Sårt og morsomt om alvorlig tema

«Jeg er William. Moren min er en skrulling. Faren min døde sist sommer. Jeg bor hos onkelen min, Nils, og han er normal.» Slik begynner boka Jeg er William av den danske forfatteren Kim Fupz Aakeson. En liten bok som gjør stort inntrykk. 

Tekst: Anniken Thorsen/Foto: Mikkel Sommer

Det er onkel Nils som kaller Williams mor skrulling, koko eller pling i bollen. Sannheten er at hun er innlagt på psykiatrisk sykehus. Onkel Nils er førtidspensjonert på grunn av dårlig rygg, men William synes det virker som ryggen er bedre nå, for onkelen sleper og bærer stadig på massevis av tunge kasser. Det gjør han fordi han driver med kjøp og salg av alle slags ting – tv’er, stereoanlegg, racersykler og masse annet.

Import – eksport

William får beskjed om at hvis læreren spør hva onkel driver med, så skal han svare «import-eksport». William forstår ikke helt hva det er. Og han har nok innerst inne en følelse av at det ikke er helt greit. Men William har bare onkel nå. Uten ham har han ingen. Han er avhengig av ham og redd for å miste ham. Så han prøver å fortrenge den ubehagelige følelsen i magen. For en stund, i hvert fall.

Pengeproblemer

Onkel driver stadig med kortspill og gambling i håp om å vinne masse penger, men som oftest taper han, og derfor har de vanligvis tvert imot veldig lite penger. Ikke bare det, onkel Nils har stor gjeld. Og han klarer ikke å ordne opp. William forstår at han må prøve å hjelpe. Så han tar mot til seg og oppsøker en tøff fyr med en diger hund – han som onkel skylder penger. Og faktisk klarer han å få utsatt betalingsfristen litt.

«Jeg har sørget for at onkel Nils ikke havner i fengsel, og at han ikke spiller bort alle pengene sine igjen. Jeg har skaffet meg en kjæreste som kan spytte. Jeg er med. Jeg er med i verden. Jeg er William.»

Etterhvert innser William at onkel ikke har rent mel i posen. Men når det kommer en dame fra kommunen for å sjekke hvordan William har det hjemme, spiller han på lag med onkel for å få damen til å tro at alt er bra. Han vil heller være hos onkel enn hos fremmede.

God-vemodig

Kim Fupz Aakeson skriver bra! Historien er litt sår og ganske morsom på en gang. Han bruker et tøft og direkte språk for å formidle et tema som er vanskelig og alvorlig. Heldigvis virker det som det går ganske bra med William til slutt. Denne boka vil jeg anbefale til folk i alle aldre. Det tar ikke så lang tid å lese den, men den sitter i kroppen en stund. På en god-vemodig måte.

Her kan du se flere av bokens fine illustrasjoner tegnet av Mikkel Sommer.

*