Litteratursymposiet: Dag 2/Fredag

Det var en av forfatterne som sa at det alltid er fint vær i Odda når det er litteratursymposium, og vi våknet opp til et Odda badet i skarp høstsol og skikkelig fredagsfølelse. Denne dagen hadde jeg gledet meg til lenge. Jeg kalte den bare for den store Solstad-dagen.

Foto: Tom Sandberg

Kem trur du at du er
Hvem er vi egentlig? Hvor kommer slekten vår fra? Og hvorfor er dette plutselig så aktuelt i mange av høstens utgivelser? Utenfor Odda Folkebibliotek kokte det. Det var tydelig at dette arrangementet var en viktig post for mange, og det er nesten en litt høytidelig stemning da Helene Uri, Dag Solstad og ordstyrer Erlend O. Nødtvedt entrer scenen med de velkjente røde vintage sofaene.

Rydde ut
Det er ikke bare publikum som fryser litt på ryggen av Solstads nærver. Ordstyrer Nødtvedt starter også innlegget litt oppkavet, men får til slutt presentert de to vekjente forfatterne. Det er Helene Uri som får ordet først. Hun kan fortelle at hun lagde sitt første slektstre allerede som liten, men tror ikke nødvendigvis at nysgjerrigheten rundt sitt opphav kom til henne da.

Uri er aktuell denne høsten med boken Rydde ut, der hun skriver om sin ukjente oldefars samiske opphav. Hun forteller videre at det var forskjellen på mor og fars åpenhet rundt sin egen slekt som fanget hennes interesse. I hennes familie var det nettopp mor som fortalte alt, mens far ikke sa noe som helst. Og da en ukjent slektning fra Finnmark en dag tar kontakt, vet Helene Uri at det nye bokprosjektet blir annerledes. Det var også viktig for Uri selv å få vite mer om fortiden. Dette behovet er selvfølgelig subjektivt, men kan oppstå i større grad når man blir eldre.

Solstads navnesymfoni
Solstad har til nå sittet rolig i vintage sofaen, med de runde brillene og det bustete hvite håret. Da ordstyrer Nødtvedt henvender seg til han, avslører Solstad at han etter mange år på den litterære scenen enda ikke har lært seg å bruke mikrofon. I hånden holder han sin nye bok, den er stor, hvit og vi kan skimte den lange og litt problematiske tittelen Det uoppløselige episke element i Telemark fra perioden 1591 til 1896 på forsiden.

Ideen til Solstads nye roman kom til han da kusinens sønn fortalte at han hadde sporet slekten langt tilbake. Solstad ba om materialet som besto primært av lister med navn og gårdsoverdragelser. Og skrev da en litt uvanlig slektsroman. For i motsetning til Uri som har brukt skjønnlitterære grep, har Solstad holdt seg unna det. Han ville ikke tilegne forfedrene egne tanker, ideer og følelser. Det var ikke det som var viktig for Solstad, ambisjonen bak denne romanen var mer forståelsen av at vi alle hører til i en rekke av navn og generasjoner. Nødvedt kaller det en navnesymfoni og Solstad takker for årets kompliment.
Litterær heilaften
Litteratursymposiets absolutte høydepunkt er Litterær Heilaften, to timer der symposiets yndlingsforfattere skulle få presentere sine aktuelle utgivelser. Festivalesjefen selv, Marit Eikemo, var konferansier. Listen over kveldens forfattere var velkjent, her finner man Odda-vennene Erlend Loe, Hanne Ørstavik og Dag Solstad. I tillegg skal vi møte Agnes Ravatn og Nikolaj Frobenius. Det virker som om hele Odda er samlet i Lindehuset denne kvelden, og publikum reagerer på de rette stedene. Salen hikster av latter når Erlend Loe leser fra sin nye bok Vareopptelling om den aldrene lyrikeren Nina Faber som klikker da hun får en dårlig anmeldelse i studentavisen Universitas og reagerer med å ta hevn.

Publikum gisper og det mumles forventingsfullt når Nikolaj Frobenius og Agnes Ravatn leser fra sine bøker Mørke grener og Fugletribunalet. Det oppstår en pinlig sitring i salen da Hanne Ørstavik velger et erotisk utdrag fra sin nye bok Det finnes en stor åpen plass i Boerdeux der hun utforsker seksualitetens mangfold mellom to mennesker. Heldigvis får publikum en liten musikalsk pause ved bandet Synergy før bokpraten med Alf van der Hagen og Dag Solstad.

Det problematiske uoppløselige episke element
Alf van der Hagen er kjapt ute med å fortelle at han hadde problemer med Dag Solstads nye bok, det var nok mange i salen (meg inkludert) som pustet lettet ut da. For Solstads nye bok virker nesten litt utilgjengelig med hundrevis av navn, uten pauser og tilsynelatende ingen appell til vi som ikke er i slekt med Dag Solstad. Van der Hagen kjenner Solstad godt, de har tidligere jobbet med de uskrevne memoarene som kom ut tidligere i år. Og det var under dette arbeidet van der Hagen for første gang hørte om denne enorme kildesamlingen Solstad satt på.

Bokens tema har vi vært inne på før, denne merkverdige navnesymfonien som ikke ligner på noe annet Solstad har gitt ut. Van der Hagen kaller den makeløs, han har heller ikke lest noe lignende. Jeg merker at Alf van der Hagens skepsis trigger meg, denne boken må jo virkelig være noe for seg selv! Van der Hagen velger en litt uortodoks avslutning, han får Solstad til å lese den aller aller siste siden i boken. Og jeg kan love dere, denne boken må jo være makeløs.

Fotballdebatt: Landskamp Slovenia-Norge
Fotballdebatten med oddingen og tidligere brannkeeper Håkon Opdal kan vel sier å være symposiets folkelige alibi. Denne fredagskvelden skulle avsluttes først med landskampen mot Slovenia og så med en debatt ledet av Davy Wathne med Håkon Opdal, Erlend Loe, Agnes Ravatn, Dag Solstad og Frode Grytten i panelet. Hotellbaren på Hardanger Hotell var stappfull, dette var det eneste arrangementet som var utsolgt tidlig, og her satt symposiets deltakere i fin harmoni med lokalbefolkningen.

Spenningen ble fort punktert da Norge etter bare noen minutter lå under med to mål. Man kan si det var drøye 80 minutters ventetid på det virkelige høydepunktet, nemlig debatten. Wathne satt med en tung oppgave da dommeren hadde blåst for siste gang, her måtte man unngå å dyrke den kjipe stemingen som hadde oppstått utover i kampen. Og det ble heldigvis ikke en «viktig» debatt om landslagets fremtid, det hadde nok blitt litt for tungt så sent. Debatten ble heller en salig blanding av Gryttens spontanlyriske egenskaper til ellevill jubel fra publikum, Solstads mimring tilbake til hans dager som fotballkorrespondent i tospann med Jon Michelet og Loes og Ravatns halvseriøse harselering. Det var vel egentlig bare Håkon Opdal som tok oppgaven seriøst, ikke overraskende.

Alt i alt en fin avslutning på en dag preget av de store spørsmålene om livet, verden og ikke minst fotball, da.