Vil du bli en bedre leser?

Å fortelle hverandre fortellinger, å lese historier. Det er lite jeg oppfatter som så grunnleggende for tilværelsen. Likevel synes jeg det kan være litt utfordrende å faktisk ta seg tid til det som jeg anser som såpass viktig. Jeg vil bli en bedre leser! Finne tilbake til leseroen!

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Eivind Rutle / Omslag: Forlagene

Kari Spjeldnæs er tidligere forlagsdirektør i Aschehoug og jeg husker henne godt fra alle lanseringene jeg har vært på i Sehesteds gate. Spjeldnæs er litteraturviter og har en imponerende CV fra bok- og forlagsbransjen. Det var med en boblende nysgjerrighet jeg fikk lov til å lese manuset til Karis nye bok, LESE. En liten bok om store opplevelser. Du får ikke tak i den før i august, men den er verdt å vente på! Les mer på Karis blogg her.

Det var med litt ærefrykt og stor entusiasme jeg satte i gang med forberedelser til intervjuet med Kari Spjeldnæs som du kan se på deichman.no i kveld kl. 19.00. Vi snakker om nettopp det å bli en bedre leser, om hukommelse og hva som faktisk skjer med hjernen når vi leser.

Boka til Kari satte i gang en hel rekke med tankeprosesser hos meg, og jeg skal ikke avsløre noe mer om hva hun skriver om, men jeg begynte å tenkte på hva jeg faktisk husker av det jeg har lest. Og om jeg var en bedre leser før smarttelefonen og Netflix. Hva pleier du å huske? Har du kanskje en bok du har lest flere ganger og som fremstår som annerledes for hver gang? For meg er denne boken Jane Eyre av Charlotte Brontë.

Verdens Beste Bok

Jane Eyre er en bok jeg til stadighet vender tilbake til i ulike faser av livet. Første gang jeg leste det jeg nå vil kalle «Verdens Beste Bok», gikk jeg på ungdomsskolen. Historien om foreldreløse Jane som får et tøft møte med verden som liten, og som siden fortsetter å få det enda tøffere som guvernante på Thornfield Hall hvor hun blir forelsket i husets herre, Rochester. Det går «bra» til slutt, men det er en rimelig lang vei dit og innebærer blant annet en gal kvinne på loftet som leker med ilden. Særdeles meget kort fortalt. Jeg skal innrømme at jeg ikke fikk særlig mye ut av den som 14-åring. Minnene mine fra boken den gangen er at jeg husker romanen som en litt klissete kjærlighetsfortelling. Ikke ulikt mye annet ræl jeg leste den gangen. Språket, alle nyansene, samfunnskritikken og de fantastiske skildringene for over hodet på meg. Ha! Jeg rødmer ved tanken av mitt tidligere veslevoksne jeg.

En lydbok på Tøyen

Jeg plukket den litt tilfeldig opp igjen tidlig i tyveårene. Akkurat hvorfor husker jeg ikke. Jeg bodde på Tøyen i en meget pen leilighet med stukkatur og uten ordentlig bad, og lånte Jane Eyre på mitt lokale bibliotek hvor jeg husker jeg snek meg rundt blant trange hvite hyller, lånte gamle klassikere som jeg ikke alltid leste. Dette var mange år før oppussingen, men det spilte ingen rolle for meg hvordan lokalet så ut. Bøkene var jo der!

Uansett, jeg hørte den faktisk på lydbok og syntes plutselig den var kjempespennende! Litt mindre enn ti år hadde gått, og nå framsto fortellingen som ganske annerledes. Eksen på loftet, Janes kamp for selvstendighet, barndomsårene. Kanskje var det spesielt beskrivelsene av barndommen og den forferdelige internatskolen som virkelig slo meg denne gangen. Det er noen bøker som funker skikkelig godt på lydbok, og dette var heldigvis en av dem. Jeg som egentlig pleier å like å gjøre ting mens jeg hører på lydbok, ble bare sittende med hendene i fanget og la meg fullstendig suge inn i Brontës voldsomme univers. Tenk så “feil” jeg kunne ta som tenåring! Skjønt feil og feil, av og til treffer bare ikke boken akkurat når du leser den.

Den gale kvinnen

Den tredje gangen jeg var så heldig å møte på Jane var noen år senere, i slutten av tyveårene som litteraturstudent på Blindern. Mens mine medstudenter lot seg sjokkere av Rochesters gale kone hadde jo jeg hørt historien før. Dette kunne jeg. Trodde jeg. (Igjen så veslevoksen!) Jeg hadde lest boka før, jeg satt og nikket litt bedrevitende i kollokviegruppen. Jepp, jeg visste alt allerede. Men nå var det plutselig andre aspekter ved Jane Eyre som virkelig hadde satt seg.

Som så mange før meg oppdaget jeg Gilbert og Gubars feministiske teorier i bibliotekhyllene på Sophus Bugge. The Madwoman in the Attic heter samlingen deres, og det var som om en ny verden åpnet seg for meg. Det er merkelig hvordan man som student på 2000-tallet tror at man oppdager noe før alle andre når man leser teorier fra 70-tallet. Det var uansett ulidelig spennende for meg å kunne dykke ned i teksten på en helt annen måte enn før. Den gale kvinnen på loftet var ikke lenger bare en endimensjonal karakter som står i veien for Janes lykke! Kanskje var hun den undertrykte lidenskapen til Jane selv? Dette gjorde inntrykk, og Jane Eyre åpnet seg for meg som et stort feministisk verk. Etter at vi i tillegg leste Wide Sargasso Sea av Jean Rhys ble selvsagt verken Rochester eller Bertha (den gale kvinnen) den samme igjen. Sistnevnte fyller ut Jane Eyre på en helt unik måte og kan på det sterkeste anbefales hvis du ikke har lest den.

Men hva hvis jeg nå finner fram til Jane Eyre igjen? Hva vil jeg legge merke til, hva vil jeg huske hvis jeg leser den enda et tiår senere? Det må jeg bare finne ut av!

Leseinspirasjon

Det er interessant dette med hva man husker av en bok, hva man sitter igjen med av minner og inntrykk. Hvor man var i livet, steder man oppholdt seg mens man leste. Og nå føler jeg meg skikkelig inspirert til å lese Jane Eyre atter en gang, finne roen og å borre dypt ned i teksten. For det betyr faktisk mye for meg å ha anledning til å gjøre dette, og jeg tror jeg skal gjøre det litt oftere.

Vi nevner ikke Jane Eyre i samtalen i kveld, men det var denne romanen jeg følte meg nærmest besatt av igjen etter å ha snakket med Kari Spjeldnæs om lesing. Jeg håper du gjør like mange nye oppdagelser som meg etter å høre Kari snakke om det å lese. Og hvis du er veldig opptatt med hundre andre ting akkurat kl 19, kan du se opptaket i etterkant. Når du finner tiden og roen til det.