk fra meg, les hva Anders Voldrønning selv sier om låta:

– «One Thousand Years» handler om å gradvis bli uvitende. Som en eskalerende bakrus. Anders Voldrønning, Shevils

Shevils. Foto: Jørn Veberg

«One Thousand Years» kunne like gjerne blitt titulert A 1000 Qs. Alternativt A 1000-966 Years (eventuelt X2). Den handler om å gradvis bli uvitende. Som en eskalerende bakrus. Stille spørsmål som ikke svarer. Som om 2+2 er lik 4. Et liv som ikke får utrettet noe. En hjelp lovet, som ikke besøkte meg (og ingen andre). Om venting. Når den som skal være der, er der, samtidig ikke. Om elendighet. Alltid elendighet. Musisk er den nærmere beslektet våre adoptivforeldre, Page Hamilton og Steve Albini. Lyden er skitnere samt større enn tidligere». Anders Voldrønning