Aussie rock, kosmiske røverhistorier og anbefalinger

Australia har alltid vært landet å se til hvis man liker høyenergisk punk og gitarbasert rock, eller kall det gjerne pubrock. Cosmic Psychos fra den eldre, men fortsatt høyst aktuelle australske garde er essensielle innen sjangeren, og mange av oss fikk med oss den yngre blidfisen Amy Taylor i Amyl and the Sniffers på Øya i fjor.

Tekst: Ingerid Silsand / Foto: Discogs/Plateselskapene

Amy og det Melbournebaserte bandet er representative for den glade, energiske bølgen derfra, med forbindelser til Skandinavia og Storbritannia, som hennes samarbeid med bl.a. Sleaford Mods og Viagra Boys. De seinere åra har det kommet en bølge av yngre pubrockband down under som også gjester Norge, og det er bare å bli med på moroa.

Morten Mormone i Kosmik Boogie Tribe kan levere røverhistorier på løpende bånd med sin førstehåndserfaring med australske band, som Cosmic Psychos fra Melbourne. Den tidligere bassisten i Backstreet Girls, vårt norske kroneksempel på pubrock og som kjent sterkt inspirert av AC/DC, turnerte i Tyskland med Rose Tattoo (Sydney) i år 2000. Alle på turnéen hadde en distinkt eim av tusj, kan han berette. Han nevner oppdagelsen av Coloured Balls og Billy Thorpe and the Aztecs, som ifølge ham fant opp punkrocken rundt tidlig 70-tall i motsetning til hva musikkhistorien ellers sier.

Spol fort fram til 2014 og vår norske helt som i mellomtiden har vært i Australia får en telefon fra Ross Knight i Cosmic Psychos. Han melder Morten om at de var «fucked in Amsterdamned» på grunn av noe flytrøbbel, og ville komme og spille med Kosmik Boogie Tribe på landlige Rypekroken i Lier, Norge. Nesten som hjemme, jo! På nesten uforståelig bondeaustralsk hadde han noen ønsker om bassen og blant mye uforståelig i samtalen var: «It neeeedstosound like a TRACTOR!» Heldige er de som fikk med seg dette. Konsertene i Lier for ti år siden var det som førte disse to kosmiske banda fra hver sin ende av verden til å spille sammen i Melbourne i januar i år, og ringen var sluttet.

Mye av kjernen i den australske punken finnes kanskje her, i redneck-kulturen på bondelandet, og det skinner tydelig igjennom i motsetning til punk fra mer urbane steder med tilsvarende harde kår. Folk vokser opp under heller kummerlige forhold med lange avstander og i sterk sol, omgitt av krokodiller og andre vesener man må ha rimelig sterk ryggrad, motorpark og humor for å overleve. De får fingra i en gitar, en bass og trommer og det oppstår magi. Kanskje kvasi-vitenskapelig, men jeg mener i hvert fall at den mest interessante kulturen alltid har kommet fra sliterne som ikke får noe gratis i livet.

For min del førte fascinasjonen for Amyl and the Sniffers og deres intense liveopptredener og Amys skimpy shortser og distinkte blonde hockeysveis (Australia har tross alt vært mulletsens hjemland siden 70-tallet), og korte og sinte, men fortsatt livsbejaende låter som «I’m not a loser», til å få øynene opp for andre nyere australske pubrockband. Selvfølgelig også med en fra før av smak for eldre australsk punk og garagerock som for eksempel The Saints og Lime Spiders. The Chats (Queensland) er nok en ung hockeysveis-gjeng som gjesta Norge i 2023, og er på vei tilbake i november i år. Hiten deres «Smoko» er sinna på en frisk måte, hvem elsker ikke opprørsk musikk om å bare ville ha røykepausa si i fred? Andre låter handler om å ikke ha penger til bussen fordi de er brukt opp på øl, for eksempel.

Et annet band jeg lenge virkelig har ønska at kommer til Norge, er C.OF.F.I.N. fra Sydney. En skjeggete og skitten gjeng som i låta «White Dog» frekt nok blander inn det, av mange, forhatte aboriginske instrumentet didgeridoo mellom sinte utrop og gitarriff og får det til å høres umåtelig fett og ur-australsk ut. Hvorfor har de aldri kommet til Norge når de har gjesta alle land rundt oss? Godt spørsmål mener jeg selv, og her må noen se sitt snitt og booke dem. Navnet C.OF.F.I.N. er ironisk nok et akronym for Children of Finland Fighting in Norway. Norske Blood Commands vokalist Nikki Brumen fra Melbourne er uttalt fan av dem og jeg kan ikke si meg annet enn E.N.I.G.

Utenom min kvasi-vitenskapelige teori om hva som har gjort Australia så ekstra bra og særprega innen punksjangeren, har Australias åpenbart fete historie med AC/DC, The Saints, Hard-Ons med flere (det vil ta for lang tid å liste opp alle) lagt grunnlaget for seinere band, og de har defintivt skapt en scene av og for unge folk som liker en fargerik tilværelse prega av sol, punk, små outfits og en hang til øl, og vi andre kan bare skumme fløten av dette overflødighetshornet. Veldig tiltrengt i en musikkverden som lenge har blitt tiltagende forsiktig og lavmælt her til lands, i hvert fall når det kommer til yngre band og artister i den bestselgende ligaen. Heldigvis med hederlige unntak.

I Oslo er vi så heldige å ha Kafé Hærverk, hvor ildsjelen Jostein Hestøy i Rock & Spesialreiser har satt opp flere gigs med australske band, som Split System sist høst. Det ble kjapt utsolgt og behov for ekstrakonsert, et bevis på en sunn og voksende interesse for Australias konfekteske av nyere punkrock. Det ble en svett og glad kveld foran den lille scenen for min del. Neste band ut er Melbournebaserte Private Function torsdag 28. mai, og i juli kommer CLAMM fra samme by til Hærverk. Private Function er utsolgt til tross for at konserten ble flytta fra Hærverk til Revolver for å få plass til 50 ekstra, men er man heldig å få seg en billett via omveier tror jeg det kan bli en herlig energisk punkrockkveld i krokodillens tegn. Tips: Jostein importerer australske plater i små kvanta og disse selger han ofte i merchen på konsertene han setter opp. Det er ikke billig å bestille disse privat fra den andre siden av jordkloden.

La oss også håpe at Drunk Mums (Melbourne) og andre veldig gøyale band lista opp under tar seg turen til Norge. Selv var jeg så freidig å DJe Drunk Mums ute 8. mars som en unnskyldning for å spille fet, australsk musikk med en smule tynn referanse til kvinner (i tillegg til Amyl, selvfølgelig.) Jeg har dessuten vært så heldig å få bandanbefalinger fra to av medlemmene i Kosmik Boogie Tribe pluss Jostein Hestøy, og jeg drister meg til min egen hitliste jeg håper kan være inspirerende, med noe gammelt og noe nytt. Sørg for å møte opp på gigsa (se liste under) og krev å få flere aussie-band til Oslo og Norge ellers, så tror jeg vi til slutt kan få en hel festival uten å måtte fly et døgn down under for pur lykke og mullet-bonanza.

Australiakjennere anbefaler australsk:

Jostein Hestøy
Rock & Spesialreiser

• Split System
• Stiff Richards
• Bad//Dreems
• Civic
• Drunk Mums
• The Prize (datteren til en i Cosmic Psychos)

Morten Mormone
Backstreet Girls og Kosmik Boogie Tribe m.fl.

• Powder Monkeys
• Seminal Rats
• Lobby Loyde And Coloured Balls
• Cosmic Psychos
• The Angels
• The Victims
• The Necks

Magne Vannebo
Kosmik Boogie Tribe og The Good The Bad and The Zugly m.fl.

• Hard-Ons
• Radio Birdman
• The New Christs
• The Saints
• Hoodoo Gurus

Kommende konserter i Oslo:

Private Function Revolver 28.05.24

CLAMM Kafé Hærverk 20.07.24

The Chats Rockefeller 15.11.24

Mer kommer, får vi håpe.

Min hitliste:

• Lime Spiders Slave Girl (1988)
• Beasts of Bourbon Psycho (1988)
• Cosmic Psychos Nice Day to go to the Pub (2011)
• The Chats Smoko (2017)
• C.O.F.F.I.N. White Dog (2018)
• Amyl and the Sniffers Gacked on Anger (2019)
• King Gizzard and the Lizard Wizard Gila Monster (2023)
• Drunk Mums New Australia (2024)

Sjekk relaterte saker nederst, klikk «Last inn mer» for å få med deg flere, og klikk «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog