Oslo Bokfestival: Bøkenes estetikk 1

Hvordan få et bokcover til å gjenspeile innholdet? Hva skjer med billedbøkene når antallet interaktive e-bøker eksploderer? Les om to festival-arrangementer som tok for seg bokas estetikk, nå og i fremtiden. Første blogginnlegg er fra arrangementet: «Hvordan tar bildeboka form?»

Det er lørdag 14. september 2013 og i Grafills lokaler i Rosenkrantzgate 21 sitter et panel med spisskompetanse på illustrasjon og e-bøker. Her er utdrag fra samtalen dem imellom om bildebokas rolle i dagens litterære landskap.

– Jeg tenkte sånn: Åh, programmerere, off… Men det var en fin måte å bli kjent på. Jeg ble utrolig glad i min programmerer. Åshild Kanstad Johnsen, illustratør og forfatter

Illustratøren og forfatteren

Åshild Kanstad Johnsen har skrevet og illustrert Kubbe-bøkene (se bildet over). Utviklingen av e-boka Kubbe lager skyggeteater tok halvannet år, men Åshild tror likefult på den interaktive e-boka og programmerernes rolle i framtidens bokproduksjon.

Stor-forlaget

Harald Fougner er redaksjonssjef for Gyldendals digitale utgivelser og samarbeidet med Kanstad Johnsen om utgivelsen av Kubbe.

– Så lenge forlagene har en funksjon for forfatteren, vil de finnes. Men ting vil forandre seg, og det er spennende… og litt skummelt. Harald Fougner, Gyldendal

Det lille forlaget

Med en ny utgivelse hver uke tilbyr forlaget Propell en stor mengde e-bøker for barn. Per Harald Borgen mener at forlagene trengs i en tid der «alle» kan utgi sin egen bok, fordi de har kanaler og det er vanskeligere å bli oppdaget uten dem.

– E-bøker har andre kvaliteter enn papirbøker. Per Harald Borgen, Forlaget Propell

Kunstviteren

Martin Biehl er daglig leder i Grafill, en interesseorganisasjon for alle som arbeider eller utdanner seg innen visuell kommunikasjon.

– Vi lever i en pluralistisk utgivervirkelighet. Utgiverrollen er i en fantastisk utvikling. Martin Biehl, Grafill

Andreas Berg, professor i illustrasjon ved Kunsthøyskolen i Oslo.

Professoren

Andreas Berg er professor i illustrasjon. Han tror vi er på vei inn i førmoderne bokforhold, der man som leser eier noen få, men kostbare papirbøker, slik man tidligere eide kun én bok: Bibelen. Dette som følge av at markedet for p-bøker minker og produksjonen dermed blir dyrere.

– Jeg tror ikke på bokens død, men på mindre opplag. Klassesamfunnet vil stige fram igjen, det er overklassen som vil ha råd til å lese. Andreas Berg, professor i illustrasjon, KHiO

 

Dermed får kanskje biblioteket en enda viktigere rolle i framtiden, som demokratiserende tilbyder av gratis bøker og kunnskap? spør Carl D. seg..