Musikalske sidespor – uke 1/2018

Et av ukas musikalske sidespor: Molecules, med vokalist Karoline Wallace, og Erlend Skomsvoll leverer gnistrende samspill på en av fjorårets beste norske jazzplater.

Tekst: Bent Inge Hvitstein og Victor Josefsen

Vil du vite hva som finnes utenfor hitlistene? Her er ukas utvalgte tips:

Love Dance – EP: Cul-de-sac
To bergensere som lager dansbar pop, i klassen for tunge synther og nostalgiske sjeler. Kan anbefales alle som liker sin musikk et sted mellom Cut Copy og Apoptygma Berzerks mest tilgjengelige øyeblikk. Presseskrivet kommer med følgende beskrivelse: «Platen er mørk og upolert, og kombinerer et hovedsakelig programmert uttrykk med analoge lyder og menneskelig imperfeksjon. Målet har vært å lage en hard popplate som balanserer to småbarnsfedres ærlige betraktninger om livet med en gatenær estetikk». (B.I.H.)

Ulrika Spacek – Dobbeltsingel: Sofa Description
To låter som tidligere kun var tilgjengelig via en spesialutgave av fjorårets album Modern English Decoration. Småpsykedeliske og sløye toner i dempet form. (B.I.H.)

Molecules & Erlend Skomsvoll – Album: Louder Than You
Et av fjorårets råeste norske jazzalbum. Her legges det mye individualisme i potten fra de syv musikerne, men samspillet så vel som detaljene imponerer på disse tolv sporene. Presseskrivet forteller: «Musikken er skrevet med et ønske om åpenhet og tolkning fra de ulike individene i bandet, noe som kommer sterkt frem på platen i form av et svært personlig spill». Ved siden av instrumentene, viser også Karoline Wallace frem et herlig vokalrepertoar. Røft og mykt, lekent og skjørt beveger seg side om side på dette albumet, og du kan garantert finne lydsporet til mange ulike stemningsbehov her. (B.I.H.)

Saintseneca – Låt: «The Wandering Star»
Lille julaften la denne folk-gjengen ut denne perlen på bandcamp-siden sin. Det begynner pent og forsiktig med gitarklimpring, men et snaut minutt inn i låten endrer den karakter og blåser seg opp til et herlig monster, og før du vet ordet av det har det gått fire nye minutter av livet ditt, som føles mest som en forlengelse. (B.I.H.)

Lost Tapes – Låt: «Satisfactory»
Dette er egentlig et sideprosjekt for produksjonsteamet Kjærleik, som blant annet har jobbet med Moira (som undertegnede hadde høyt på boblerlista for fjorårets beste norske låter). Her har de laget en låt som gjerne kunne vart utover de drøye to minuttene. Deres egen beskrivelse er så god at det ikke er noe poeng i å skrive det om med egne ord: «deilig naivt psykedelisk, proppet med gode vibber og boblende solgul sommerstemning egnet til å tine enhver desemberfrossen nordboerkropp». Det gjelder så absolutt for frosne januarkropper også. (B.I.H.)

Norsk Råkk – Låt: «Håp»
Norsk Råkk skal dele sitt nye album med folket 19. januar. På den plata er det en kul versjon av The Aller Værste!-klassikeren «Du sklei meg så nært innpå livet». Les mer om Torstein Eriksen i gruppa sitt forhold til The Aller Værste!s klassiker Materialtretthet.  Den fjerde smakebiten fra kommende plata, «Håp», er også kul. Opplagt referanse er The Specials og særlig«Ghost Town», ikke minst pga. blåserne samt produksjonen. Jørn Christensen, kjent fra De Press, Circus Modern, Norske Gutter, The Mercury Motors og i dag fast medlem i CC Cowboys, står for produksjonen. Christensen har pustet liv i hver minste detalj samtidig som han har et helhetlig overblikk. I Iydbildet kommer både ska-influensene, new wave-drivet og melodien til sin rett. Både «Håp» og de tre andre smakebitene som er sluppet, gir oss Håp (Sic) for det kommende albumet 19. januar.

Belle and Sebastian – Låt: «Satisfactory»
På Øya for 2 år siden viste Belle and Sebastian at de fortsatt er et meget bra småschizofrent popband med tekster i morsom-småmisantropisk stil. På «We Where Beautiful» er de igjen i rytmisk modus ‘a la sisteplata Girls in Peacetime Want to Dance (2015), nå med en mørkere undertone, som muligens speiler tiden vi lever i. Åpningstrofen går slik» I was black as I could be». De kommenterer også hvordan de opplever å spasere rett inn i hipster-«helvetet»: «We were in the urban scene, where they grind the coffee bean, where the women are oblique/And the boys are paper thin, ragged beards upon their chin, we were on the outside looking in.» Med «We Where Beautiful» viser Belle and Sebastian at de fortsatt er et meget bra popband, om noen skulle være i tvil om det, selv om låta rent melodimessig ikke er blant de sterkeste de har laget. (V.J.)

Ånon – Låt: «Kamikaze»
Tidligere i år debuterte Golden Core, et metal-/stonerband fra Ammerud, med album.
Nærmere bestemt er dette en duo. På debutalbumet hamrer Johannes Thor Sandal (14) løs på trommene, mens Simen Harstad (12) vrenger frem grove gitarriff med stødige hender. Alder betyr lite så lenge man besitter evnen til å lage tøffe låter. Akkurat det beviser også 14-årige Ånon, som allerede har begeistret mange, også her på Deichman. På «Kamikaze» har Ånon gjort alt selv, musikk, tekst og spilling. Dett er klassisk rock/punk. Det hele imponerende utført. (V.J.)

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog.

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Musikalske sidespor»