Singelanmeldelse: Shevils – «One Thousand Year» / Ny Shevils-låt: Om elendighet. Alltid elendighet.
Av: Victor Josefsen
Låta «One Thousand Year» er fet (i mangel av bedre ord), og lyder umiskjennelig som, ja, gjett, Shevils. På tross av inspirasjonskildene, som Anders Voldrønning i Shevils nevner under, har gruppa skapt sin helt egen Shevils-signatur, jada, en klisjé, men like full sant. Det tungt-bitende grunnrisset og «rett frem»-fengende-passasjene er mer i likevekt enn tidligere, og dynamikken som oppstår mellom de to polene gjør dette til en ny Shevils-favoritt, og pirrer nysgjerrigheten på det kommende albumet «The White Sea». Nok snikksnakk fra meg, les hva Anders Voldrønning selv sier om låta:
– «One Thousand Years» handler om å gradvis bli uvitende. Som en eskalerende bakrus. Anders Voldrønning, Shevils
«One Thousand Years» kunne like gjerne blitt titulert A 1000 Qs. Alternativt A 1000-966 Years (eventuelt X2). Den handler om å gradvis bli uvitende. Som en eskalerende bakrus. Stille spørsmål som ikke svarer. Som om 2+2 er lik 4. Et liv som ikke får utrettet noe. En hjelp lovet, som ikke besøkte meg (og ingen andre). Om venting. Når den som skal være der, er der, samtidig ikke. Om elendighet. Alltid elendighet. Musisk er den nærmere beslektet våre adoptivforeldre, Page Hamilton og Steve Albini. Lyden er skitnere samt større enn tidligere». Anders Voldrønning
Sjekk også:
Shevils – Necropolis – Årets 5 beste norske EP/Minialbum 2012.
Shevils – Lost In Tartarus – Årets 8. beste norske album 2013
Shevils – Shivers: Årets 9. beste norske låt 2014
EP-anbefaling: Shevils – Necropolis
Med arven fra Silence the Foe setter Shevils en ny standard
Anbefaling: Shevils – Black Eyes
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog