Av: Victor Josefsen Intervjuer 10. oktober 2019

5 plater som har inspirert The Secret Sound of Dreamwalkers

På den nye plata til The Secret Sound of Dreamwalkers titulert «Whirlwind» finnes igjen låter med myk vokal og dyp klang. Uttrykket er slepent, behagelig trist med temperamentsfulle passasjer og smakfull produksjon. Her er fem av platene som på en eller annen måte har formet trioen. Alle 3 har svart.

Av: Victor Josefsen / Foto: Frode Granum Stang

Joni Mitchell – Court and Spark (1974)

Dette albumet lærte meg praktisk talt å synge. Det vekket sang- og låtskriverlysten i meg for fullt. Og for noen for jævlig gode tekster det er på dette albumet. «Court and Spark» var det første Joni Mitchell-albumet jeg fikk et forhold til og det inneholder en av verdens feteste låter, nemlig «Raised on Robbery». Arrangementene på denne skiva er fantastiske. Trommene, som er spilt av John Guerin (som for øvrig også spilte med Frank Zappa, George Harrison og Thelonious Monk), svinger som faen. Sammen med blås, strenger, bass og Jonis egen koring blir det helt overlegent. Dette er det sjette albumet til Joni, og er plata som tar steget ut i jazzland. «Court and Spark» ble forløperen til det enda mer eksperimentelle, jazza og fantastiske albumet «The Hissing of Summer Lawns», som ble gitt ut året etterpå. (Kristine Marie)

Joni Mitchell 75 år, 5 plater som har inspirert Louien inkl. Joni Mitchells «Blue», Platecover: Art imitating art inkl. Joni Mitchells «Turbulent Indigo», Musikalske julespor 2018 inkl. Joni Mitchells «River», red.anm.)

The Incredible String Band – The Hangman’s Beautiful Daughter (1968)

Låtene og produksjonen på denne plata er helt vill. Jeg husker første gang jeg hørte den og ble NESTEN like forvirra som da jeg hørte «Trout Mask Replica» første gang. Men heldigvis fikk plata flere runder og vokste seg gradvis inn i hjernebarken. Det som kanskje kan virke fjollete ble fort helt fabelaktig, vakkert og selvsagt. Den smått teatralske og utenfor (innenfor) vokalen er ganske unik, synes jeg. (Thomas)

Engelsk landsbypsykedelia, red.anm.)

Fred Frith – Guitar Solos (1974)

Denne plata kom jeg sent inn i, men den kicka med en gang! Jeg er har en fascinasjon for stereogitarer og her er det så sinnsykt interessant utført. Med en ekstra mikrofon oppe ved gitarhodet får man med seg tonene på begge sider av fingrene, og de er panorert til hver sin side. Dette er én gitar som legger klanger man gjerne forbinder med elektronisk musikk, med masse linker til årets jubilant Bjørn Fongaard. (Thomas)

Henry Cow – en motpol til både punk og progrock, red.anm.)

Metallica – Master of Puppets (1986)

Det har rent en del møkkete vann under brua siden Puppets kom ut. Det er lett å glemme hvor banebrytende og viktig denne plata er, når man ikke har hørt på den på noen år og bare tenker på Metallica som dagens dinosaurer. Uansett – det viktigste er jo hva den har betydd for meg (og så mange andre) i oppveksten. Man kan si mye om bandet og om Lars Ulrich, men jeg er veldig usikker på om jeg hadde spilt trommer i dag hadde det ikke vært for dansken fra San Francisco. (Alexander)

5 plater som har inspirert Haavard Gulbrandsen i Agvald inkl. «Ride the Lightning», red.anm.)

The Band – The Band (1969)

Tidenes såkalte americanaplate ble laget mange år før sjangeren ble oppfunnet. Metallica, Vazelina og Lillebjørn var mine største inspirasjonskilder i barndommen og etter hvert oppdaget jeg The Band via deres gamle sjef Bob Dylan. Orkesterets andre album «The Band», som i disse dager fyller 50 år, kan alltid settes på – uavhengig av dagsform, vær og stemning. Dette er funk, folk, soul, country og blues i en fyldig, perfekt krydret og temperert suppe. Og Levon er både verdens beste vokalist og trommeslager. (Alexander)