Skyggekunstneren

Den over gjennomsnittet byutviklingsengasjerte kunstneren Mari Krokann Berge sitter på huk i sokkelesten bøyd over verkene som ligger utover gulvet. De skal monteres på veggen i Nydalen filial. Men først skal de sorteres. Lyset og skyggene skal fordeles ut over veggen.

Tekst og foto: Stine Laukvik

Det var lokale kunstnere og andre engasjerte som reddet de gamle fabrikkbygningene som nå er blitt Frysja kunstnersenter, fra å bli en nitti meter høy administrasjonsbygning på 70-tallet. Berge både bor og har sitt atelier i kunstnersenteret. Hun leier den eneste leiligheten som ligger i atelierbyggene, og hun kan gå i pysjen inn i atelieret om hun vil. Hvilket hun vil – ofte.

Litterære tresnitt

Berge har utsikt mot naturen som glir forbi rett utenfor. Og det er naturen man i stor grad finner igjen i hennees kunstnerskap. Men det er ikke utelukkende den lokale og for oss lett gjenkjennelige naturen som finner uttrykk i arbeidene hennes. Det er også former som er hentet fra et annet landskap.

Berge arbeider i metallgrafikk, tresnitt og papircollage. Det er gjerne teknikken som for henne er med å avgjøre hvilket format og hvilke typer motiv som oppstår i verkene. I collager og metallgrafikk er det natur vi blir presentert for – det er aldri dyr eller mennesker med her. Bildene blir komposisjoner. Tresnittene er i følge kunstneren “mer litterære”. I dem ser vi dyr, trær og av og til mennesker som er i en eller annen relasjon. I utstillingen som settes opp på Deichmans filial i Nydalen er det kun tresnitt.

Tresnitt av Mari Krokann Berge. Tittel: Så sint.

Det hvite mot det sorte, og skyggene mot lyset er det som først slår en når man ser tresnittene i denne utstillingen. Den tretten meter lange veggen bak verkene er i en slags skittenstøvete petroleumsgråturkis farge og gir en god kontrast til de lyssterke tresnittene. Motivene består av forenklede figurative elementer i landskap som vi gjenkjenner som noe bortenfor vårt eget nordiske klima. Det er mulig å gjenkjenne noen av figurene, apekattene som sitter på hver sin grein imellom bladverk, eller gnuer på en slette med lyssterk sol i horisonten.

– Jeg bruker dyrefigurer fordi jeg er mye friere i uttrykket da. Jeg kan overdrive for eksempel ørene eller størrelsen på hodet for å få fram et spesielt uttrykk. Det kan bli veldig banalt om jeg bruker mennesker.

De viktige skyggene

Bildene har tema som avstand og nærhet, relasjoner og ensomhet. Det skal være mulig å kjenne seg igjen i de allmenne følelsene og fortellingene man finner representert i bildene.

Skyggene er viktigere enn formen, ifølge Berge.

Og skyggene er viktigere enn formen, ifølge Berge. Hun begynner med en form, men det er utviklingen av skyggene som gir bildene en spenningsflate. Etterkrigstidskunstneren og professoren ved Statens kunstakademi, Ludvig Eikaas, er en av dem som Berge har latt seg inspirere av. Det var han som lærte oss å ta utgangspunkt i formen, for deretter å se hva som skjer med skyggene.

Tresnitt av Mari Krokann Berge. Tittel: Grått regn.

Mari Krokann Berge har sin utdanning fra Kunstakademiet i Trondheim og Oslo, og har i tillegg en etterutdanning som kurator fra KHiO. I 2004 ble hun tildelt statens garantiinntekt for kunstnere. Hun har hatt flere separat- og gruppeutstillinger, og er innkjøpt av flere større institusjoner som blant annet Norsk kulturråd og Nasjonalgalleriet.

Utstillingen henger ut måneden på Nydalen filial. Mer info om kunstneren kan du finne her: http://marikrokannberge.com/