Eivør Pálsdóttir trollbandt publikum på John Dee
Tirsdag 12. april gjestet færøyske Eivør Pálsdóttir John Dee i Oslo. Det ble en kveld av de sjeldne.
Tekst: Victor Josefsen / Foto: Tommy Østby
I 2015 kom Eivør med ikke mindre enn to nye album, «Bridges» og «Slør». Det er disse to som ligger til grunn for kveldens konsert, og de tre neste konsertene hun spiller i Norge, før hun drar videre ut i Europa.
Eivør Pálsdóttir er fra søndre Gøte på Færøyene. En liten bygd med drøyt 400 innbyggere. Den danske øygruppen på 18 øyer ligger i den nordlige delen av Atlanterhavet, og er kjent for det barske klimaet, det vennlige folkeslaget, og den fantastiske naturen, noe som har påvirket hennes musikalske uttrykk, noe vi fikk bivåne/høre på John Dee.
Trioen spilte på hele spekteret denne tirsdagskvelden, fra det såre og skjøre, til det dramatiske og massive. Eivør Pálsdóttir er blitt beskrevet som det færøyske svaret på Björk, og kompletterte uttrykket med sin karakteristiske stemme, en stemme som er som et instrument i seg selv.
Eivør synger på færøysk, litt islandsk og engelsk, og på scenen snakket Eivør til publikummet på norsk. Når stemmen til Eivør smyger seg inn i øregangene reiser hårene seg på armene, og det føles som man står på et fjell i det øde færøyske landskapet, man føler seg i ett med naturen (vær og vind) selv om man er midt i blant mange andre konsertgjengere på John Dee i Tigerstaden. I likhet med mange av grottene i vannflaten på Færøyene, som man kan gå til, eller kjøre båt til, opplever man den trollske stemningen som Eivør maner fram på John Dee med stemmen sin og sitt vare gitar-akkompagnement.
At Eivør Pálsdóttir ble presentert som en miks av engel og hulder da hun gjestet Vamp sine konserter for en del år siden er fullt forståelig. Eivør hadde en varm tilstedeværelse på John Dee, i det hel tatt hadde hun stor tilstedeværelse på John Dee – scenen der hun presenterte sitt helt eget uttrykk med inspirasjon fra både den tradisjonsbudne folkemusikken til electronica. Det musikalske på John Dee er betagende i seg selv, men det er stemmen til Eivør som setter prikken over i’en, og Eivørs aura.
