Av: Victor Josefsen Intervjuer 13. november 2018

5 plater som har inspirert Colonel Roger

I strømmen av gode norske utgivelser er det fort gjort at små perler triller sin vei uten å få så mange lysglimt på seg, som Colonel Roger sin selvtitulerte debutplate, skriver jeg i anmeldelsen av debutplata . - Det har gått over all forventning etter at vi slapp debutalbumet vårt i slutten på 2017, melder han selv nå. 17. november kan du oppleve konsert med Colonel Roger på Mono. - Vi gleder oss!, sier Colonel. Det gjør vi også! En av toppene på debutplata er St. Thomas-hyllesten «Got a Shirt from Saint Thomas», en lavmælt, innbydende låt med lett nasal og sår vokal og deilig gitarpukking. Og St. Thomas' debutalbum «Mysterious Walks» er direkte konsekvens til at Colonel Roger turte å prøve seg så smått på låtskriving tilbake i 2002.

Av: Victor Josefsen / Foto: Tore Hovda

St. Thomas – Mysterious Walks

En direkte konsekvens til at jeg turte å prøve meg så smått på låtskriving tilbake i 2002. Ante ingenting om Thomas når albumet kom ut og glemmer ikke den dagen Tommy Larsen (bassist i Colonel Roger) kom hjem med albumet og satte det på anlegget og sa: «Han kommer fra Oslo, hør på dette». Albumet er et mesterverk på så mange nivå. At Robert Jønnum har fått så mye ut av lyden er en sensasjon og Thomas sine hypnotiske melodier/tekster er en oppvisning i stor låtskriverkunst. (Les også Plateanmeldelse: St. Thomas – «A Mouse In A Crowded House», red.anm.).

Phish – Story of the Ghost

Det amerikanske bandet Phish er favorittbandet mitt, så enkelt kan det sies.
Her er også gitartonen til Trey Anastasio sentral, det er så mye rå sustain i den Languedoc‘en til Trey. Hele albumet er en fest fra start til slutt, hør bare på basslinjen til Mike Gordon i første spor på platen «Ghost». Det er her jeg henter den «Funky Americana inspirasjonen» fra.

Motorpsycho – Let Them Eat Cake

Ja faktisk, det tør jeg si, «Let Them Eat Cake» er mitt favorittalbum fra Motorspycho. Det var godt å få det ut ? Her stemmer alt for min del, melodiene får sin sentrale plass i MP-universet, og det er en varm jam rock vibe som hele tiden lurer i bakteppet. Bent er et geni når det kommer til låtskriving, og dette albumet er det beste eksempelet på nettopp det. (Les også Plateanmeldelse: Motorpsycho – «The Tower», red.anm.)

Kurt Vile – Bottle It In

Det er noe med de der offset gitarene. For meg fremstår Kurt Vile som den mest spennende artisten for tiden. Enormt inspirerende album der Kurt Vile tar seg noen herlige friheter og bare strekker noen av låtene opp mot 10 min. Har nylig kjøpt meg hvit Jazzmaster og bestilt meg Mastery brigde fra statene? Svaret er ja ? (Kurt Vile – Loading Zones i ferske spor – uke 33/2018, red.anm.).

Grateful Dead – Cornell 5/8/77

Dette albumet representerer min favorittside av bandet. Trommer & bass er så utrolig samspilt og Jerry Garcia er gjerne inne i sin beste gitartone periode. Digger ihvertfall den Mu-Tron-3 og Mu-Tron Octav effekten. Tror også at Wolf var inne til reparasjon/upgrade og at Jerry derfor spiller på sin Travis Bean. 15 min «Fire on the Mountain», Ja takk ? (Grateful Dead – 2350 konserter på 30 år, Grateful Dead – Wharf Rat (Vancouver, 6/22/1973) fra ferske spor uke 36/2018, red.anm.)