Årets tegneseriepris hviler ikke!

Årets tegneseriepris skal endelig deles ut i høst etter en liten korona-utsettelse. Et samarbeid mellom Serieteket, Grafill og Tronsmo bokhandel. Vi snakker med sjefen for det hele, Berit Petersheim, om tegneseriens status, pionerarbeidet og samlingsplassering.

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Toppfoto: Frank Michaelsen / Foto fra Deichman Grünerløkka: Jo Straube / Omslag: Forlagene

Nye tider krever nye intervjumetoder. Berit og jeg møtes til videointervju for å snakke om prisen Årets tegneserie, status for tegneserier i biblioteket og det hotteste innen sjangeren akkurat nå. Etter at fristen for nominasjoner ble utsatt grunnet korona, kan vi nå se fram til prisutdelingen i oktober. Berit Petersheim har jobbet på Serieteket på Deichman Grunerløkka siden 2001 og har vært i juryen til Årets tegneserie fra begynnelsen av.

Viktig med pengepris til tegneserieskaperne

Hva slags pris er Årets tegneserie?

– Den begynte med et samlet initiativ med Serieteket, Grafill og Tronsmo. Det finnes ingen tegneseriepris med pengepremie, kun Kulturdepartementes barne- og ungdomspris for tegneserier. Sproing har heder og ære, men ingen pengepremier. Vi spleiser derfor på en premie på 30 000 kroner, men vi ønsker å øke den.

Hvorfor trenger vi denne prisen?

– Norske tegneserieskapere skal kunne sitte konsentrert og jobbe med tegneserier. Tegneserieskapere livnærer seg ikke på å jobbe med tegneserier. 30 000 kroner tilsvarer kanskje en måned med inntekt. Dette er for å gi de mer tid og større kvalitet, og det var virkelig på tide med en sånn pris.

Den første utdelingen av årets tegneserie fant sted i 2016 og gikk til Anja Dahle Øverby for Hundedagar, en sommerfortelling om vennskap, brytning og oppvekst.

Hva ser dere etter?

– Vi ser etter den beste tegneserien, men vi har noen kriterer. Det skal være en selvstendig utgivelse, og ikke noe som er løsrevet. Det trenger ikke være en helhetlig historie, men det må være en helhetlig utgivelse. Den må være overraskende på en bra måte. Med tegneserier må det visuelle og manuset henge godt sammen, ha en god dynamikk, og det må være en god leseropplevelse. I tillegg skal det være høy kvalitet.

Fra superhelter til klima

Hva er status for norske tegneserier i dag?

– Det står egentlig veldig bra til. Det har tidligere ikke blitt utgitt så mange forskjellige typer tegneserier som i dag. Du har mange ulike sjangere, selvbiografier, dokumentarer og fantasy har plutselig kommet i tegneserieforum, og så har du klimategneserier. Torunn Grønbekk skriver tegneseriemanus for Marvel, så det er ganske kult. Til og med superhelter har vi fått, hos Yousef Johannes. Tegneseriene blir skrevet om og blir snakket om, de er mer synlige i ung, kultur og mediebildet. Stripesjangeren er også til stede som alltid, for eksempel hos Lunsj. Samtidig vinner tegneserier også Brageprisen. Marta Breens Kvinner i kamp har for eksempel blitt oversatt til flere språk.

Interessant nok øker faktisk tegneserier mest i utlån på Deichman. Det gir nok en pekepinn på tegneseriens status i dag.

– Det er ikke bare tegneserieforlag som gir ut tegneserier, opplyser Berit. – Bokforlagene har begynt å skjønne at det er populært med tegneserier. Og vi har fått innkjøpsordning for tegneserier, men det er for lite penger til å kjøpe inn tegneserier. Det er dessverre kun 15 titler i året som blir kjøpt inn. For eksempel Forresten fra Jippi forlag, en utdanningsinstitusjon, den er kjempeviktig og den type utgivelse får ikke støtte. Det er veldig synd. Den funksjonen som den antologien har er veldig viktig.

Fra åpningsdagen i mars 2019 etter at Deichman Grünerløkka fikk en ordentlig oppgradering. Foto: Jo Straube / Deichman

Serieteket

Det finnes ingen andre serietek i Norge, på Schous plass i Oslo finner vi den eneste fagavdelingen for tegneserier. Vi må til Sverige for å finne noe lignende, her har svenskene etablert en tegneserieavdeling i Stockholm på Kulturhuset. De har vært et forbilde på både samling og hva de gjorde og tenkte med serieteket der. Serieteket på Deichman Grünerløkka er tufta på den svenske modellen. I tillegg finnes Det kulørte bibliotek i København, men det har i dag blitt redusert til en ganske liten samling. Finland er også gode på tegneserier i bibliotek, og har diverse gallerier og sentere. Det dukker til stadighet opp finner på studiebesøk hos serieteket i Oslo.

– Vi starta opp i 2001, forteller Berit. – Jeg har vært ansvarlig siden 2002 og bygd opp serieteket.

Berit har kjempet tegneseriens sak i alle ledd. I katalogiseringsleddet og hvor tegneseriene skal stå i biblioteket rent fysisk. Hun skrev bacheloroppgave om tegneserier i folkebibliotek og har drevet pionerarbeid. Tidligere var tegneseriene plassert oppe i en kasse i barneavdelingen.

– Huff, her kommer tegneserier, det setter vi oss ikke inn i som andre medier, ler Berit når hun snakker om bibliotekenes tidligere holdning til tegneserier. Tegneseriene var sett på som lettlest litteratur for barn. – Det gikk til et punkt hvor vi oppdaget at vi faktisk hadde glemt barna. For noen år siden var det null og niks for barn på norsk, til tross for at mange syntes at tegneserier er for barn. Da begynte vi å sette mer fokus på unge, og begynte å arrangere Seriefest med Tore Strand Olsen. Vi har hele tiden hatt tegneseriekurs på Grunerløkka, siden 1998, før Serieteket.

Fra tegneseriekurs med Tore Strand Olsen. Foto: Jo Straube / Deichman

Leseglede

Har vi kommet dit du ønsker å være?

– Tegneserier er ikke noe annerledes enn noe annet. Vi bør bare formidle på lik linje med alt det andre vi formidler. Det handler om å finne en god tegneserie for den enkelte låner. Det er ikke viktig å fokusere på at det er en tegneserie alltid, men å ha en god leseropplevelse. Men, vi er ikke helt i mål. Det henger fortsatt i og det irriterer meg. Særlig foreldre. Det er så mange foreldre som er så dumme. Du har en unge og en forelder og foreldrene motsetter seg tegneserier. Men det viktigste er jo å ha lysten til å lese. Der er tegneseriene kjempeviktige, det å skape den gleden.

Hva tenker du om plassering av tegneseriene, altså hvor tegneseriene står i bibliotekrommet?

– Noen har tegneserier integrert i samlingen for øvrig. Men jeg tenker jo det at det ikke er en fasit. Men det er jo litt ungdommelig medium i uttrykket. Men alle plasseringer ekskluderer en type publikum. Drama-sjangeren kunne for eksempel stått sammen med skjønnlitteraturen.

Deichman Grünerløkka har fått en skikkelig oppgradering for et par år siden, og tegneseriene er nå flyttet ned i første etasje. Tidligere hadde de et lite loft for seg selv i overetasjen. Trangt, men veldig hyggelig og sjarmerende.

– Jeg insisterte ved oppussingen at samlingen skal være i en fløy, forteller Berit. – Jeg synes det er veldig bra å ha tegneseriene samla. Å ha en viss tanke bak det er bra, som man har med andre samlinger.

Fjorårets vinner

Steffen Kverneland vant i fjor med En frivillig død, hva kan tegneserieskaperne lære av han? Hva var unikt ved denne utgivelsen?

– Han er en fantastisk kunstner i seg selv, sammen med det at han behersker tegneseriemediet til fingerspissene. En uslåelig kombinasjon. En frivillig død var så ærlig, Kverneland turte å snakke om døden, tydelig og eksplisitt. Faren hans hadde bestemt seg for selvmord da sønnen var stor nok, 18 år. Han forteller historien på en så lun måte og han er en av de bedre kunstnere vi har, så det er utrolig gøy at han er tegneserieskaper også. Kverneland har også vært med på å kjempe tegneseriens sak og vært beinhard på kontrakter, og det å profesjonalisere tegneserieskaperne. Men det er klart, han har jo vært i en posisjon hvor han kan være det også, kan kan leve av dette. Jeg synes Steffen Kverneland er et bra forbilde for utøverne.

Helt til slutt, hva er hot akkurat nå? Kan du komme med noen lesetips?

– Ida Neverdahl, hun kom ut med Jellyvamps i fjor. Samt den nye til Alexander Brown og John Jamtli. For barn synes jeg det er spennende med den nye serien til Hans Jakob Sandnes, Krypto. Også må jeg nevne Anders Kvammens Jobb. 

*

Årets tegneserie skal deles ut under Oslo Comics Expo, den årlige tegneseriefestivalen, lørdag 10. oktober. De nominerte blir klare ca. tre uker før.