Deichman anbefaler: Årets album 2014

Julebilde blogg topp ti

Her er årsoppsummeringen fra oss! God Jul og Godt Nyttår!

 

ÅRETS BESTE NORSKE ALBUM 2014 (Victor Josefsen, Editor-in-Chief)

image

1. Emilie Nicolas Like I Am A Warrior

2. Todd TerjeIt’s Album Time

3. Motorpsycho Behind the Sun

4. The Dogs Tears Are Voodo

5. LoveLoveLove Kaleidoscope

6. Røyksopp The Inevitable End

7. Shitrich Makka Nykinen

8. Beezewax Tomorrow

9. CastroThe River Need

10. Highasakite Silent Treatment

 

BOBLERE:

Advanced Language Samples

Kråkesølv Kråkesølv

Team Me Blind As Night

I Was A King Isle of Yours

Anja Elena Viken Herfra Til I Morgen

 

 

ÅRETS BESTE NORSKE LÅTER 2014 I TILFELDIG REKKEFØLGE

image
1.  Röyksopp & Robyn Do It Again

2. Closing Eyes Sesamee

3. Radio 9 Wave Upon Wave Upon Wave

4. Todd TerjeDelorean Dynamite

5. Emilie Nicolas Nobody Knows

6. Línt Mierka

7. The Dogs Armed And Fairly Well Equipped

8. Shevils Shivers

9. Put Your Hands Up For Neo TokyoMagic Memories

10. ImpossibleSecond Thoughts

 

BOBLERE:

Shitrich Petter Northug

Snasen  Stinkfist

Castro You Hidden Agenda (Is So Obivous)

Sweden – Sea Change

Hiawata! – Anyone

 

 

ÅRETS BESTE NORSKE EP-ER/MINIALBUM 2014

image

1.  Röyksopp & RobynDo It Again EP

2. ÅrabrotI Modi

3. Radio 9Learn to Walk Through Walls EP

4. Closing Eyes Melodies for the Contemopray Mind

5. Snasen Grok

6. Dark Times Give

7. Castro Hidden Agenda

8. Ludvig Moon Ludvig Moon EP

 

 

 

 

ÅRETS BESTE UTENLANDSKE ALBUM 2014

 

image1. The Afghan Whigs Do to the Beast

2. FKA TwigsLP1

3. Caribou – Our love

4. St. VincentSt. Vincent

5. A Sunny Day In Glasgow Sea Went Absent

6Medicine – Home Everywhere

7. Sleater-KinneyThe Woods 

8. Swans To Be Kind

9.  Perfect PussySay Yes to Love

10. Ty SegallManipulator

 

BOBLERE

Neneh Cherry Blank Project

The Raveonettes Pe’ahi

Damon Albarn Everyday Robots

JungleJungle

Wilko Johnson & Roger Daltrey –  Going Back Home

 

 

ÅRETS BESTE UTENLANDSKE LÅTER 2014

 

Whigs_cover_noband

1. The Afghan Whigs Parked Outside

2.  Caribou Can’t Do Without You

3.  St. VincentDigital Witness

4. Ariel Pink Put Your Number In My Phone

5. ChildbirthI Only Fucked You As A Joke

6. Sleater-Kinney Bury Our Friends

7. Damon AlbarnThe Selfish Giant

8. AlvvaysArchie, Marry Me

9. Jungle – Busy Earnin’’

10. The Afghan Whigs Matamoros

 

 

 

FAVORITTALBUM OG LITT TIL I 2014 (Stian B. Hope)

Det har vært mange fine utgivelser i år, og selv om jeg har stiftet bekjentskap med noen nye artister, domineres favorittene mine av en rekke gamle ringrever. Ellers har jo kongen av frijazz, Paal Nilssen-Love, gitt ut et rent festmåltid med plater i år også, de kan du sjekke ut hos min kollega Thor Arne. Vel, kjenn ribbesmaken kile deg i ganen og forbered deg på å høre knall musikk i jula, her er mine utvalgte.

 

UTENLANDSKE:

Dude Incredible

Dude Incredible

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1) ShellacDude Incredible

Steve Albini, et produsentgeni? Ja, helt klart, mannen har hatt en finger med i spillet for en hel koffert av de viktigste albumene de sise 25 årene, men jeg er sjeleglad for at han endelig tok seg tid til å lage egen musikk igjen. Det er 7 år siden vi hørte noe fra Shellac sist, og det er forferdelig lenge i en utsatt bransje, men Albini & co lar seg heldigvis ikke skremme og leverer årets desidert beste album. Dude Incredible indeed!

Les også: Ukas tips! (25.10.14)

 

Pere_Ubu_-_Carnival_of_Souls

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2) Pere UbuCarnival of Souls

Jeg har vært fan av Pere Ubu i lange tider, og setter debutalbumet The Modern Dance fra 1978 ekstremt høyt, men katalogen har vært ujevn siden, og etter fjorårets dølle Lady from Shanghai følte jeg at sjefspappa David Thomas kanskje hadde mistet grepet. Men, det er heldigvis ingen grunn til bekymring, Pere Ubu er i storform på årets utgivelse, og de presterer faktisk å ta opp igjen nivået fra The Modern Dance på mesterlig vis. Kudos i lange baner.

Les også: Ukas tips! (12.09.14) og Bob Mould i toppform på Øya!

 

10_700_700_520_bobmould_900px_newmini

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3) Bob MouldBeauty & Ruin

Utrolig digg at Bob Mould er i så skjerpet form fremdeles, han havnet på 2. plass for to år siden, og har greid kunsten å lage et sterkt album i år også. Det går litt mer på rutine denne gang, men Bob er Bob og sparker godt i fra på de fleste låtene. Dette er tross alt mannen som frontet Hüsker Dü, et av de beste hardcore punk bandene som har eksistert, så han vet selvfølgelig godt hva han gjør. Jeg er glad for at jeg ikke er pappaen hans, dog, tydeligvis mye uoppgjort galle der i gården.

Les også: Ukas tips! (21.11.2014) og Bob Mould i toppform på Øya!

4) The MenTomorrow’s Hits

5) Mirel WagnerWhen the Cellar Children See the Light of Day

6) Sharon Van EttenAre We There

7) Perfect PussySay Yes to Love

Les også: Ukas tips! (30.05.2014)

8) TweedySukierae

9) Ty SegallManipulator

Les også: Ukas tips! (13.06.2014)

10) MorrisseyWorld Peace Is None of Your Business

 

BOBLERE:

11) So Cow – The Long Con

12) Against Me!Transgender Dysphoria Blues

13) Parquet CourtsSunbathing Animal

14) Allah-LasWorship the Sun

15) MogwaiRave Tapes

 

 

NORSKE:

 

Enfant Terrible, 2014

Enfant Terrible

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1) Hedvig Mollestad TrioEnfant Terrible

Enfant Terrible er trioens tredje plate, og en kunne kanskje tenkt at de hadde gått tom for blandingen av tung rock og jazz formelen, men de holder fremdeles koken og vel så det. Jeg er en sucker for fete gitarriff, og det finnes ingen bedre på området enn Hedvig Mollestad.

Les også: En prat med Hedvig Mollestad om musikk, litteratur og bordtennis

 

isle of yours

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2) I Was a KingIsle of Yours

I Was a King ble nesten kongene på toppen i år, det sterkeste albumet så langt med en nydelig gavepakke av låter, men det var et par av dem som ble litt for like og anonyme til at de skåret full pott. Men herregud så mye fint det er her, jeg blir fremdeles mo i knærne når jeg hører tittelsporet helt på slutten.

Les også: Intervju med I Was a King

 

waldemar

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3) Torgeir WaldemarTorgeir Waldemar

Albumet som fikk Kristopher Schau til å grine sies det. Ja, jeg skjønner godt hva han mener, Waldmar har laget et knippe med nydelige låer som røsker godt i aorta. En innvending er at det pågår litt for lenge, 70 minutter over samme leia blir litt overkill. Men, jeg ønsker Waldermar hjertelig velkommen i den norske musikkfloraen, han er unik og vil garantert anektere flere tårekanaler fremover.

4) MotorpsychoBehind the Sun

5) KrokofantKrokofant

Les også: Ukas tips! (11.04.14)

6) Hvitmalt GjerdeVille venner

7) Møster!Inner Earth

8) Tommy TokyoWe Blister and We Bleed

Les også: Tommy Tokyo – en ganske så unnselig type

9) Ida JenshusLet it Go

10) The DogsThe Tears Are Voodoo

 

BOBLERE:

11) BeezewaxTomorrow

12) Thea HjelmelandSolar Plexus

13) KråkesølvKråkesølv

14) Emilie Nicolas – Like I’m a Warrior

15) Castro The River Need

 

ÅRETS KONSERT:

1) Årets konsert: Det får blir delt førsteplass, umulig av avgjøre hva jeg likte best. Fire! Orchestra hadde en historisk bra konsert på Nasjonal Jazzscene, med Mats Gustafsson som leder av et 29-mann knallsterkt ensemble, og The Thing viste uteomjordiske krefter på Verftet i Bergen. The Thing gir alltid jernet, men denne gangen la de inn et ekstra gir jeg sjeldent har sett makan til. De er definitivt tingen fra en annen verden!

2) Årets på Øya: Jonathan Wilson/Neutral Milk Hotel. Litt beslutningsvegring her også, greide ikke helt å bestemme meg, Jonathan Wilson var helt klart best i ordets rette forstand, men det var en sann glede å se at de gamle indieheltene Neutral Milk Hotel fremdeles hadde noe å fare med. Magisk begge deler! (Øya 2014: Slowdive – Klassiker med stor k, og l, og a…. red.anm.).

3) Årets konsertopplevelse: Oslo Ess på Tysnessåto (et sted på Vestlandet). Jeg er egentlig ikke noe særlig fan av bandet, men dette var rett og slett en fantastisk opplevelse. Et band fra Oslos dypeste rockekjeller på et fjell 752 meter over havet, med 500 glade publikummere, var som vokalist Åsmund Lande sa: «Noe av det koseligste jeg noen gang har vært med på».

4) Shellac – Blå

5) Paal Nilssen-Love Large Unit – Blå

6) Shining – Blå

7) Paal Nilssen-Love & Ken Vandermark – Café Mir

8) Hedvig Mollestad Trio – Parkteatret

9) Tweedy – Sentrum Scene

10) Hedvig Mollestad Trio – Nasjonall Jazzscene

 

 

 

TOP OF THE POPS 2014 (Silje Ramleth)

Årsoppsummeringer er alltid morsomt. For meg kan det nesten være sjelegranskende, hvertfall når lista skal bestå av det beste musikkåret 2014 hadde å by på. Noen album har satt store spor, andre vil jeg bare trekke frem fordi de fortjener mer oppmerksomhet. Lista er med andre ord vilkårlig og godt blanda.

 

wodlp3.11298covertext

  • Lost in the Dream, The War on Drugs

Tittelen er treffende og bokstavelig – dream pop med Dylansk særpreg. Repetitive rytmer og fortryllende synth drar deg inn i en helt egen verden. Du trenger ikke drugs, du trenger The War on Drugs.

 

thisisallyours

  • This is All Yours, alt-J

Lydbildet til alt-J er noe utenom det vanlige, i mine ører. Kunstferdig og intelligent harmonisk, tenkte jeg da jeg hørte det første albumet An Awesome Wave. Det gjør jeg også med det andre. Etter første gjennomlytting klarte jeg ikke stoppe – det nye albumet gikk på repeat i flere uker.

 

likeimawarrior

  • Like I’m a Warrior, Emilie Nicolas

Det er vanskelig å lage en liste uten å trekke frem Emilie Nicolas. Hennes versjon av Pstereo skapte store forventinger til det kommende albumet. På grunn av perfeksjonistiske tendenser måtte vi ventet lenge, men det var verdt det. Stemmeprakt uten sammenligning og komposisjonslek som treffer i mellomgulvet kan ikke overses.

 

overraskelsen

  • Overraskelsen, Einar Jullum

Både psykedelisk og sober popblues som fortjener mye mer oppmerksomhet. Vokalen til Jullum er mer som et instrument å regne, framfor tekstmeddeler. Han synger på norsk selv om han bor i Canada, en kombinasjon som byr på særegne bilder.

 

letspartinstyle

  • Let’s Part in Style, Chinawoman

Mørk øst-Europainspirert godtepose med svarte gummiflaggermus, sure hjerter og salte hodeskaller. Den androgyne vokalen til Michelle Gurevich, som står bak artistnavnet, skaper intense lydrom hvor jeg tidvis kjenner trangen til å danse både vals og polka.

 

shriek

  • Shriek, Wye Oak

På det nyeste albumet til Wye Oak er gitarene byttet ut med synthersizere, og det funker utmerket – vokalen til Jenn Wasner slår meg fortsatt i tårekanalene. Etter første gjennomlytting følte jeg meg renset. Jeg kaller det katharsis.

 

singles

  • Singles, Future Island

Mer synth, mer sterk vokal. Future Island er et band som leverer, og jeg vet hva jeg får når det kommer nye slipp. Muligens er det Samuel Herrings autoritære og stødige vokal som betrygger.

 

alvvays

  • Alvvays, Alvvays

Debutalbumet til Alvvays ble for meg en viktig del av lyden av 2014. Et album der minner ble skapt, og som nå bringer situasjoner opp i bevisstheten igjen. Fra Alvvays kan man forvente å få mer gull i tiden som kommer.

 

torgeirwaldemar

  • Torgeir Waldemar, Torgeir Waldemar

Sårt og emosjonsfrembringende album som står som en bauta blant årets norske plateutgivelser, og ved bautaen ruller en tumbleweed forbi. Americana-avarten til Waldemar treffer rett i hjertet og må være det nærmeste jeg har kommet et vekkelsesmøte.

 

 

 

10  AV ÅRETS SANNSYNLIGVIS IKKE ALLER BESTE PLATER (Magnus Klafstad)

Jeg gidder ikke engang late som om dette er årets beste plater, nå når vi allerede er dypt inne i den tida da man begynner å oppdage at det var så mye bra musikk man ikke fikk med seg i det hele tatt som ble utgitt i løpet av året.  Dette er i det minste ti plater som jeg hørte mye på i stua, i bilen, i parken, på øret, på stranda og på kontoret. For meg er de lyden av 2014. Årets beste? Eh, kanskje noen av dem.

 

Store P – Regnmannen

Hadde egentlig forventa noe helt annet fra solodebuten til A-lagets Store P, men i stedet diska han opp med det jeg mener er årets beste norske plate. Mindre bangers, mer hvisking. Mer nedpå, men fortsatt PÅ.

 

 

 

 

 

 

todd terje

Todd Terje – It’s Album Time

Todd Terje innfridde umulige forventninger tilsynelatende helt avslappet på debutplata. I lystig lag har jeg gnåla over at det er for mange gamle låter på denne plata, men det går egentlig ikke an å protestere på det musikalske innholdet her. Knall.

 

 

 

 

 

 

central executives

The Central Executives – A Walk In The Dark

Herlig blanding av proto-house, punkfunk og disco, med  organisk og dekadent lyd. Mer enn middels inspirert av 80-tallets downtown-scene i New York. Helt strålende.

 

 

 

 

 

 

 

mark barrott

Mark Barrott – Sketches From An Island

Kjærlighetsbrev til Ibiza fra International Feel-sjef Mark Barrott. Lyden av sommeren, drømmende og duvende. Mot slutten sklir plata litt veeeel langt ut i new age-landskapet for min del, men på det tidspunktet er jeg allerede solgt.

 

 

 

 

 

 

sasac

Sasac – Hyperion

Svenske Sasac blander lyden av glætt AOR og moderne funk til en uimotståelig kombinasjon. En fremtidig sommerklassiker.

 

 

 

 

 

 

 

eleventeen eston

Eleventeen Eston – Delta Horizon

Skranglete og utflytende yachtete rock med båndsus som høres ut som en døsig ettermiddag i hengekøya. Kom bare ut på kassett (selvfølgelig!), men var heldigvis også tilgjengelig digitalt.

 

 

 

 

 

 

 

fka twigs

FKA twigs – LP1

Fantastisk debutplate fra massivt hypede FKA twigs. Ikke helt pop, ikke helt elektronisk, ikke helt r&b, men NOE. Veldig 2014. Stjernelag av diverse produsenter med FKA twigs som limet, personligheten og stemmen som holder hele den skjøre konstruksjonen sammen. Dessuten med en av årets fineste låter, «Two Weeks».

 

 

 

 

 

caribou

CaribouOur Love

Dan Snaith tilbake som Caribou etter noen år under andre aliaser. Finner muligens ikke opp kruttet her, men når det høres så bra ut er det egentlig ikke så farlig.

 

 

 

 

 

 

 

baba stiltz

Baba Stiltz – Total

Etter en rekke solide singler på Flogsta Danshall og Studio Barnhus debuterte svenske Baba Stiltz med denne snurrige blandingen av deep house, baleariske drømmerier og slo-mo inderlighet. Hva mer kan man ønske seg?

 

 

 

 

 

 

rich gang

Young Thug & Rich Homie Quan – Rich Gang: Tha Tour Part 1

Mens vi venter på at Young Thug skal kanalisere all Atlanta-weirdnessen sin inn i en legendarisk debutplate (vel, la oss krysse fingrene iallefall) kan vi kose oss med denne gratis mixtapen. Rich Homie Quan gjør ikke noe dårlig figur, men det er Thugger Thugger som stjeler showet her. Birdman gidder jeg ikke nevne en gang. Eneste som mangler er «Lifestyle».

 

 

 

 

 

 

 

TOPP 10 ALBUM 2014 (Anders «Oral Bee» Smedstad)

 

1. YG/My Krazy Life

YG_-_My_Krazy_Life_(Deluxe_Version)_Album_Download

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2. Jessie Ware/Tough Love

Jessie_Ware_Tough_Love

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3. Big K.R.I.T./Cadillactica

Big-K.R.I.T.-Cadillactica

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4. Kevin Gates/By Any Means

kevin-gates-by-any-means-review

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


5. Clyde Carson/ Playboy

Clyde-Carson-Playboy-Album-Download

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


6. DJ Quik/ The Midnight Life

DJQuik

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


7. Future/ Honest

Future-Honest

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


8. E-40/ Sharp On All 4 Corners 1&2

E front2

 

 

 

 

 

 

 

 

 


9. Young Jeezy/ Seen It All: The Autobiography

Jeezy_seen_it_all_94

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


10.Pharrell Williams/ GIRL

rsz_pharrell-williams-girl-2014-1200x1200

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Boblere: The Jacka «What Happened To The World», Rich Gang «The Tour Part 1 – mixtape», DJ Mustard «10 Summers», Prince «Art Official Age«.

Flere av albumene på min Topp 10 kan du låne på biblioteket:

YG «My Krazy Life»

DJ Quik «The Midninght Life»

Future «Honest»

Pharrell Williams «GIRL»

Jessie Wares forrige album, «Devotion» (2012)

Min artikkel om DJ Mustard (hovedprodusenten bak YGs «My Krazy Life») kan du lese her,

Og min anmeldelse av E-40s «Sharp On All 4 Corners 1 & 2» kan du lese her,

 

 

 

5 AV DE BESTE FRA 2014 (Nikolaj Jonas Blegvad)

I vilkårlig rækkefølge lister jeg her fem af de bedste plader op fra året, som snart er gået. Det er en blanding af EP’er og albums, men fælles for dem er, at de enten bidrager med noget helt nyt eller bygger videre på en lang musikkarriere og stadig formår at holde takten efter så mange år.

 

MØ_-_NMTFMø – No Mythologies to Follow

Mø er så overdrevet cool. Fra jeg oplevede hende med sit band Mor på Børneteaterets Hip Hop-klub på Christiania i København for snart seks år siden, så har hun kørt videre med den gode rå fandenivoldskhed-her-kommer-jeg-punk-attitude, som nu er pakket ind i pop og ned i et par Everlast-shorts med den flettede hestehale svingende og piskende på scenen som et trademark på et af nutidens helt store pop-ikoner. No Mythologies to Follow rummer 22 stærke numre, hvor sange som Maiden, Pilgrim og Don’t Wanna Dance er blandt de mest bemærkelsesværdige på det lange album. Men egentlig er alle numrene gode, og det er i den grad et helstøbt album. Hun synger, at hun ikke vil danse, og alligevel gør hun det. På sin helt egen måde. Al den opmærksomhed, hun har fået, er 100% velfortjent. Det bliver spændende at se, hvad det udvikler sig til videre. i 2013 spillede hun på Øya som erstatning for et afbud. Som det ser ud på popscenen for tiden, er det vanskeligt at forestille sig, hvad der kan erstatte Mø og hendes imponerende produktioner.

 

 

daudaIIS!VAS – d.a.u.d.a. II

Ordekvilibristen Sivas Torbati bedre kendt som S!VAS overbeviste med stor overlegenhed sine evner til at mestre sproget og tænke nyt med EP’en d.a.u.d.a., og nu kører videre han med samme stil bag tonede ruder (solbriller) på fortsættelsen d.a.u.d.a. II. Hvor han på den første EP introducerede os til helt nye ord, ja faktisk et for de fleste helt nyt sprog, og tog lytteren med til fest i hans araba (bil), og rappede om ganja der larmer (stærk hash), om at være bash (unormalt påvirket af rusmidler), lave parallelparkering (at tjene penge uden at gøre noget for det), og han rappede Schlap af en movie (folk overdriver) og om para (penge), hvor der måtte en app til for at forklare hans sprog, som han og Reza og de andre fra Brøndby Strand snakkede, men som var helt umulig at forstå for alle andre. Når man kender hans univers og har lært at snakke samme sprog som ham, så er d.a.u.d.a. II den naturlige videreførelse af et univers med masser af politiske kommentarer og skarpe samfundsmæssige iagttagelser. På den nye EP er det særligt numre som #Holdet og Hacket, der står som de mest iørefaldende. Samtidig viser han endnu engang, at det også er på de mindre festlige numre, som for eksempel Det Gode Liv, hvor han drømmer sig væk fra slum og vinduesshopper, fordi jobbet gik til Johnny. Og på sidste nummer D.a.m.a.i.k.a.m. (oversættes til jeg tager mig ikke af dem) beviser han med oprejst pande sit overlegne selværd og evner, selv om han drukner i problems og har systemet på nakken. S!VAS og hans producer Reza har lavet musik, som ingen andre har gjort før og d.a.u.d.a. II er den perfekte opfølger til gennembruddet d.a.u.d.a.. Hvorfor skulle jeg d.a.m.a. af system når de kun har kærlighed til penge? De vil rive min sjæl for kød og skind, men jeg ved at karma rammer dem.

 

 

popular_problems_coverLeonard CohenPopular Problems

Det holder vel med at nævne hans navn, og så ved man, at man aldrig går galt i byen. Popular Problems bygger videre på Cohens lange liv og repertoire, hvor stemmen bliver stadig dybere, mens hans enkle poesi til stadighed rammer lige så dybt ind i livets mørke sider, mens han han lader melankolien bade i et lys af selvironi og varm humor som på indledningnummeret Slow: “I always liked it slow. I never liked it fast. With you it’s got to go. With me it’s got to last. It’s not because I’m old. It’s not because I’m dead. I always liked it slow. That’s what my momma said.”. Popular Problems er et album fyldt med alvor, varme og poesi fra den 80-årige poet.

 

 

 

kwamie-liv-lost-in-the-girl-epKwamie Liv – Lost in the Girl

Den dansk/zambiske undergrundssangerinde Kwamie Liv har i samarbejde med den københavnske producer Baby Duka netop udgivet EP’en LOST IN THE GIRL. Fra hun udgav tracket 5AM på Soundcloud, et nummer som har 122.474 lytninger, har hun været i søgelyset hos forskellige bloggere, som for eksempel Pigeons & Planes, der har lavet et langt interview med hende. Hun er blevet sammenlignet med Lana Del Rey, FKA Twigs, M.I.A. og Santigold. Der er helt sikkert også noget om snakken. Særligt på 5Am, hvor hun uden tvivl udtrykker noget af den samme mystiske melankoli som Lana Del Rey, og på nummeret Coming THRU trækkes der på referencerne til M.I.A. På sin helt måde. Kwamie Livs stil er hendes egen og i samarbejdet med musiker og producer Baby Duka skaber de sammen et helt unikt univers af både tilbagelænet coolness og mere ekspressive og dansable numre som det sidstnævnte. Hun gav koncert på Pitchfor Music Festival i Paris, og herefter har de store koncertarrangører været ude efter at booke hende. Det bliver spændende at se, hvad 2015 byder på, og mon ikke hendes navn dukker op på nogle af festivalplakaterne?

 

 

CopperGoneSage Francis – Copper Gone

Siden udgivelsen af Li(f)e fra 2010 er Sage Francis nu vendt hårdt tilbage med albummet Copper Gone efter fire år, hvor hans sædvanlige mørke, eksistentialistiske, hidsige og alvorlige tilgang til livet og løgnene, der omgiver den 37-årige “forefather of indie-hop”, er stærkt repræsenteret. Copper Gone er uden tvivl en af de mest helstøbte plader fra den amerikanske spoken word-kunstner, rapper og pladeselskabsejer i rækken af hans fem studiealbums. Styrken på Copper Gone er, som på de fire andre plader, hans lyriske forråd, der tilsyneladende er uudtømmeligt. Han har sit eget stærke flow, som er tæt forbundet med spoken word, og på det nyeste udspil er det som om, at hans rap bliver til indre dialoger, når hans ord ofte bliver overdubbed med hans egen stemme, der understøtter, svarer og trækker lytteren rundt i et panorerende inferno af selvransagelse og tilståelser, som man for eksempel kan høre på Make Em Purr og The Place She Feared Most. Det er en personlig plade, som i tillæg til den sædvanlige melodiske, live-agtige og guitar- og trommebaserede boom bap Hip Hop også leger med synth og andre elektroniske elementer. Det passer godt til hans verbale og lyriske udtryk. Det er en moden plade med mange tilbageblik og refleksioner samt åbne sprøgsmål til fremtiden. Til trods for trusler om tilbagetrækning, har Sage Francis alligevel bevist, at der er en del mere at komme med; som en ny udgivelse, som terapi, som et bevis på hans drivkraft og behov for at udtrykke sig. Sage Francis har med Copper Gone bevist, at den uafhængige Hip Hop-scene lever i bedste velgående, og hvis ikke han stadig er den bedst sælgende kunster indenfor sin genre, så er han i hvert fald den mest kompetente og interessante af sin slags for tiden.

 

 

 

Frank Michaelsens TOPP 5

 

image

 

Mac DeMarco – Salad Days

Den sjarmerende stoner-slackeren med kunstnernavnet Mac DeMarco har laget noe så 2014 som Salad Days. Særs fengende melodier med tekster som kan se ektefølte ut på papiret men lett får en ironisk svung når man tar innover seg DeMarcos slæckete oppsyn. Øya-konserten i sommer var et godt eksempel på det.

 

image

Damon Albarn – Everyday Robots

Tittelsporet: en slags postdigital klagesang, er verdt prisen alene. «We are everyday robots on our phones…” Et budskap vi har godt av å høre over et repetitivt fiolinmotiv. Albarn later til å ha fått sauset sammen alle sjangrene han liker samtidig som han lander en sober finish.

 

image

Kaja Gunnufsen – Faen Kaja

Kaja er ordøkonomisk – men rammer hardt med de vendingene hun velger. Et godt eksempel er sangen som nedskalerer et vell av kjipe følelser til det enslige ynk: Au. Så enkelt kan det sies. Du skal være født uten empati, humor eller evnen til å føle skadefryd om du ikke berøres av låtene. Enten kommentatorene støtter «greia» eller ikke: alle klarer å fremheve en tekstlinje eller to, og de velger sjelden den samme strofen. Snakker vi årets mest siterte poptekster?

 

image

Sassybeat – Snakes and Latters

Ikke alt her er like bra men noen av sporene er pop-øredrops av klassisk merke. Askerjentene som nå dessverre har gitt seg som Sassybeat hadde en sinnsyk knack for rikt fargelagt pop. Thom Hell er produsent og enkelte melodier hadde fått anerkjennende nikk / vennlig honnør / bekreftende klaps fra ABBA-gjengen når som helst.

 

image

Sondre LerchePlease

Jeg har jo en greie for skilmisseplater generelt (Face ValueHere My DearRumours) – så Lerches bidrag til «sjangeren» må med her. Man kan si hva man vil om «snakke ut om den vanskelige tiden»-intervjuer men Lerche har gjennom presseoppslag gitt oss redskaper å tolke det siste albumet med og resultatet er at tekstene hans for første gang har fått ordentlig oppmerksomhet. Og det er vel bra? For det er bitt i disse greiene. Produksjonen er Brooklyn-hip til tusen og Lerches evne til å male styggpent har blitt en såle i kunstnerskapet.

 

 

 

5 FAVORITTER FRA ÅRETS SOM GIKK MED 1 PÅ TOPP OG 4 i TILFEDIG REKKEFØLGE (Gunnar Vilberg)

Kim-Hirthoy-Dogs

 

 

 

 

 

Kim HiorthøyDogs.

Dogs er for dem som liker å befinne seg i en naturlig halvbevisst og drømmende tilstand, hvor små og deilige irritasjonsmomenter prikker deg i siden. Med sitt minimalistiske, overraskende og vakre uttrykk bli multikunstner Hiorthøys plate årets favoritt for meg.

 

faen kaja

 

 

 

 

 

Kaja Gunnufsen – Faen Kaja.

Corny Kaja. Faen ta – dette er bra. Ærlig tekster med humoristisk sårhet fra den der vanskelige hverdagen du vet. Kaja er en kul antihelt. Med sin fine og melankolsk popstil og en knallgod produksjon er debutplata Faen Kaja et av årets beste album.

 

Sandra-Kolstad-Zero-Gravity-State-Of-Mind

 

 

 

 

 

Sandra Kolstad – Zero Gravity State Of Mind.

Zero Gravity State Of Mind  er som en skikkelig drøy godtepose av kunstnerisk, men dog så likbar pop-musikk. Her kan det danses og lyttes om hverandre. Når den på toppen inneholder arpeggio og myke klaverpartier er jeg solgt.

 

Årabrot I Modi

 

 

 

 

 

ÅrabrotI Modi

Årabrots minialbum I Modi har tatt tittelen fra en forbudt pornografiskbok fra renessansen. Dette er seig avantgarde industriell rock med hud og hår. I Modi føles som forbuden frukt og får håret til å stritte hit og dit.  Årabrot fortsetter sin tøffe og mørke ferd. Det er jeg glad for.

 

Todd_Terje_-_It's_Album_Time_album_cover

 

 

 

 

 

Todd Terje It`s Album Time

Kul house, tøff klubb, syrejazz og kjølende lounge. Stemninger som spriker fra dårlige detektiv-serier fra 70-tallet til het nu-disco på hipt dansegulv. Jammen dukker ikke Bryan Ferrys fløyelsstemme opp i løpet av plata også. Dette er norsk elektronika på sitt aller beste.

 

 

 

TOPP TI ERLEND

Rich Gang – Tha Tour Part 1

500_1412020629_cover_93

Den beste hiphop-utgivelsen i hele år. Birdman, Rich Homie Quan og ikke minst Young Thug serverer 20 intenst fengende låter over nydelig produksjon. 2014 tilhører Young Thug hva gjelder hiphop, noe denne tapen er et bevis på. Perfeksjon.

Vi som älskade varandra så mycket – Den sorgligaste musiken i världen

a0990451495_10

Stockholms-bandet følger opp en knallgod singel og to EP’er med en av årets skiver uansett sjanger. VSÄVSM har perfeksjonert en fusjon av post-hardcore og screamo som er sår, melodiøs og rett og slett vanvittig trist og bra.

Sivas – D.a.u.d.a II

avatars-000091953202-tdllur-t500x500

Sivas seiler opp som en personlig favoritt i hele Skandinavia, og følger opp fjorårets EP med ”d.a.u.d.a II”. Tilbakelent dansk autotune-rap/sang over fantastisk produksjon med tung tilknytning til sørstatene. Det blir ikke stort deiligere enn det her.

Lorentz – Kärlekslåtar

Lorentz-Karlekslatar-S

Denne dødsdigge emo-perlen står igjen som det feteste svensk popmusikk har bydd på på lang tid. Sjekk også ut Maya Vik’s nydelige cover av singelen ”Allt från mig”.

FKA twigs – LP1

fka twigs

Ukonvensjonell og drømmende alternativ pop/R&B. Debutalbumet til britiske FKA twigs står igjen som et monument i 2014, med god grunn. Narkotisk lydbilde og hviskende skjør vokal over en grensesprengende produksjon.

100s – IVRY EP

ivry600

Med en helt fantastisk sveis, beats godt forankra i vestkysten og linjer som ”caught her in the shower try’na steal my conditioner” og ”who said the best things in life are free must of never met a motherfucker like me” er dette 2014’s beste partymusikk. Også det udiskutabelt feteste coveret.

Kevin Gates – By Any Means

kevin-gates-by-any-means-review

Man får aldri nok Kevin Gates. Feteste tilskuddet til hiphop i året som gikk ved siden av Young Thug. Gates` musikk er forfriskende nyansert: han er både conscious, ignorant, følsom OG beinhard. Sjekk også ut den nye utgivelsen Luca Brasi 2: Gangsta Grillz som også er en av årsbeste.

Popcaan – Where We Come From

Popcaan-cover-art-final1-650x650

Fantastisk debutalbum fra dancehall-artisten Popcaan. Melodiøst, velprodusert og deilig.

Big K.R.I.T. – Cadillactica

Big-K.R.I.T.-Cadillactica

Gjennomført fra start til slutt. Missisippi-rapperen som kom opp via fantastiske mixtapes har laga en bunnsolid fullengder og er en av årsbeste i sjangeren.

iLoveMakonnen – I Love Makonnen

500_1404665565_ilovemakonnen_selftitled_noborder_86

Nok en spennende artist fra Atlanta. 25-åringen har gjort stor suksess med hit’en ”Tuesday”, og er litt vanskelig å forstå seg på. På en god måte. Med sær synging og merkelig stemmebruk over magiske beats er Makonnen virkelig en artist det vil være verdt å følge med på i 2015.

Erlend Lyngstad er en norsk musikkprodusent og journalist fra Molde, og har sammen med sine to allierte i Kvamkollektivet laget musikk sammen med flere tungvektere i norsk rap. Både P3 og Aftenposten har anerkjent kollektivet som noen av landets mest spennende og lovende hiphopprodusenter akkurat nå.

 

 

 

ÅRETS BESTE (Kathrine Judit Urke)

Norske album

Kaja Gunnufsen – Faen ta

Kaja Gunnufsens’ debutalbum Faen ta er det jeg har hørt mest på i år. Jeg elsker hver eneste låt. Jeg synes det er vanskelig å beskrive hva som er så bra uten å ty til klisjeer som at Gunnufsen er stemmen for en hel generasjon og liknende. Jeg oppdaga henne mens jeg sto i dusjen, Gunnufsen framførte «Faen ta» på et P3-program og det fenga fra første sekund.

Jeg er blå fra topp til tå / Jeg er blå, er jeg emo nå?

Vondt og morsomt på samme tid, eller bittersøtt, om du vil.

Faen kaja

 

Norske låt (og musikkvideo!)

Emilie Nicolas – «Grown up»

Tipper denne havner på manges lister over årets beste norske låt. Den treffer meg som et skudd. Skikkelig grinelåt, men det trengs jo i blant. Passer veldig fint når man har det litt kjipt og trenger trøst, uansett årsak. Anbefaler også å se den rørende musikkvideoen, særlig ved tilfeller av nostalgi-hunger.

Grown up

 

Utenlandske album

Warpaint – Warpaint

Jeg er en sucker for shoegaze og drømmepop. Jeg lurer på om jeg oppdaga Warpaint fordi jeg dreiv og googla Shannyn Sossamon, den vakre skuespilleren i blant annet The rules of attraction. Nå er riktignok ikke Sossamon med i Warpaint lenger, men bandet består av fire andre flotte damer som leverer deilige akkurat passe mørke låter. For nye lyttere anbefaler jeg å starte med å høre «Love is to die» tredve ganger på rad og deretter la resten av albumet synke inn i kroppen. Det var iallfall slik jeg ble hekta. Jeg håper Warpaint får tid til å komme til Norge i nærmeste framtid; de skulle spille på Rockefeller 13. november, men måtte avlyse.

Warpaint

 

Utenlandske låt

 

Kiesza – «Hideaway»

Den låta jeg umiddelbart tenkte på som årets beste utenlandske, er «Stolen dance» av Milky Chance. Men så er jo den fra 2013. Like greit siden jeg nå har skjønt at den jo selvfølgelig muligens handler om narkotika og ikke bare kjærlighet sånn som jeg ville (jeg er skikkelig dårlig på å oppfatte dopreferanser), da ble hele låta litt forandra.

Derfor lander jeg, og her er jeg faktisk ganske overraska over meg selv, i stedet på «Hideaway» av Kiesza. Den friske kanadiske skrikinga har vokst skikkelig på meg etter at jeg hørte den første gang i sommer. Det er noe helt spesielt fengende med «Hideaway», jeg tror dette handler mye om at jeg ikke klarer å høre på den uten å se for meg musikkvideoen der denne kule dama danser og spretter rundt i bukseseler og croptop i ett strekk, altså uten noe som helst klipping.

Hideaway

 

 

 

PLATENE FRA 2014 JEG HAR HØRT MEST PÅ I ÅR OG LIKT ALLER, ALLER BEST, DE ER HVERKEN KVOTERT ELLER RANGET (Hedda Rosenberg)
NORSKE UTGIVELSER

Kaja Gunnufsen, Faen Kaja
faen kaja

Kaja Gunnufsen er muligens Norges svar på Lena Dunham, begge er nakne og ærlige unge jenter som er stemmer for sin generasjon. Herlige poplåter til triste regnværsdager og forelskede øyeblikk.

Highasakite, Silent Treatment
silent treatment

Highasakite begynner nesten å bli for gode for oss, jeg er så redd for at de snart skal forsvinne og bli store i det store utlandet.

Emilie Nicolas, Like I’m a Warrior
like im a warrior

Er ganske sikker på at alt har blitt sagt om Nicolas nå, men hun måtte på lista likevel.

Building Instrument, Building Instrument
building instrument

Et band som kanskje egentlig ikke vil ha oppmerksomhet? Men hvorfor ikke, de fortjener det jo. Underlige tekster i et behagelig, nydelig univers. Anbefales.

Jenny Hval & Susanna, Meshes of Voice
meshes of voice

Platen er et live-opptak fra Henie Onstad Kunstsenter, med blandingen av Hval og Wallumrød siens temmer som gjør platen til en egenartet lytteropplevelse.

 

 

 

 

 

 

 

UTENLANDSKE

The War On Drugs, Lost in Dream
lost in dream

Storeslem i årets «årets beste plater»- lister. Ingen over, ingen ved siden av.

 

MØ, No Mythologies to Follow
no mythologies

MØ går til lyden av sin egen tromme og covrer Spice Girls bedre enn Spice Girls selv.

 

Angel Olsen, Burn Your Fire for no Witness
burn-your-fire2
Perfekt soundtrack til kjærlighetssorg, sinne og melankoli.

 

Jungle, Jungle
jungle

Jungle spiller groovy soul som skildrer en urban jungel med sirener, gode beats og behagelig klapping, plystring og knipsing som alle kan henge med i. Tekstene skildrer livet i storbyen på 1980-tallet og en lengsel til både enklere og hardere tider.

 

Lykke Li, I never learn
last ned

 

 

 

 

 

 

Lykke Li lærer kanskje aldri av sine egne feil i kjærlighetslivet, men det blir jo desto bedre musikk av det. Synd for henne, bra for oss.

 

 

 

FEM (+ 5) SKIVER AV DEN MØRKE OG/ELLER PSYKEDELISKE SORTEN (Rolf  Andersen)

 

image

IceagePlowing into the Fields of Love

Referansebonanza: Iceage kanaliserer Gun Club og tidlig Nick Cave & The Bad Seeds på årets skive, og de gjør det så bra. Thåström har sunget at «ingen sjunger blues som Jeffrey Lee Pierce», men Elias Bender Rønnenfelt i Iceage kommer farlig nære. Også Shane McGowan og The Pogues kan man høre spor av her, men mest av alt høres bandet mer og mer ut som seg selv. Iceage er i ferd med å bli noe veldig stort, mørkt og farlig. La oss håpe det bare er soundet og ikke livsstilen til de nevnte artistene de er inspirerte av.

 

image

Goat – Commune

Svenske Goats Commune er jevnere enn debuten World Music som kom for to år siden. Ikke like høye topper, men heller ingen nedturer. Bare en jevn strøm av deilig psykedelisk exotica. Så får det heller være at de fortsetter å gjøre som sine medsvensker i Ghost og spiller iført masker – hvis det er det som skal til for å låte så bra får det være greit. Bare det ikke viser seg at Ghost og Goat er samme band…

 

image

Archie Bronson Outfit – Wild Crush

Endelig klaffet alt for Archie Bronson Outfit. Skittent, kult, drømmende og veldig intenst. Etter fire utgivelser på tolv år er de fremdeles ukjente for mange, og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. Bare hør Cluster Up And Hover. Eller Two Doves On A Lake. Eller In White Relief. Eller en hvilken som helst annen låt fra denne skiva.

 

image

Brimstone – Mannsverk

Bergens Brimstone (tidligere The Brimstone Solar Radiation Band) blir aldri store. Det er synd, for bedre enn dette blir det nesten ikke. Skiva er egenprodusert og bandet er langt mer kompromissløse enn før. Lange låter med lange titler (Flapping Lips At Ankle Height – 6:14) og låter som heller meandrer seg frem enn å ta inn vers/refreng-struktur gir en smak av prog, men i det store og hele er Brimstone mer rett frem rock enn de kanskje liker å innrømme. Bergens beste.

 

image

King Gizzard & The Lizard Wizard – I’m in your mind fuzz

Med sin fjerde skive på to år gir australske King Gizzard osv. en demonstrasjon i leken psykedelia det er umulig ikke å like. Fire kjappe låter som sklir helt over i hverandre åpner en reise inn i den absolutte galskap. Temaer dukker opp og forsvinner for så å dukke opp igjen et par låter senere. Dette er syv mann som bør innfinne seg på en scene i byen snarest. Øya? Oslo Psych Fest? Kjellern på Revolver? Biblioteket?

+5

Blues Pills – Blues Pills

The Bevis Frond– High in a Flat

YOB – Clearing the Path to Ascend

Spectral Haze – I.E.V.: Transmutated Nebula Remains

Electric Wizard – Time to Die

 

 

 

2014 OPPSUMMERT (Terje Haugsgjerd)

Okkultokrati - Night Jerks

Årets norske:  Okkultokrati – Night Jerks

Blargh! Krysser fingern for mer Svart still i 2015.

Årets utenlandske: The War on Drugs – Lost in the Dream

Thunder road.

Årets konsertopplevelse:  Shirley Collins stemme i Union Chapel, London.

Årets youtubeklipp:  Burzum nynnande på Jesu død

Alt.

Årets mest spilte:

Solid Space – 10th Planet

Favorittlåta

ZimmermanRusserne kommer

Ubåtjakt

Kate Bush – Wuthering Heights

Årets comeback

 

 

 

5 ELEKTRONISKE FAVORITTER 2014 (Roberto Joly)

Todd_Terje_-_It's_Album_Time_album_cover

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Todd Terje It’s album time

 

likeimawarrior

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Emilie NicolasLike I’m a warrior

 

caribou

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Caribou – Our love

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Loscil – Sea island

 

Moodymann

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MoodymannMoodymann

 

 

 

 

HER ER MINE FAVORITTER (Geir Qviller)

image

Aurora / Ben Frost

Saman / Hildur Guðnadóttir

Ruins / Grouper

Faith in strangers / Andy Stott

Syro / Aphex Twin

Nothing important / Richard Dawson

Koch / Lee Gamble

Mess / Liars

Burn Your Fire for No Witness / Angel Olsen

 

 

 

FAVORITTALBUM  I 2014 (Henrik Teigøyen)

torgeirwaldemar

 

 

1) Torgeir WaldemarTorgeir Waldemar

2) Erlend RopstadHer om natta

3: Kaja Gunnufsen  – Faen Kaja

4: Janne Hea – Wishing well

5: First Aid KitStay gold

 

 

 

ÅRETS 5 BESTE ALBUM 2014 (Tor Åge Naper)

burn-your-fire2

 

 

Angel Olsen – Burn Your Fire for No Witness

Lykke Li – I Never Learn

Marianne Faithfull – Give My Love To London

Sharon Van Etten – Are We There

The Auteurs –  New Wave – (Expanded 2 CD edition Reutgivelse)

 

 

Comments are closed.

Kontaktinfo

Arne Garborgs plass 4,
0179 Oslo
Tlf.: 23 43 29 22

Redaktør:
victor.josefsen@
kul.oslo.kommune.no

www.deichman.no

Åpningstider

Åpningstider sept. - mai:
Man - fre: 9 - 19
Lørdag: 10 - 16
Søndag: Stengt

Åpningstider juni - august:

Man - fre: 9 - 18
Lørdag: 11 - 15
Søndag: Stengt

Om musikkavdelingen

Avdelingen mottar henvendelser fra hele landet og er dermed en nasjonal ressurs, og er en del av et landsomfattende nettverk av musikkbiblioteker og -arkiver blant annet gjennom sin tilknytning til Norsk Musikkbibliotekforening.

Vi tilbyr

Musikkavdelingen tilbyr en stor samling med CD, DVD, noter og bøker, og bred kompetanse blant personalet. Samlingen inkluderer også materiale innen dans.

Utlån, reservering og levering av materiale er selvbetjent, noe som gjør oss enda mer tilgjengelig for de som ønsker hjelp til å finne frem i samlingen eller slå av en musikkprat!