Ferske spor uke 38/2019

Av: Geir Qviller, David Jønsson, Victor Josefsen og Ådne Evjen 

Jenny Hval – Lions
Fengende og dansbar elektronisk poplåt med smak av 90-tallet. Den eksistensielle teksten, drivende beats og kvinnestemmenes blanding av rettframhet og sensualitet, skaper både en behagelig atmosfære og en spennende ambivalens. En av flere fine spor fra den nye skiva «The practice of love», ute på Sacred Bones. Plateanmeldelse: Jenny Hval – «Blood Bitch», Jenny Hval – Female Vampire (Musikalske sidespor – uke 26, 2016), Øya 2015 – Jenny Hval: Summertime madness, Jennys video (G.Q.)

Gold Celeste – Future Days
Det nærmer seg slipp for Gold Celestes andre album, «The Gentle Maverick». Hele fire år har gått siden debuten «The Glow», og med tre ypperlige singler på rappen lover dette meget godt for «The Gentle Maverick». «Future Days» er siste singel ut og den beste av bølingen. En herlig sammensatt psykedelisk hinderløype, der vintageinstrumentene får kjørt seg. Herlige saker. Som en bisetning, kan jeg skyte inn at på visse dager er «Future Days» min favoritt Can-plate (les Krautrock – vilje til eksperimentering, red.anm.). Hvis noen lurte. Gold Celeste – Lost Conversations (Ferske spor uke 49/2018), Gold Celeste inviterer til hagefest, Gold Celeste – Can Of Worms, Angelica’s Elegy skifter navn til Gold Celeste, Musikk som bør lyttes til på vinyl i en kjellerstue fra 70-tallet , Deichman anbefaler: Årets album 2015 (D.J.)

Synne Sanden – Flower
Nydelige og klare arrangementer, gode stemninger og en inderlig stemme kjennetegner Synne Sandens komposisjoner. Man kan si hun beveger seg i samme kjølvann som vår egen Jenny Hval, Julia Holter og Weyes Blood, men hun har helt klart sitt eget uttrykk. «Flower» er et flott eksempel på hva Synne Sanden kan utrette. Låten er fra den siste plata hennes, «Imitation». Denne artisten fortjener stor oppmerksomhet både innenlands og internasjonalt. «She sparkles, everyone can see/I am shrinking in her sweet company.» Synne Sanden – 5 om bøker og musikk, Plateanmeldelse: Synne Sanden -«In Between Sparks», Singelanmeldelse: Synne Sanden – «Erase the Gaps», Synne Sanden på Café Mono – bilder, Musikkvideo: Synne Sanden – The King In My Kingdom, by:Larm: 10 kjappe konsertanmeldelser (Synne Sanden (John Dee, 2013) (Å.E.)

Hockney – Cellophane
Hockney reiste tilbake til London og fortsatte samarbeidet med Sean O’Hagan (Stereolab, The High Llamas), slik de også gjorde på «Vacation» og singelen «Twenty-Two».  Låta «Cellophane» har blitt til en drømmende, barokkpop-låt. Det er umulig å ikke bli imponert av alle instrument-detaljene og det helhetlige orkestrale popsymfoni-uttrykket alt dette utgjør. «Cellophane» er finurlig (solskinns)pop med uvanlige instrumenter. Vegard Setrom i Hockney – 5 om bøker og musikk, Hockney – Twenty-Two (Ferske spor uke 22/2018) (V.J.)

Barker – Models of wellbeing
Sommerlig, varm, luftig og dansbar tekno uten dunkende stortromme. Barker er ute med sitt debutalbum «Utility» på Ostgut Ton, han fortsetter der han slapp siden fjorårets flotte EP, «Debiasing». (G.Q.)

Pelicat – So Is It True?
Jeg har hatt sansen for Pelicat hele veien. Smart og behagelig indie, de befinner seg på samme kvartalet som Real Estate eller en mindre fjasete Mac DeMarco. «So Is It True?» er bandets beste låt til nå, i en rettferdig verden burde dette være en hit. Pelicat – I Love the Idea of You (Ferske spor uke 5/2019), Pelicat – Tell Me I’m Wrong (Ferske spor uke 19/2018), Pelicat – «The Doctor»: Skillsene taler for seg selv (D.J.)

Exploding Head Syndrome – You Have Your Dreams (I Have My Nightmares)
Mer intens hardcore/punk-kombo med screamo-vokal fra Exploding Head Syndrome.  «You Have Your Dreams (I Have My Nightmare)» er fra den nye EP’en «Aristocratical Tendencies» som inneholder fem knallsterke låter. Uttrykket er mindre polert enn mesteparten av plata «World Crashes» Down» samtidig som det er melodiøst. EP’en kan oppsummeres med to ord: Jækla bra. Exploding Head Syndrome – Everyone’s A Target & Walk Alone (Ferske spor uke 40/2018), Exploding Head Syndrome: Det beste nye norske hardcorepunkorkesteret? Makter de å følge opp den overbevisende selvtitulerte EP’en? (V.J.)

Dominique – As ever
En enkel, men anderledes sammenskrudd låt. En blanding av elementer fra rock, folk, støy. Med en snev av opera og med gothvokal et sted mellom Diamanda Galas, Nico og Enya. Det starter med skingrende industrielle lyder og gauling, men plutselig demper det hele seg og vi er i et Titanic-lignende soundtrack. Fra debutplata «Peacemaker» ute på Sylvia Records. (G.Q.)

Okay Kaya – Ascend And Try Again
Okay Kaya er artistnavnet til Kaya Aurora Wilkins, norsk-amerikansk skuespiller, modell og musiker. Hun gjorde blant annet en overbevisende rolle i Joachim Triers «Thelma». Et gedigent multitalent altså. «Ascend And Try Again» minner oss alle om viktigheten med å bevare roen og puste, enten det er med dykkerutstyr (låten har med fragmenter fra dykkemanual opplest på norsk), eller generelt i hverdagen. En bølgende, forfriskende poplåt. Fascinerende saker, med et visst slektskap med Jenny Hvals siste album. (D.J.)

Astrobabes – Kongen av verden (jekk deg ned)
«Kongen av verden (jekk deg ned») er første singel fra Astrobabes EP «Hovmod» som kommer 11. oktober. Jeg humrer litt for meg selv når jeg lytter på teksten da jeg for to uker siden møtte en karakter som nesten burde fått hovedrollen i musikkvideoen til låta. Teksten handler om at Kongen trenger å jekke seg ned, og for vedkommende er fallhøyden stor og selvinnsikten liten. Det er jo vedkommende som er trendsetter og har definisjonsmakt i miljøet sitt. «Kongen er en fiktiv figur, løst satt sammen av trekk fra mennesker i den virkelige verden», sier Petter Brønstad, gitarist i Astrobabes og fortsetter:  «Ydmykheten er vår fremste egenskap, og sånn er det ikke nødvendigvis hos dem rundt oss. Janteloven gjelder ikke lenger, men noen trenger å jekke seg ned. Kongen er kulminasjonen av disse folka, «Hovmod» er historien om vedkommende». Rent musikalsk er låta fengende poprock med en dose power. Lover godt for den kommende EP’en. Astrobabes – Jævla Homo (Ferske spor – uke 33/2018), Astrobabes – Singel (Ferske spor – uke 23/2018) (V.J.)

Franck Vigroux – Chronostasis grand finale
Massiv lyd med spjærende syntkaskader, dyp bass og rolige beats. Elektronisk støyskotitting, fri for vokal, som er smertefullt godt å høre på. Fra «Totem» ute på Aesthetical. (G.Q.)

Louien – The Fool
«The Fool» er hentet fra Louiens debutalbum «None Of My Words», som ble sluppet på fredag på Jansen Records. «The Fool» er et høydepunkt på et uimotståelig album. Les mer om hva jeg synes om albumet, og ikke minst hvilke 5 album som har inspirert Louien her. Louien – Heart and Mind Alike (Ferske spor uke 34/2019), Louien – Be Forgiven (Ferske spor uke 13/2019), Øya 2017 – Louien. (D.J.)

Ane Monsrud – Seasons
I 2017 kjørte vi videopremiere på Ane Monsrud sin låt «GIRL», som innehar en forførende melodi badet i en organisk og elektronisk sound. 6. september ga hun ut en ny forførende singel med tittel «Seasons», les mer her. Echoes in Veil – tenker snarere i sound enn i harmonikk (V.J.)

​Lost Souls of Saturn – Frequency revelation
Et svevende og filmatisk stykke ambient musikk. Strenger, dype basslyder, blæst og skurr i atmosfæren skaper stemningsfull rom-musikk. Fra skiva «Lost Souls of Saturn», ute på R&S Records. (G.Q)

Beabadoobee – I Wish I Was Stephen Malkmus
Her snakker vi tittel. Britiske Bea Kristi har figurert på Ferske Spor tidligere og har rukket å bli en aldri så liten favoritt. «I Wish I Was Stephen Malkmus» henter selvfølgelig mye fra Pavement og 90-tallets slackerrock-bølge. (D.J.)

Backstreet Girls – Phenomenal
Backstreet Girls’ nye album «Normal is Dangerous» er nr. 6 på den offisielle norske albumlisten VG-lista denne uken! Det er deres høyeste listeplassering noensinne i de 35 (!) årene de har holdt på, og de er også ukas høyest plasserte norske artist på lista. En av mine mange favoritter på plata er «Phenomenal», en 70-talls influert rocker med nonchalant, tilbakelent og glidende groove, pluss en rivende, snacksy sologitar som slår kolbøtte (flere ganger) og topper det hele. Plateanmeldelse: Backstreet Girls – «Normal Is Dangerous», Backstreet Girls – Where Have All the Bad Boys Gone (Ferske spor uke 33/2019), Plateanmeldelse: Backstreet Girls – «Don’t Mess With My Rock’n’Roll» , Backstreet Girls – «Merry Jingle» «Christmas Boogie» (Musikalske julespor 2018), Backstreet Girls på Rockefeller – bilder, Petter Baarli fyller 50 , EP-anbefaling: The Terrifieds – Let’s Fart On Girls (finfin artwork av Petter Baarli), Se flere relaterte linker under plateanmeldelsen av «Don’t Mess With My Rock’n’Roll». (V.J.)

Twin Peaks – Casey’s Groove
«Lookout Low» er Twin Peaks’ fjerde album, der gjengen har latt seg inspirere av eldre, rurale helter som The Band og andre åndsbrødre- og søstre. Albumet åpner knallsterkt med «Casey’s Groove». Her kanaliserer de tidlig 70-talls Grateful Dead med stor suksess, Garcia-noodling med en herlig groove (pun intended). Twin Peaks – Album: Sweet ’17 Singles Series (Musikalske sidespor – uke 11/2018) (D.J.)

96 Back – Digi trigger
Drivende, melodisk og dansbar elektro/tekno med fascinerende teksturer. Fra debutskiva «Excitable, girl», ute på CPU. (G.Q)

Bedouine – Under The Night
Krøsset har enormt bra bookinger. Den lille, men store scenen har blitt Oslos svar på Pustervik i Gøteborg. Mandag 11. november står Azniv Korkejian, bedre kjent som Bedouine på scenen, en av de mest spennende aktørene innen folk/americana for øyeblikket. Sterkt konserttips. (D.J.)

HXE – Rozay
Skimrende, massiv, vokalsyntetisk og basstung abstrakt dansemusikk. Fra EP-en «INDS», ute på Lee Gamble’s UIQ. (G.Q.)

Jeffrey Lewis & The Voltage – LPs
Brooklyn-kultfigur Jeffrey Lewis med en Jonathan Richman-esque ode til platesamlemanien. Her er det sikkert mange som kjenner seg igjen, det gjør i hvert fall jeg. «When four bucks can buy you Crown Of Creation – with the lyric insert». Amen. (D.J.)

Neal Francis – Changes Pt. I & II
I alle dager. Her var jeg helt sikkert på at dette var uutgitt gull funnet i tidsglippene fra 70-tallet, men dette er altså helt flunka nye saker. Deler Ned Doheny, deler tidlig Boz Scaggs og deler Bobby Charles. Southern fried, men samtidig fylt med med den deilige vestkystbrisen. Jeg kan ikke anbefale Neal Francis og albumet «Changes» nok. Ute nå på kredlabelen Colemine Records. (D.J.)

Raga Rockers – Stig
Michael Krohn har covret albumet «Varme Dager» av Raga Rockers. Albumet er ute 27. september. Han følger fjorårets utgivelse av «Søvnløse Netter» – et album der han nytolket låter fra hele hans karriere. «Jeg har kuttet til beinet og utelatt synter og saksofoner, så bortsett fra mellotron på et par låter er det kun gitarer, bass og trommer, pluss en god del romklang i lydbildet for å prøve å skape en nostalgisk følelse til å underbygge innholdet i tekstene», forteller Michael. Blir spennende å høre «tolkningen» av «Stig» og de andre klassiske låtene fra «Varme Dager». Michael Krohn – Søvnløse netter (Ferske spor – uke 43/2018), Plateanmeldelse: Michael Krohn – Unwanted, Michael Krohn – Jeg vil bli som Jesus (Ferske spor uke 34/2018), 1988- En hyllest til 80-tallet. Igjen! (inkludert Raga Rockers – Forbudte følelser), Tons of Rock 2016 i bilder med Raga Rockers – del 1, Oslo Ess legendariske Kjøtt! (V.J.)

Sick of It All – To the Wolf
Ikke helt fersk, denne er fra Sick of It All sin plate «Wake the Sleeping Dragon!», som kom i fjor, deres første siden 2014, og etter å ha hørt Tromsø-gruppa Die A Legend sin første utgivelse på 6 år, EP’en «Winning» dukket Sick of It All opp i bevisstheten, og dermed kommer den med på denne ukas Ferske spor. Imponerende hvordan de holder koken, og har holdt koken siden 1986. Die A Legend – Bloodthirst (Ferske spor uke 37/2019) (V.J.)

Queen Zee – Sissy Fists
Tidligere het de Queen Zee & The Sasstones, nå heter de bare Queen Zee. Liam Gallagher har uttalt at «only scousers could make this», Iggy Pop har sagt om dem at de er «strange people from Liverpool. I don’t wanna say they’re dirty, they look a little weird, but they rock like crazy». Stemmen til vokalist Zena «Obscene» Davine er ikke helt ulik Iggy Pop sin, men den ligner mer på en litt overstyrt versjon av en god venn av Iggy, nemlig David Bowie. De har også de aparte sceneframtoningene og karakterene til felles med Bowie i Ziggy Stardust-perioden. Det er heller ikke helt feil å si at musikken på debutalbumet Queen Zee er inspirert av glamrock, selv om den til tider er mye hardere enn glam. De sier selv at de spiller queen rock, men garasjepunk har også blitt brukt om musikken til bandet. Dette gjelder kanskje spesielt låten «Sissy Fists» som er en steinhard rocker om en som blir plaget og trakassert for å være en «sissy» – både i betydningen av å være homo og pyse. «Another broken jaw, another wanting doll/Another night comin’ at you when you had them all/He said: Raise your sissy fists». (Tidligere publisert i Musikknyheter) (Å.E.)

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor