Vis meg bokhylla di, Jenny Jordahl

Vi starter opp igjen med å snoke i bokhyller. I dag er det Jenny Jordahl sin tur. Heldige oss! 

Tekst: Katrine Judit Urke/Foto: Jenny Jordahl

Jenny Jordahl er designer, illustratør og serietegner, kanskje mest kjent for den hysterisk morsomme tegneserien Livet blant dyrene og å ha tegnet noen av de fantastiske bøkene Marta Breen har skrevet. Nå nylig utkom billedboken Samir og den lange reisa som er skrevet av Kristian Fjellanger og illustrert av Jordahl.

Når jeg så på bildene Jordahl sendte meg, ble jeg like opptatt av alle de små tingene hennes som av bøkene. Her er det så mange farger, en riktig deilig bokhylle!

– Som du skriver selv er dette en hylle med både tegneserier, sakprosa, skjønnlitteratur, barnebøker og dataspill – uten system. Jeg ser også en del nips, noen fotoalbum, litt musikk og film, en plante og en ukulele. Et fargerikt innhold med et fargerikt utseende; jeg blir liksom i godt humør av å se på dette! Kan du også gi oss litt pragmatisk info om hylla; hvor er den kjøpt, og hvilket rom står den i? 
– Det er en enkel Billy-bokhylle fra IKEA. Jeg hadde egentlig lyst på en sånn gammel flott bokhylle med masse snirkler og dekor, men jeg ga opp etter et par loppemarkedturer uten hell. Så da ble det Billy. Bokhylla står i stua i praktisk avstand bak sofaen, så jeg kan strekke meg bakover og hente en bok. Hylla inneholder mest tegneserier og bildebøker, som er inspirasjon for meg som serietegner. Jeg pleier å gi bort skjønnlitteratur og sakprosa jeg har lest. Jeg synes gode bøker er fint å gi videre, så de ikke bare blir stående i hylla mi og støve ned. En bok blir jo aldri brukt opp.

– Du har så mange fine små ting! Jeg ser blant annet at du har mange uglefigurer og mange av dem ser helt spesielle ut. Og så ser jeg at du til og med har en snøkule med ugle i! Hvor mange ugler har du og hva er det du liker så godt med dem?
– Jeg har 12 ugler i stua, og noen flere rundt om i leiligheten. Foreldrene mine samler på ugler, så det er en slags familietradisjon. Jeg begynte da jeg flyttet hjemmefra. Jeg kjøper ugler når jeg er på reise, så de er fra ulike steder jeg har vært. Jeg fant ingen ugle da jeg var i Japan, så der kjøpte jeg den rare sorte og litt ugle-lignende figuren bakerst. Noen av dem er også gaver fra venner som har fått med seg at jeg samler. Det er hyggelig.

Ugler er jo innmari kule og rare. De har så mye mimikk og personlighet. Jeg vet ikke helt hva det er – jeg bare foretrekker dem over andre fugler. Bortsett fra maraboustork, min favorittfugl. Men den ser jo så rar ut at ingen lager figurer av den.

Se bilde av maraboustorken nederst i innlegget!

– Øverst ser vi noen dvd-er, litt cd-er og dataspill. De dvd-ene som står med ryggen ut er alle, så vidt jeg kan se, japanske tegnefilmer. Er disse en inspirasjonskilde for deg?
– De fleste av filmene er laget av det japanske animasjonsstudioet Studio Ghibli. Jeg er enormt stor fan! Jeg jobber jo som serietegner og illustratør, så det er kanskje ikke så rart at jeg trekkes mot animasjon. Det ligger tett opptil det jeg jobber med. Det er noe helt spesielt med Studio Ghibli. Filmene er både utrolig vakre estetisk, og historiene er så herlig fantasifulle og uventede. Man blir dratt inn i et univers fullt av naturånder, luftpirater, flyvende slott, drager og hekser. Flere av filmene handler også om samspillet (eller mangelen på det) mellom mennesket og natur. Et tema jeg bryr meg mye om.

– Du skriver at da du skulle kjøpe Lars Myttings Svøm med dem som drukner endte du opp med Carsten Jensens Vi, de druknede. På bildet ser det ut til at ikke bare titlene er like, men bokomslagene er også nesten komisk like. Hva var det som gjorde utslaget for at du kjøpte feil? 

Det var moren min som anbefalte Myttings Svøm med dem som drukner. Hun sa den var «utrolig spennende» og «en skikkelig page-turner – helt umulig å legge fra seg!». Jeg skulle på ferie, og ville ha noe spennende og lett å lese. Men da jeg kom til bokhandelen fikk jeg hjerneteppe. Jeg husket bare omtrentlig hvordan boka så ut, og at den het noe med «drukner». Så det var Carsten Jensens Vi, de druknede som ble med på ferie. Jeg synes det er en ærlig feil. Jeg mener … de er jo nesten HELT IDENTISKE! Carsten Jensens bok er jo litt tyngre lesning enn Lars Myttings. En svær roman om flere generasjoner danske sjømenn. Jeg skjønte ikke at det var feil bok før flere uker senere. Jeg husker jeg hadde en veldig forvirrende samtale med moren min, der vi diskuterte boka, uten å skjønne at vi snakket om to ulike bøker.

Les Litteraturbloggens tidligere innlegg om bokomslag her og her. 
– Det siste bildet du har sendt oss viser favorittboka di, Huset på den skarlagensrøde sletten. Hvordan oppdaga du denne kanskje ikke så veldig kjente boka? Og er utgaven du har en spesiell utgave? 
– Nå virker det nesten som om alt i hylla mi på en eller annen måte henger sammen med foreldrene mine. Men Huset på den skarlagensrøde sletten er det egentlig faren min som eier. Han kjøpte den en gang på loppemarked tror jeg. Prisen står på første side i boka. 30 kroner kostet den på salg, etter å ha blitt satt ned fra 59 kroner. Tenk, en så fin bok for 30 kroner! Boka er skrevet og illustrert av Thore Hansen. Den handler om to troll, som sitter på hver sin side av den skarlagensrøde sletten. Begge er litt annerledes enn andre troll, og begge lurer på om det finnes noen der ute som er maken til dem selv. Det er en kjempefin (og melankolsk og morsom) historie om vennskap og om livet. Jeg tror faktisk ikke boka er mulig å få tak i lenger. Den er fra 1982, og jeg tror den bare er trykket i ett opplag. Men den finnes på noen biblioteker. Så hvis noen skulle være så heldige å komme over den, anbefaler jeg den på det sterkeste.

Til dere som er nysgjerrig på Jordahls favorittfugl, maraboustork: Her er den! Den er altså så rar at ingen lager figurer av den. Foto: David Ellis/flickr.com