Plateanmeldelse: Astrosaur – «Fade In // Space Out»

Artist: Astrosaur

Album: «Fade In // Space Out» (2017)

Plateselskap: Bad Vibes

5

Astrosaur (ikke å forveksle med Sauropod eller Dinsau), er en trio, skolert rocketrio sådan. Alle tre er utdannet fra Musikkkonservatoriet i Kristiansand, så da kan man bare anta at de har en bachelor i rock? Har jeg dratt den før? Antagelig. Samme kan det være. Denne bølgen av skolerte musikere som nå inntar alle sjangre har ført til en stor nivåhevning av norsk musikk enten det gjelder progrock (f.eks. Knekklectric og Trojka) eller neo soul (f.eks. Rohey). Det kule er at man får kyndig personell inn i sjangre som normalt sett ikke har vært velsignet med den type kompetanse. Man får smartere komposisjoner i andre sjangre enn jazz og klassisk.

«Fade In // Space Out» låter blytungt. Det høres tidvis ut som en blanding av Crowbar og High on Fire, bare at det er spilt av 25 åringer med teoretisk bakgrunn og ikke skjeggete femtiåringer med skrumplever, for å sette det på spissen. Apropos, det ligger også noe Melvins i svingene her, føler jeg. Man hører også umiddelbart at dette ikke er kjellerrock. Vekttallene ligger tydelig mellom notene og anslagene her. IQ-rock. Dette er den type man drikker riesling til, ikke pils, for å si det på en flåsete måte. Uansett, jeg har forhørt meg på musikk opp gjennom årene. Det er lite som kiler med mindre det ligger noe veldig originalt bak, eller at skillsene taler for seg selv.

Normalt sett pleier jeg å skygge unna fuzzpedaler, men nå og da dukker det opp band som sniker seg unna denne normalt sett ganske strenge preferansen. Astrosaur er et av disse bandene. Motorpsycho er et annet. Astrosaur bør absolutt tiltale fans av Motorpsycho. Det er også elementer av Explosions in the Sky her, som på låten «Fishing for Kraken». Noxagt er også et band som dukker opp i mitt indre når jeg lytter til denne spennende trioen. Det Oslo-baserte bandet består av Eirik Kråkenes (26, gitar), Steinar Glas (26, bass) og Jonatan Eikum (25, trommer). Som alle andre spiller disse i ørten andre band, som Einar Stray Orchestra, Leprous, Heigh Chief, Mhoo og Mads With.

I likehet med 90 prosent av det jeg anmelder i denne bloggen, er fader meg også denne platen mastret av Jørgen Træen i Bergen. Det er et lite land vi bor i. Men med stadig smartere musikk – uansett sjanger.

Foto: Sara Angelica Spilling

Her kan du søke etter og låne utgivelser i Deichmans katalog