-Jeg håper å få flere lesere
Endelig har hun fått Statens kunstnerstipend. Soudabeh Alishahi mener det lover godt at eksilforfattere og norske forfattere vurderes like strengt på kvalitet.
Tekst: Ingela Nøding/Foto: Julie Pike
Hun er 53 år gammel og har tilbrakt femten av dem i Norge. Etter at forfatter Soudabeh Alishahi flyktet fra Iran i 2001 har hun måttet jobbe hardt for å få utgitt det hun skriver på norske forlag. Men nå ser endelig fremtiden lysere ut.
I fjor ga hun ut romanen Smil på Gyldendal. Og nå kan hun bruke rundt 230 000 kroner på å fokusere på skrivingen. En av ti som søkte Statens kunstnerstipend i år fikk sin søknad innvilget, men Alishahi er den første fribyforfatteren som mottar stipendet.
Hvordan reagerte du da du fikk den gode nyheten?
-Det var en overraskende god nyhet. Jeg ble kjempeglad. Jeg var i ferd med å skrive siste avsnitt av et kapittel i min nye roman da stipendlista ble offentlig.
-”Så mye lettere alt kommer til å bli! Så mye lettere det blir nå når jeg får mer tid og rom,” tenke jeg. Denne nyheten var akkurat som da jeg fikk beskjed fra forlaget Gyldendal om at Smil skulle publiseres.
Etter å ha blitt fengslet, torturert og truet i hjemlandet Iran, fikk hun opphold i Norge under vingene til Friby-ordningen. «En friby er en by som har påtatt seg å være vertskap for en forfulgt forfatter i opptil to år,» opplyser norske P.E.N på sine nettsider. Organisasjonen jobber for ytringsfrihet og administrerer ordningen i Norge. «Forfattere som kommer til en friby i Norge har formell status som gjesteforfatter i fribyperioden, etter dette er han/hun kvoteflyktning og har muligheten til å bli værende i landet». Den muligheten har Alishahi måttet benytte seg av.
-Forfattere i Iran har fortsatt en hemmelig forening. De samles i skjul.
Hvordan har situasjonen for forfattere i Iran utviklet seg siden du måtte flykte hit i 2001?
-Forfattere i Iran har fortsatt en hemmelig forening. De samles i skjul. Sikkerhetspolitiet har flere ganger funnet deres møtesteder og skapt hindringer for deres møter. Styremedlemmene i den hemmelige forfatterforeningen har flere ganger blitt arrestert og avhørt.
-Likevel har forfatterforeningen i sin siste uttalelse gratulert arbeiderne med dagen på 1. mai. Jeg håper så inderlig at forfatterforeningen i Iran en dag kan fortsette sitt virke offentlig og offisielt.
Hva betyr det for ytringsfriheten at en fribyforfatter får Statens kunstnerstipend?
-Skjønnlitteratur skrevet av eksilforfattere og skjønnlitteratur skrevet av norske forfattere vurderes ut fra de samme kriteriene og det er lovende.
-Fribyforfattere må produsere skjønnlitteratur og har to år på seg til å få verket oversatt til norsk. De må skrive nye litterære tekster etter friby-perioden. Dersom de produserer tekster med skjønnlitterær kvalitet, kan disse bli publisert.
-Skjønnlitterær produksjon i Norge er ikke en lett oppgave. Leserne er veldig strenge og gjenkjenner tekster som er av skjønnlitterær kvalitet.
-Skjønnlitterær produksjon i Norge er ikke en lett oppgave. Leserne er veldig strenge og gjenkjenner tekster som er av skjønnlitterær kvalitet.
Alishahi forteller om hvordan utgivelsen av romanen Smil førte til at hun fikk en stemme gjennom ulike akademiske aktører. Blant annet intervjuet tidsskriftet Filologen henne og inviterte henne til å holde et framlegg i deres regi.
-Spørsmålene deres hadde filosofiske røtter og var litteraturteoretiske. Da jeg så spørsmålene, svarte jeg på dem med glede og aksepterte deres invitasjon. Jeg deltok i deres forsamling og snakket om skjønnlitteraturens og romanens språk. De er veldig avanserte tenkere, og jeg ser for meg en enda lysere og bedre fremtid når det gjelder skjønnlitteratur og litteraturkritikk i Norge. I Norge er det umulig å nå frem med en skjønnlitteratur som sitter fast i 1900-tallet.
-Mye av det som blir publisert i andre land rundt oss, Iran, Midtøsten og så videre, er bare en kopi av vestlige og moderne litteratur.
Mener du at skjønnlitteratur som utgis i andre land er umoderne?
-Jeg mener at mye av det som blir publisert i andre land rundt oss, Iran, Midtøsten og så videre, er bare kopier av vestlig og moderne litteratur. Det har ikke noen dype, filosofiske tanker bak seg.
Alishahi er tydelig opptatt av mulighetene som åpnet seg etter Gyldendal-utgivelsen. Tidligere har hun utgitt novellesamlingen Midtveis på Cappelen Damm og vært redaktør for antologiene Under samme himmel og Instruks i å skrive horedikt, sammen med henholdsvis Bente Christensen og Asbjørn Øverås.
Hun legger også vekt på å takke for ulike typer støtte fra Kulturrådet, Den Norske forfatterforening og Deichmanske bibliotek.
Hva betyr stipendet for deg?
Dette er en stor mulighet for meg når det gjelder produksjon av skjønnlitteratur. Jeg håper å få flere lesere.
RSS - innlegg