Litteratursymposiet 2013: På vei til Odda

Det er noe spesielt med å kjøre nattbuss, ikke bare fordi det er unaturlig for meg å være våken/halvdøse i nittitalls-plysjseter, men fordi verden utenfor bussvinduet er så stille. Utenfor ligger folk i sengene og tenker hverdagslige temaer som ukas handleliste, minstemanns første høstforkjølelse, gullrekka på fredag og neste sommer som skal tilbringes på Rhodos, mens jeg er på vei til årets høydepunkt i min kulturkalender: Litteratursymposiet i Odda.

Foto: Dag Endre Opedal, Flicr.com

Utenfor bussvinduet med merkelige gardiner som står i stil med nittitalls-plysjsetene, blinker lysene fra spredte tettsteder. Norge er flott, og magisk om natta.

Odda – hvem er du?
Det er ingen som har beskyldt Odda for å være en pen by. Her kolliderer grå industrielle konstruksjoner og Sovjet-inspirerte bolighus  med storslagen vestlandsnatur og vakre trehus innerst i en av Hardangerfjordens mange tarmer; Sørfjorden. Men for ei byjente er det denne kombinasjonen som gjør Odda så spennende. Og ikke minst vakker. Smelteverket ble grunnlagt på begynnelsen av 1900-tallet og var den avgjørende faktoren til at Odda som tettsted vokste frem. I 2003 ble smelteverket erklært konkurs, og oddingene satt igjen og skulle avgjøre byen og smelteverkets skjebne. Tv2-dokumentaren Skål, Odda avslørte stor uenighet i lokalsamfunnet om smelteverket skulle havne på UNESCOS verdensarvliste. Til tross for at innbyggerne selv stemte nei til en UNESCO-søknad, bestemte politikerne seg for det motsatte og i 2011 ble Odda fredet. Tettstedet var nå gått fra å ha en dominerende industrikultur til å bevege seg mot en sterkere kulturindustri.

Hardanger Hotell kl. 05:25
Odda hilste oss i mørket da nattbussen endelig parkerte utenfor skysstasjonen midt i sentrum. Byen sov fremdeles og vi var på desperat leting etter dagens første kaffe, noe sa meg at det ikke ville bli den siste. Hardanger hotel, også symposiets hovedarena, åpnet heldigvis dørene til mat og varm drikke. Med Radio Norge som soundtrack og upåklagelig selskap så vi byen våkne, og da Frode Grytten satte seg ned ved nabobordet med eggerøren sin slo det inn over oss; vi var framme, trøtte men i god behold, og moroa kunne starte. Endelig!