Flytt inn på en internatskole

«(…) det er tradisjonene som holder dette stedet i live; de binder det ene året sammen med det neste.»

Tim hadde aldri blitt regnet med, før han møtte Vanessa, og vanlige regler sluttet å gjelde.

Tekst: Anne Thoresen/Foto: Cappelen Damm

De siste dagene har jeg tilbragt så mye tid som mulig på internatskolen Irving. Spesielt lenge har jeg oppholdt meg på det innerste rommet i guttefløyen, på elevhjemmet for sisteårs-studentene på high school. På Duncans rom, det innerste og minste rommet, som bare har et lite vindu helt øverst, sånn at ingen ser om du sitter oppe senere enn du har lov til.

Jeg har lest Tims tragedie av Elizabeth Laban og dermed fulgt Duncans hverdag på rommet, som forrige skoleår var albinoen Tim sitt rom. Venneløse Tim. Rettferdige Tim. Tim som, slik tittelen avslører, har noe med en tragedie å gjøre.

Kom inn, få en venn, og vær en selv

Da Duncan etter sommerferien går gjennom steinporten med påskriften «Kom inn, få en venn, og vær en selv», for å starte på sitt siste år ved Irving, er det eneste han er opptatt av hvilket rom han kommer til å få. Eller kanskje enda mer, hvilken skatt forrige eier av rommet har lagt igjen til ham? Det er en tradisjon på Irving at man arver noe fra forrige eier av rommet. Duncan blir skuffet over å få Tims rom, og skuffet over at skatten bare er en bunke med cd’er.

Sannheten servert

Men det er nettopp Tims cd’er som er grunnen til at jeg har tilbragt mye tid på Irving i det siste, på Duncans rom, sammen med Duncan. For Duncan blir hekta, og jeg blir hekta. På cd’ene får vi høre historien om det ene semesteret Tim gikk på Irving. Vi skjønner snart at det har skjedd noe dette semesteret som både Tim og Duncan har vært direkte eller indirekte involvert i. En alvorlig hendelse, i forbindelse med en av skolens viktigste tradisjoner: en konkurranse for avgangselevene. Men hva var det egentlig som skjedde?

Duncan visste hva Tim hadde satt i sving. Hvorfor fantes det ikke et stort, rødt lys som begynte å blinke når noen tok en dårlig beslutning, eller, i dette tilfellet, en katastrofal beslutning? En advarsel eller noe som sa at man burde gå tilbake og prøve på nytt. Det var så frustrerende at han vurderte å kaste CD-ene ut av det lille, runde vinduet og aldri ofre dem en tanke igjen.

Her ligger noe av motivasjonen for ikke å legge fra seg boka. Men like spennende er det å følge historien om det hemmelige forholdet mellom Tim og Vanessa, hun som er sammen med skolens mest populære gutt. Gjennom cd’ene får Duncan vite alt. Om hjelpeløsheten Tim føler på i forholdet til Vanessa. Hvordan alle hans avgjørelser har noe med Vanessa å gjøre. Også de som kan føre til tragedie. Og hvordan Duncan kan lære av Tim sine feil.

Albinoer og opptak

Jeg må likevel innrømme at jeg kanskje ikke synes jeg får helt valuta for pengene i denne boka. Det er en del ting som har lite å si for handlingen, men som likevel blir inngående forklart. Det blir litt mye dill, de snille er snille på grensen til det kjedelige, og de kjipe kunne vært enda kjipere, og en del av karakterene er litt vage synes jeg. Jeg hadde rett og slett håpet at all spenningen skulle ende opp i noe mer spektakulært.

Helt tilfeldig har jeg bedrevet parallellesing om to personer med albinisme den siste tiden. Den ene er Tim i Tims tragedie, den andre er Anne Bea i Kampen mot superbitchene, som også anbefales på det varmeste!

Jeg kan også tipse om to andre bøker hvor karakterene knyttes sammen ved hjelp av en innspilt cd eller kassett: Tape av Steve Camden og Thirteen reasons why av Jay Asher.