BOKSITATET: Bibliotekaren som ikke finnes

Gode forfattere er ofte gode observatører. Noen ganger formulerer de ord man aldri glemmer. Innleggene «BOKSITATET»  inneholder noen av våre favoritter.

Tekst: Astrid Werner/Foto: derrypubliclibrary, Flickr

Solstads T. Singer er en bok mange bibliotekansatte har fått med seg, ettersom hovedpersonen er bibliotekar av den gamle sorten. Eller egentlig en sort som strengt tatt aldri har eksistert. Når du i tillegg får ham beskrevet med Solstads tørrvittige form, er dette morsomt for flere enn de innvidde forhåpentligvis.

– Hva gjør du på biblioteket? spurte hun, plutselig, en dag.

– Det heter Deichmanske bibliotek, sa han, det må du huske å si hvis noen spør, det er mange forskjellige bibliotek.

– Men hva gjør du der?

– Jeg er bibliotekar.

– Men hva gjør en bibliotekar?

– Å, de gjør så mange ting, alt etter hva slags bibliotekar du er.

– Men hva gjør du?

– Jeg. Å, jeg, meg ser du ikke. Jeg er nede i kjelleren, jeg. Det er der de spennende bøkene er, de som ingen bryr seg om lenger, eller de som er så fornemme at ingen får se dem, unntatt noen få bibliotekarer. Der nede er jeg. Dagen lang, jeg ser aldri sola.

– Men hva gjør du der?

– Jeg passer på bøkene, sa Singer, hele dagen, og når jeg går hjem for kvelden, kommer en annen betrodd bibliotekar og passer på dem.

– Sitter du bare og ser på de gamle bøkene?

– Det også, ja skal jeg være ærlig, så er det det jeg gjør mest. Men jeg går også rundt og ser etter dem, at de har det bra.

(Solstad, Dag: T. Singer)