C.O.F.F.I.N: Hardbarket Rock n Roll
Sydney-kvintetten C.O.F.F.I.N leverte hardtslående, hardbarket punk, hardrock og psykedelisk boogie for et forhåndsutsolgt Kafé Hærverk søndag 18. august. Det gjorde de ølstinne med bitt og rå energi. Vittige og inkluderende. Samtidig annonserte de ekstrakonsert på Last Train tirsdag 20. august.
Tekst og foto: Jan-Olav Glette
Testosteron lå løst i luften når det atter var klart for en dose australsk punkrock på Kafé Hærverk. En helg ellers betegnet av Langs Akerselva festivalen (Ty Segall, Les Big Byrd, Lydmor, José González med flere), Melafestivalen (Sampa the Great, Les Amazones d’Afrique) og Oslo Jazzfestival (med scenedebut for Orbits, det nye prosjektet til Lars Horntveth, Natalie Sandtorv, Erlend Mokkelbost og Ola Kvernberg med Kristiansand Symfoniorkester Steamdome III, Rymden etc.) i hovedstaden.
C.O.F.F.I.N spilte på Gutter Island Garage Rock Festival (16. august) med The Darts (konsert på Vaterland søndag 25. august), The Woggles, The Coffinshakers, Hot Laundry, Gorilla Angreb, De Høje Hæle, The Sha-La-Lee’s, Nix & the Nothings, Squareheads og Baby Jesus lengre sør i Danmark og lørdagskonsert på Blårock Café 17. august ett par helger før nyvinningen Utførr Blårock 2024 30.-31. august med Bad Nerves, John, The Good The Bad and the Zugly, Black Debbath, Göttemia, Hey Gloria, Line Saus og Tor Thomassen i Tromsø, Parkenfestivalen i Bodø og Pstereo i Trondheim, begge med Pixies, som er i Norge for første gang med sin nye bassist Emma Richardson fra Band of Skulls, og Keane, The Cardigans, Matthew and the Atlas, Danny Brown, Susanne Sundfør og Motorpsycho mfl. i Nordland og Overmono, Kvelertak, Veronica Maggio og White Lies i Sør-Trøndelag.
Det skulle ikke mange gitarriffene til før publikum våknet til liv for det som har vært beskrevet som psykotisk skate punk og pub thrash. Om det ikke akkurat ble slåssing, atmosfæren var altfor vennligsinnet til å forestille seg noe sånt, ble det fort både viltert i piten foran scenen med vennskapelig knuffing, pogodans, menn i bar overkropp og god stemning generelt ute blant tilhørerne, som blant annet inkluderte musikere fra Les Big Byrd, Life… But How To Live It?, OnklP & De Fjerne Slektningene, Turbonegro, Hammok, The Good The Bad and The Zugly, Black Debbath, Brian Jonestown Massacre, Serena Maneesh og Tiebreak.
Frynsete fyllenerver fra dagen(e) i forveien fikk fort vike for oppspilt energi og med-deltakelse i form av hoiing og vilter digging. Dagen vi får vite at Anal Babes- og Turbonegro- og Turbonecro-trommis Carles Carrasco er død etter lengre tids sykdom, leser vi den rå utilslørte rocken ham til ære. «Cut You Off» fra fjorårets «Australia Stops» åpner ballet. Gjengen fra New South Wales kaster ikke bort tiden, de kjører på som en bulldozer fra første stund. Drivkraften og fokuspunktet for det hele er de kontante trommeslagene og den raspende, røffe stemmen til Ben Portnoy.
Med voldsom energi og kraft pisker han opp stemningen. Underveis får han hjelp fra flere publikummere som er oppe på scenen og skriker eller hoier med, aller først deres landskvinne Blood Command-vokalist Nikki Brumen, som når hun ikke headbanger, driver i gang eller kontrollerer modig dansen foran scenen (hennes størrelse tatt i betraktning). Portnoy får støtte fra de to gitaristene Arthur Flanders og Abijah Rado i bar overkropp på hver deres sceneflanke og bassisten Laurence Adams litt til høyre for midten av scenen. Det spilles lidenskapelig og stramt. Det er lite plass for, men absolutt noe tilslørt subtilitet i uttrykket. C.O.F.F.I.N. er et partyband av de sjeldne for folk som liker hardbarka rock.
Her er det, tross gode, engasjerte politiske tekster, ikke rom for kontemplasjon eller hvileskjær. Fra første til siste sekund i den drøye timen de spilte, er det harde kontante slag og øspøs-energi. Forestill deg Motörhead spleisa sammen med Cosmic Psychos og gi plass for såvel Thin Lizzy som AC/DC. Røtter og likheter med andre australske artister som The Celibate Rifles, Stiff Richards og Coloured Balls kan også spores.
Children of Finland Fighting in Norway, som er bandets hele utstrakte navn og tittelen på andrealbumet fra 2020, ga dem en slags gjennombrudd på undergrunnsscenen, og er vilt og ujålete. Upretensiøse og folkelige er de i tillegg i konsertformatet. Det er fest, og store mengder øl konsumeres både på scenen og ute blant publikum. Portnoy bunner raskt halvliterne publikum raust deler med bandet når han er tom for flaskeølen de tok med på scenen.
Musikken er enkel, ukonvensjonell og rett frem. Fremføringen er stram som bare det. Rå og intens groove kastes ut over en lav sko mens Portnoy nærmest bjeffer ut budskapet i tekstene. Låten «White Dogs» fra «Piss~Up» (2018) omhandler det australske urfolket aboriginerne og landet som fremdeles er deres, ifølge kvartetten. Den får fortjente ovasjoner og løfter stemningen enda ett hakk.
«Fast Love» og «Dead Land» fra «Children of Finland Fighting in Norway» (2020) sitter også godt. Det var til og med gjort plass til en AC/DC-cover midt i settlisten til ganske unison salutt. Vi skal tilbake til Bon Scotts tid og selveste «Riff Raff» fra «Powerage» (1978). Bandet varter også opp med noe umiskjennelig autralsk boogie rock n roll blant Detroit protopunk. Og jeg kan med rimelig sikkerhet slå fast at alle de tilstedeværende hadde det gøy. Da kan man vel ikke be om stort mer?
C.O.F.F.I.N sammen med Publikum på på Last Train 20. august.
Norgesbesøket ble avsluttet med selveste «The Age of Pamparius» på Last Train 20. august med scenen overbefolket av publikummere som danset og sang med til den gamle Turbonegro-klassikeren.
Sjekk relaterte saker nederst, inkludert C.O.F.F.I.N. – «Cut You Off» (Ferske spor uke 31/2024) og C.O.F.F.I.N. – «Keep It Dark» (Ferske spor uke 42/2023).
