Plateanmeldelse: Michael Krohn – «Unwanted»

Artist: Michael Krohn

Album: «Unwanted» (2017)

Plateselskap: Drabant Music

5

I denne bloggen skriver vi mest om ny norsk musikk, noe som er forklaringen på at vi ikke har skrevet om verken Michael Krohn og Raga Rockers tidligere, dog, vi har hyllet Kjøtt. Et paradoks, da Raga Rockers er et av mine store norske favorittband. Da jeg holdt hus i Tromsø på åttitallet, spinnet Kjøtts minialbum «Kjøtt» fra 1980 på vinyltallerken hele natta lang på et nachspiel. Det var ikke min plate, men han som eide ga den til meg, da han så hvor mye jeg kicket på musikken. Etter den natta skaffet jeg etter hvert alt som kom ut med Raga Rockers. Låter som «Når knoklene blir som gele», «Ekspander eller dø», «Litt av gjeng», «Ingen Adgang», «best å være streit» + mange andre, er noe av det beste som er produsert av norsk rock.

Nå er Michael Krohn ute med soloplata «Unwanted», og han har kommet opp med et ganske så helstøpt album fylt med gode rock/pop-låter. Åpningslåten, «Ikke bare bare», er en morsom og fengende sak, og vil  sikkert vil skape mange glis på konserter framover med tekstrofer som «Jeg er ikke bare et sexsymbol – Han er også et menneske med tanker og følelser», her med bl.a. Atle Antonsen på kor. Alle låtene på plata er umiddelbare, og flere av dem omtrent i samme stil som Raga Rockers sine låter, her framført av Michael Krohn alene, han spiller alle instrumentene selv. Produksjonen er ikke så kontant som på Raga-platene, men det funker bra.

«Det får aldri bli for søtt når det handler om rockemusikk», sa et stykk bobhund en gang i et intervju jeg gjorde med dem. Uttrykket på «Unwanted», både tekstlig og musikalsk, er ihvertfall langt ifra søtt (selv om plata består av flere fengende pop-rockere som f.eks.«Adam og Eva»), noe tekstlinjer som dette viser: «En gang var jeg så kul/ Du var teit og kjip/ Jeg lagde kule låter/ Du lagde bare skviiiip/ Nå er jeg så fattig, og du har blitt så riiiik/ Kan du fortelle hvordan det ble sliiik?» («Nemesis»). At det aldri blir for søtt viser også kule riff og sugende driv i låter som «Nero», og snerten i vokalføringen til Krohn over hele platelinja.

Bak de skjeve tekstene og det musikalske uttrykket lurer flere tiår med punk- og rock-energi og poesi, filtrert gjennom Michael Krohns univers som flyter rundt et sted i grenselandet mellom rock, pop, med innstikk fra blues, gospel og spaghetti-western.

«Unwanted» er et jevnt album uten svake øyeblikk, selv om noen låter er bedre enn andre. Noen vil kanskje innvende at låtene blir for like, men om man først kommer inn i det musikalske universet til Michael Krohn, eller Raga Rockers, er variasjon det siste man savner.

Michael Krohn oser fortsatt av glød, vitalitet og smittende entusiasme, noe som fører til en entusiastisk femmer fra meg.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog

Sjekk også:

Tons of Rock 2016 i bilder inkludert Raga Rockers